Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
26 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
rusle
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
ryte
Betydning og bruk
pusle
,
rasle
Eksempel
noen
ruslet
ute i bislaget
Artikkelside
rusle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
i dialekter
rysje
‘drysse’
Betydning og bruk
gå sakte
Eksempel
rusle
bortover veien
stelle
,
pusle
Eksempel
ha noe å
rusle
med
Artikkelside
pusle
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
arbeide smått
;
sysle
Eksempel
ha litt å
pusle
med
rusle
(
2
II
, 2)
,
tusle
(2)
Eksempel
noen
pusler
ute i gangen
Artikkelside
rangle
3
III
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gå og slenge
;
rusle omkring
;
reke
(
3
III)
,
streife
(1)
Eksempel
kyr som rangler over jordene
feste og
drikke
(
3
III
, 2)
;
gå på fylla
;
ture
(
2
II)
,
svire
Eksempel
de ranglet hele natta
Artikkelside
movere
verb
Vis bøyning
Opphav
latin
Betydning og bruk
(få til å) bevege på seg
;
rusle
Eksempel
movere
bilen
;
movere seg oppover bakken
Artikkelside
lunke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
svensk
lunka
‘løpe langsomt’ og
latin
languere
‘være slapp’
Betydning og bruk
gå langsomt
;
rusle
(
2
II
, 1)
Eksempel
hesten
lunket
av gårde
Artikkelside
lakke
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
om tid: gå
Eksempel
det lakket mot høst
;
ferien lakker mot slutten
gå langsomt
;
rusle
Eksempel
lakke
omkring i byen
Faste uttrykk
lakke og li
gå jevnt framover (mot et visst tidspunkt)
det lakker og lir mot jul
Artikkelside
innetter
preposisjon
Betydning og bruk
langsetter i retning innover
;
innover
Eksempel
båtene stod
innetter
fjorden
;
rusle
innetter
veien
brukt som
adverb
dra
innetter
for å møte dem
Artikkelside
rutle
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
rusle
(
1
I)
Betydning og bruk
rasle
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
rusle
1
I
rusla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
rutle
(
1
I
, 1)
Tyding og bruk
pusle
(
2
II)
,
rasle
Døme
det rusla ute i gangen
Artikkelside
rusle
2
II
rusla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gå seint
Døme
rusle bortetter vegen
stelle
(
2
II)
,
pusle
(
1
I)
Døme
ha noko å rusle med
Artikkelside
rekkje
3
III
,
rekke
4
IV
rekkja, rekka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rekja
Tyding og bruk
strekkje kroppsdel ut (i full lengd)
;
rette
(
2
II
, 2)
Døme
ho
rekkjer
fram handa
;
rekkje
tunge
gje nokon noko med utstrekt arm
Døme
rekk meg fatet!
han rekte flaska til mora
følgje ei rekkje av noko
Døme
rekkje
vegen etter nokon
;
rekkje
tankane attende
gå i
rekkje
(
1
I
, 1)
;
gå seint, rusle
Døme
kyrne rekte heim
Faste uttrykk
rekkje opp
løyse opp strikketøy
eller liknande
ved å dra ut tråden
ho har rekt opp det ho har strikka
Artikkelside
pusle
1
I
,
putle
pusla, putla
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
arbeide smått
;
sysle, stulle
Døme
ha litt å
pusle
med
rusle
(
2
II
, 1)
,
tusle
(
2
II
, 1)
Døme
det puslar ute i gangen
Artikkelside
revle
3
III
revla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
økse borkstrimlar av ved
;
arbeide slurvete
;
rusle av stad
om snø: tine, smelte slik at det blir snøberre flekker på marka
;
om mark, lende: få snøberre flekker
Artikkelside
rangle
3
III
rangla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gå og slenge
;
rusle ikring
;
reke
(
3
III
, 2)
,
streife
(1)
Døme
han rangla gardimellom
feste og
drikke
(
3
III
, 2)
;
gå på fylla
;
ture
(
2
II)
,
svire
Døme
eg var oppe og rangla i heile natt
Artikkelside
movere
movera
verb
Vis bøying
Opphav
latin
Tyding og bruk
(få til å) røre på seg
;
rusle
Døme
movere seg
Artikkelside
mark
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǫrk
‘skog’, opphavleg ‘grense(land)'
,
samanheng
med
mark
(
2
II)
;
jamfør
marg
og
margin
Tyding og bruk
utmark
, oftast med skog
Døme
gå tur i marka
;
dei er i marka og høgg ved
som etterledd i ord som
bymark
jaktmark
villmark
grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande
;
terreng
(1)
Døme
rusle i skog og mark
som etterledd i ord som
grasmark
innmark
lyngmark
dyrka grunn
;
eng
,
jordstykke
Døme
arbeide ute på markene
jordoverflate
;
bakke
(
3
III
, 2)
Døme
sitje på marka
;
det er tele i marka
slagmark
,
felt
(
2
II)
verkefelt
som etterledd i ord som
misjonsmark
Faste uttrykk
føre i marka
leggje fram, framføre
;
argumentere
dei har ført mange argument i marka
i marka
på sjølve staden
;
utandørs
;
i felten
gjere studium i marka
slå av marka
vinne over nokon
upløgd mark
område som ikkje er utforska
på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside
lunke
2
II
lunka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
svensk
lunka
‘springe langsamt’ og
latin
languere
‘vere slapp’
Tyding og bruk
gå seint
;
rusle
(
2
II
, 1)
Døme
hesten lunka av garde
Artikkelside
nuske
nuska
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
nos
;
nose
og
nusle
Tyding og bruk
særleg
om dyr: leite, snuse, kike
Døme
nuske etter noko å ete
samle, plukke
Døme
nuske i hop pengar
gå, arbeide smått, gje seg god tid, pusle
Døme
nuske med noko
;
nuske og arbeide
;
det nuska og regna
ete smått
Døme
nuske i seg
Faste uttrykk
nuske framover
rusle
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100