Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
130 treff
Bokmålsordboka
61
oppslagsord
råsaft
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rå
(
4
IV)
Betydning og bruk
ukokt saft
Eksempel
hun laget råsaft av rips og bringebær
Artikkelside
most
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
latin
mustum
‘ung vin’
Betydning og bruk
ugjæret råsaft av frukt eller bær, for eksempel epler, pærer eller druer
som etterledd i ord som
druemost
eplemost
Artikkelside
nektar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
,
trolig
opprinnelig ‘dødsbeseirer’
Betydning og bruk
gudedrikk i gresk mytologi
sukkerholdig saft i honninggjemmene hos blomster
leskedrikk som inneholder råsaft av frukt eller bær, vann og eventuelt søtning
Artikkelside
saft
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
beslektet
med
save
og
sevje
(
1
I)
Betydning og bruk
væske som fins i planter, bær og frukt
Eksempel
saften
stiger i trærne om våren
;
presse
saften
av en appelsin
som etterledd i ord som
bjørkesaft
bærsaft
melkesaft
saftdrikk
Eksempel
lage
saft
av rips og solbær
;
blande
saft
og vann
;
ta seg et glass
saft
som etterledd i ord som
eplesaft
ripssaft
væske som fins i kroppen til dyr og mennesker
som etterledd i ord som
magesaft
kraft og energi
;
livskraft
(2)
Eksempel
en tale uten
saft
og kraft
;
ha
saft
i frasparkene
;
safta
gikk etter hvert ut av laget
Artikkelside
safte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skille ut
saft
(1)
Eksempel
bærene
saftet
seg mens de lå i spannet
lage
saft
(2)
Eksempel
safte
bær
;
safte
og sylte
Artikkelside
tequila
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
tekiˊla
Betydning og bruk
meksikansk brennevin som lages av saft av
agave
Artikkelside
sorbé
,
sorbe
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
sorbeˊ
Opphav
fra
arabisk
sharāb
‘drikk’
Betydning og bruk
dessert
laget av halvfrossen saft av frukt eller bær
Artikkelside
mugge
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
dansk
mugge
;
svensk
mugg
og
engelsk
mug
Betydning og bruk
vid kanne med nebb og hank
Eksempel
en
mugge
saft
som etterledd i ord som
fløtemugge
melkemugge
brukt i
flertall
om kvinnebryster
Eksempel
ha store mugger
Faste uttrykk
for fulle mugger
av all sin kraft
;
fullt ut
;
for fullt
sette i gang for fulle mugger
Artikkelside
koke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
coquere
,
beslektet
med
kokk
(
1
I)
;
kjøkken
Betydning og bruk
om væske
eller
det som er i væsken: ha slik temperatur at væsken går over til damp
;
være på kokepunktet
Eksempel
vannet
koker
;
suppen bør
kokes
i 15 minutter
;
eggene
koker
;
potetene kokte for lenge
få til å
koke
(
2
II
, 1)
Eksempel
koke
grøt
;
koke poteter
;
kjøttet må
kokes
lage til eller utvinne ved koking
Eksempel
koke saft av blåbær
være i sterk og urolig bevegelse
Eksempel
elva kokte og skummet gjennom gjelet
;
havet
koker
av fisk
være i sterkt opprør
;
jamfør
kokende
(2)
Eksempel
koke
av sinne
;
det kokte i henne
Faste uttrykk
koke bort
gå i oppløsning
;
ikke bli noe av
hele planen kokte bort
;
koke bort i ingenting
koke i hop
finne på, dikte opp
;
koke sammen
koke i hop en historie
koke inn
(få til å) minke i volum ved oppvarming
koke inn sausen
koke ned
redusere, konsentrere
artikkelen må
kokes
ned til fire–fem sider
koke opp
varme opp til kokepunktet
koke opp vann
finne på, dikte opp
koke opp konspirasjonsteorier
koke over
fosse over kanten på kokekar
kakaoen kokte over
miste beherskelsen
det kokte over for ham
koke sammen
finne på, dikte opp
;
koke i hop
koke
sammen en historie
koke ut
utvinne noe ved koking
koke ut kraft av kjøttbein
Artikkelside
grøt
,
graut
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grautr
;
beslektet
med
gryte
Betydning og bruk
matrett av mel
eller
gryn
eller
frukt kokt i melk
eller
vann
Eksempel
koke grøt
;
spise
grøt
hver lørdag
som etterledd i ord som
havregrøt
rømmegrøt
sviskegrøt
tykk, bløt masse
Eksempel
tygge kjeks og saft til en grøt i munnen
Faste uttrykk
gå rundt grøten
ikke gå rett på sak
vi går rundt grøten og får aldri sagt hva vi mener
hissig på grøten
ivrig etter å oppnå noe
;
pågående, motivert
som katten rundt den varme grøten
opptatt av noe som en samtidig frykter
;
ikke rett på sak
Artikkelside
Nynorskordboka
69
oppslagsord
råsaft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
