Bokmålsordboka
lunke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lunke | lunker | lunka | har lunka | lunk! |
| lunket | har lunket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lunka + substantiv | lunka + substantiv | den/det lunka + substantiv | lunka + substantiv | lunkende |
| lunket + substantiv | lunket + substantiv | den/det lunkede + substantiv | lunkede + substantiv | |
| den/det lunkete + substantiv | lunkete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med svensk lunka ‘løpe langsomt’ og latin languere ‘være slapp’Betydning og bruk
gå langsomt;
Eksempel
- hesten lunket av gårde