Avansert søk

104 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

ros

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

positiv tilbakemelding på noe en har gjort eller sagt;
skryt, anerkjennelse
Eksempel
  • får en ofte ros, gir en også ofte ros;
  • bli glad for rosen

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Betydning og bruk

  1. drive fram et fartøy til vanns med årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Eksempel
    • ro en båt;
    • ro over fjorden;
    • ro turister over vannet
  2. drive fiske med robåt eller annen fiskebåt
    Eksempel
    • han ror i Stamsund
  3. gjøre bevegelser som ligner på det å ro (4, 1)
    Eksempel
    • endene rodde ute på sundet;
    • en ørn rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg bort fra et ubehagelig tema;
    bortforklare
    Eksempel
    • politikerne rodde for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han likte best å ro fiske med faren
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter en viss innsats
    • bedriften prøver å ro i land avtalen;
    • fotballaget rodde seieren trygt i land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    begynne med noe som en ikke makter;
    gå over streken
    • snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
    • de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
  • ro seg ut av
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
    • de har lenge forsøkt å ro seg ut av problemene

rose 2

verb

Opphav

norrønt hrósa

Betydning og bruk

uttrykke sin tilfredshet over noe som noen har gjort;
Eksempel
  • rose elevene for godt arbeid;
  • jeg kan ikke få rost kollegaene mine nok
  • brukt som adjektiv:
    • rosende omtale

Faste uttrykk

  • rose seg av
    være kry av eller skryte av

uskrømtet, uskrømta

adjektiv

Opphav

av skrømte

Betydning og bruk

uforstilt, oppriktig
Eksempel
  • med uskrømtet glede;
  • gi uskrømtet ros

anerkjennelse

substantiv hankjønn

anerkjenning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av anerkjenne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinne anerkjennelse;
    • arbeidet fortjener anerkjennelse
  2. det å anerkjenne noe;
    forståelse, aksept, samtykke (2
    Eksempel
    • anerkjennelse av norsk tegnspråk som eget språk

påskjønnelse

substantiv hankjønn

påskjønning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun fikk en påskjønnelse av lederen for alt arbeidet hun hadde påtatt seg

ære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hederlig omdømme;
    Eksempel
    • vinne ære;
    • redde sin ære som idrettsnasjon;
    • det står mye heder og ære på spill;
    • bragden gir henne mye ære og berømmelse
  2. tegn på anerkjennelse eller påskjønnelse;
    Eksempel
    • det var en stor ære å få prisen;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • få den tvilsomme æren av å bli utnevnt til syndebukk
  3. følelse av egen aktelse og verdighet;
    Eksempel
    • slummen er til liten ære for byen;
    • gå noens ære for nær;
    • legge sin ære i noe;
    • dø med æren i behold;
    • krenke noens ære;
    • bli tilkjent erstatning for tapt ære
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet;
    • jeg ser på meg selv som en mann av ære
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • jeg lover på min tro og ære
  5. handling eller oppgave (på vegne av eller til ære for noen)
    Eksempel
    • gjøre noen en ære;
    • verten fikk æren av å takke for maten

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
    • gjøre ære på morens ettermæle;
    • da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
  • gå på æren løs
    ramme eller krenke noens ærefølelse
    • fattigdommen går på æren løs
  • ha/få æren for
    være den som bør roses for (noe)
    • hun har mye av æren for suksessen;
    • treneren skal få æren for seieren
  • holde i ære
    vise stor respekt
    • vi holder hans minne høyt i ære
  • på ære og samvittighet
    brukt som høytidelig forsikring
    • jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme
  • til ære for noen
    for å hedre eller hylle noen
    • reise et monument til ære for krigens ofre;
    • opprette en pris til ære for en folkekjær forfatter
  • vise noen den siste ære
    være til stede i noens begravelse
  • ære være
    brukt for å uttrykke stor takk eller heder til noen
    • ære være politikere som klarer å tenke langsiktig;
    • ære være de frivillige som alltid stiller opp

rosverdig

adjektiv

Betydning og bruk

som fortjener ros
Eksempel
  • en rosverdig handling

rosmarin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin, av ros ‘dugg’ og marinus ‘hav-'

