Bokmålsordboka
movere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å movere | moverer | moverte | har movert | mover! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| movert + substantiv | movert + substantiv | den/det moverte + substantiv | moverte + substantiv | moverende |
Opphav
latinBetydning og bruk
(få til å) bevege på seg;
rusle
Eksempel
- movere bilen;
- movere seg oppover bakken