rå
(
5
V)
Tyding og bruk
ukokt saft
Døme
ho laga råsaft av rips og bringebær
Artikkelside
most
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
latin
mustum
‘ung vin’
Tyding og bruk
ugjæra råsaft av frukt
eller
bær, til dømes eple, pærer eller druer
som etterledd i ord som
druemost
eplemost
Artikkelside
nektar
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, truleg opphavleg ‘som vinn over døden’
Tyding og bruk
gudedrikk i gresk mytologi
søt væske som blir skild ut gjennom honningkjertlar i blomstrar
leskedrikk som inneheld råsaft av frukt
eller
bær, vatn og eventuelt søtning
Artikkelside
saft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
samanheng
med
save
(
1
I)
og
sevje
(
1
I)
Tyding og bruk
væske som finst i planter, bær og frukt
Døme
saft og sevje
;
presse safta av ein sitron
som etterledd i ord som
bjørkesaft
fruktsaft
mjølkesaft
saftdrikk
Døme
lage saft av rips og bringebær
;
blande saft og vatn
;
ta seg eit glas saft
som etterledd i ord som
råsaft
solbærsaft
væske som finst i kroppen til dyr og menneske
som etterledd i ord som
magesaft
kraft og energi
;
livskraft
(2)
Døme
ei tale utan saft og kraft
;
ha saft i fråsparka
;
safta gjekk etter kvart ut av laget
Artikkelside
safte
safta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skilje ut
saft
(1)
Døme
bæra safta seg medan dei låg i spannet
lage
saft
(2)
Døme
safte bær
;
safte og sylte
Artikkelside
tequila
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
tekiˊla
Tyding og bruk
meksikansk brennevin som blir laga av saft frå
agave
Artikkelside
sorbé
,
sorbe
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sorbeˊ
Opphav
frå
arabisk
sharāb
‘drikk’
Tyding og bruk
dessert
laga av halvfrosen saft av frukt eller bær
Artikkelside
mugge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
dansk
mugge
;
svensk
mugg
og
engelsk
mug
Tyding og bruk
open kanne med nebb og hank
Døme
ei mugge saft
som etterledd i ord som
fløytemugge
mjølkemugge
brukt i
fleirtal
om kvinnebryst
Døme
ha store mugger
Faste uttrykk
for fulle mugger
av all si kraft
;
fullt ut
;
for fullt
produsere for fulle mugger
Artikkelside
koke
2
II
koka
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
coquere
,
samanheng med
kokk
(
2
II)
;
kjøken
Tyding og bruk
om væske eller det som er i væska: ha slik temperatur at væska går over til damp
;
vere på kokepunktet
Døme
vatnet koker
;
potetene kokte
;
suppa har kokt lenge nok
få til å
koke
(
2
II
, 1)
Døme
koke graut
;
koke poteter
;
koke middag
lage til eller vinne ut ved koking
Døme
koke saft av blåbær
vere i sterk og uroleg rørsle
Døme
havet larmar og koker
;
silda koker ute på fjorden
vere i sterk sinnsrørsle
;
jamfør
kokande
(2)
Døme
det kokte i han
;
koke av sinne
Faste uttrykk
koke bort
gå i oppløysing
;
ikkje bli noko av
saka kokte bort
;
koke bort i ingenting
koke i hop
finne på, dikte opp
;
koke saman
koke i hop ei historie
koke inn
(få til å) minke i volum ved oppvarming
koke inn krafta
koke ned
redusere, konsentrere
det heile kokte ned til eit spørsmål om økonomi
koke opp
varme opp til kokepunktet
koke opp suppa
finne på, dikte opp
koke opp ei historie
koke over
fosse over kanten på kokekar
grauten kokte over
miste fatninga
det kokte over for ho
koke saman
finne på, dikte opp
;
koke i hop
avisa kokte saman ei sak
koke ut
vinne ut noko ved koking
koke ut kraft av kjøtbein
Artikkelside
høve
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿfi
;
jamfør
hov
(
2
II)
Tyding og bruk
(gunstig) tidspunkt
;
omstende
(3)
,
samanheng
(3)
Døme
ved ymse høve
;
nytte høvet
;
eg har peika på det ved fleire høve
tilhøve
(2)
,
forhold
(4)
Døme
høvet mellom dei to
;
blande saft og vatn i høvet 1 : 5
moglegskap
,
sjanse
(
1
I)
Døme
få høve til noko
;
eg skal gjere det ved høve
;
har du høve til å kome?
forbindelse
(1)
,
samanheng
(1)
Døme
i høve 70-årsdagen
;
gjere intervju i høve lanseringa
slumpetreff
,
tilfeldigheit
Døme
det hende på eit høve
Faste uttrykk
i alle høve
i alle måtar
;
i alle fall
;
uansett
eg kjem i alle høve til å ringje i morgon
i høve til
når det gjeld
;
med omsyn til
sett i høve til folketalet
;
i høve til kor langt unna du bur, kjem du ofte på besøk
jamført med
ho er høg i høve til systera si
;
Noreg er lite i høve til India
til høves
som fortent; i rette augneblinken
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100