Betydning og bruk

velluktende krydder- og legeplante i leppeblomstfamilien;
Rosmarinus officinalis

rosemaling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. dekorativ maling i norsk folkekunst;
    jamfør rosemale (1)
  2. overdreven ros;
    idealisering, skjønnmaling;
    jamfør rosemale (2)
    Eksempel
    • en rosemaling av det norske samfunnet

Nynorskordboka 54 oppslagsord

ros 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

positiv tilbakemelding på noko ein har gjort eller sagt;
lovord, skryt, anerkjenning, vellæte
Døme
  • det er fint å både gje og få ros;
  • han raudna over all rosen

rosen

substantiv hankjønn

ros 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som rose (1

Tyding og bruk

smittsam hudsjukdom med feber og raudt utslett;
erysipelas

rose 3

rosa

verb

Opphav

norrønt hrósa

Tyding og bruk

uttrykkje at ein er svært nøgd med noko som nokon har gjort;
lovprise, låte vel over
Døme
  • rose elevane for flott innsats;
  • eg kan ikkje få rosa venene mine nok
  • brukt som adjektiv:
    • få rosande omtale

Faste uttrykk

  • rose seg av
    vere kry av eller kyte av

rose 4, ròse 4

rosa, ròsa

verb
kløyvd infinitiv: rosa, ròsa

Tyding og bruk

  1. skrubbe (huda), såre litt
  2. flekkje skalet av, skrape risp av fisk

uverdig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er god nok eller verdig til
    Døme
    • eg er uverdig til slik ros;
    • ein uverdig vinnar
  2. av dårlegare standard eller kvalitet enn det som ein kan forvente;
    Døme
    • få ei uverdig behandling;
    • leve eit uverdig liv;
    • leve under uverdige forhold;
    • slike tilhøve er uverdige for landet

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvyrden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt

uskrømta

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje tilgjord;
ekte, ærleg
Døme
  • gje uskrømta ros;
  • vise uskrømta glede

ha/få æra for

Tyding og bruk

vere den som fortener ros for (noko);
Sjå: ære
Døme
  • dei frivillige har all æra for framgangen;
  • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ein så fin barndom

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. heiderleg omdøme;
    Døme
    • vinne ære;
    • trå etter rikdom og ære;
    • det står mykje ære på spel
  2. teikn på vyrdnad eller påskjøning;
    Døme
    • det var ei stor ære å få ei slik utmerking;
    • ha den tvilsame æra av å bli utskjelt;
    • kjenne det som ei ære å bli spurd
  3. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • få erstatning for tapt ære;
    • krenkje æra til nokon;
    • setje æra si inn på noko
  4. Døme
    • ikkje ha ære i livet;
    • eg er ein mann av ære
    • i høgtideleg lovnad:
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. handling eller oppgåve (på vegner av eller til ære for nokon);
    Døme
    • gjere nokon ei ære;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på
    rose eller hylle (nokon)
    • dei gjorde ære på forfattaren under lanseringa
  • gå på æra laus
    ramme eller krenkje ærekjensla til nokon
    • dei dårlege resultata går på æra laus
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ein så fin barndom
  • på ære og samvit
    brukt som høgtideleg lovnad
    • eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg
  • til ære for nokon
    for å heidre eller hylle nokon
    • monumentet er til ære for dei som omkom i ulykka;
    • songen er til ære for deg
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon
  • ære vere
    brukt for å uttrykkje stor takksemd eller heider til nokon
    • ære vere dei som tok kampen for eit meir likestilt samfunn

vellæte

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør læte

Tyding og bruk

rosande omtale;
Døme
  • få mykje vellæte for arbeidet