Bokmålsordboka
rutle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rutle | rutler | rutla | har rutla | rutl!rutle! |
| rutlet | har rutlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rutla + substantiv | rutla + substantiv | den/det rutla + substantiv | rutla + substantiv | rutlende |
| rutlet + substantiv | rutlet + substantiv | den/det rutlede + substantiv | rutlede + substantiv | |
| den/det rutlete + substantiv | rutlete + substantiv | |||