Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
188 treff

Bokmålsordboka 103 oppslagsord

pynt 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av middelalderlatin puncta ‘spiss’

Betydning og bruk

framspring, ytterste del av odde eller nes;
kant ut mot stup
Artikkelside

pynt 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • være bare til pynt
Artikkelside

pynte

verb

Betydning og bruk

sette pynt (2 på;
ordne, gjøre penere, utsmykke
Eksempel
  • pynte i stua;
  • pynte en kake

Faste uttrykk

  • pynte/sminke bruden
    framstille noe bedre enn det er
    • eieren av skisenteret ser ingen grunn til å pynte bruden for potensielle kjøpere;
    • ledelsen sminket bruden før salget av bedriften
  • pynte opp
    gjøre penere;
    stase opp
    • pynte opp hjemmet med planter
  • pynte på
    glatte over (uheldig utsagn);
    forbedre
    • pynte på rekorden
  • pynte seg
    ta på seg pene klær (og smykker, sminke)
Artikkelside

uro

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. fravær av ro (2, 1);
    Eksempel
    • være i uro;
    • vinden skapte uro på havet
  2. fravær av ro og stillhet;
    Eksempel
    • lage uro i klassen;
    • bli holdt våken av uroen fra gaten
  3. følelse av utilfredshet eller bekymring;
    Eksempel
    • føle en stor uro;
    • følge utviklingen med stigende uro;
    • tanken fylte henne med uro;
    • kjenne en viss uro over framtiden
  4. (politisk) spent situasjon eller forhold;
    Eksempel
    • en tid full av politisk uro;
    • indre uro i landet;
    • landet preges av sosial uro
  5. Eksempel
    • kjenne uro i leggmusklene etter løpet
  6. balansehjul i urverk
  7. opphengt leke eller pynt med deler som holdes i bevegelse (og lager lyd) av luftdrag eller innebygd motor
Artikkelside

cupcake

substantiv hankjønn

Uttale

køpˊkeik

Opphav

av engelsk cup ‘kopp’ og cake ‘kake’

Betydning og bruk

søt kake bakt i porsjonsform, med glasur (2) og pynt på toppen;
jamfør muffins
Eksempel
  • cupcakene var festlig dekorert
Artikkelside

valmuefrø

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

frø fra valmue som blir brukt som smakstilsetning eller pynt på bakverk
Eksempel
  • franskbrød med valmuefrø på skorpa
Artikkelside

possement

substantiv intetkjønn

Uttale

påsemenˊt

Opphav

av italiensk passamano ‘håndarbeid’

Betydning og bruk

border, snorer, dusker og lignende brukt til pynt på møbler, puter, uniformer og lignende
Artikkelside

til stas

Betydning og bruk

til pynt;
Se: stas
Eksempel
  • bruke gullklokke til stas
Artikkelside

påhengt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er hengt på
    Eksempel
    • påhengt pynt
  2. Eksempel
    • filmens happy ending virker påhengt
Artikkelside

tungete, tunget

adjektiv

Betydning og bruk

som er utstyrt med tungeformet pynt
Eksempel
  • tungete ermelinninger
Artikkelside

Nynorskordboka 85 oppslagsord

pynt 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av mellomalderlatin puncta ‘spiss’

Tyding og bruk

framspring, ytste del av odde eller nes;
kant ut mot stup
Artikkelside

pynt 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • vere til pynt
Artikkelside

pynte

pynta

verb

Tyding og bruk

setje pynt (2 på;
ordne, stelle i stand, pryde
Døme
  • pynte i stova;
  • pynte ei kake

Faste uttrykk

  • pynte/sminke brura
    framstille noko så bra som mogleg;
    forskjønne
    • eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal
  • pynte opp
    gjere penare;
    stase opp
    • kjøpe ting til å pynte opp heimen med
  • pynte på
    mildne (ei uheldig utsegn);
    gjere (noko) betre enn det er
    • pynte på rekorden
  • pynte seg
    ta på seg pene klede (og smykke, sminke)
Artikkelside

applikasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aplikasjoˊn

Opphav

frå latin; jamfør applikere og applisere

Tyding og bruk

  1. det å applikere;
    påsying, påfesting
    Døme
    • applikasjon og broderi;
    • drive med applikasjon
  2. tøystykke sydd på eit anna stoff som pynt
    Døme
    • lua har applikasjonar i raudt;
    • applikasjonen kan syast på for hand eller med maskin
  3. det å applisere;
    Døme
    • applikasjon av teorien på eit materiale;
    • eitt verktøy, mange applikasjonar
  4. i IT: programvare, særleg på mobile einingar;
    jamfør app
    Døme
    • last ned dei applikasjonane du vil ha på mobilen din
Artikkelside

uro

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. fråvære av ro (2, 1);
    Døme
    • vere i uro;
    • med vinden kjem uro på havet
  2. skipling av ro og stille;
    Døme
    • det er uro i klassa;
    • høyre uroa frå gata
  3. kjensle av misnøye eller angst;
    Døme
    • ha uro i sjela;
    • kjenne ei stor uro over framtida;
    • hendinga vekte ei uro i henne;
    • tanken fylte han med uro
  4. (politisk) spent situasjon eller tilhøve;
    Døme
    • politisk uro;
    • uroa i massane auka;
    • landet er prega av sosial uro
  5. murring i kropp eller lemer;
    mild verk
    Døme
    • ha ei uro i nakken
  6. balansehjul i urverk
  7. opphengd leike eller pynt med delar som blir haldne i rørsle (og lagar lyd) av luftdrag eller innebygd motor
Artikkelside

valmuefrø

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

frø frå valmue som blir brukt som smakstilsetjing eller pynt på bakverk
Døme
  • franskbrød med valmuefrø på skorpa
Artikkelside

possement

substantiv inkjekjønn

Uttale

påsemenˊt

Opphav

av italiensk passamano ‘handarbeid’

Tyding og bruk

bordar, duskar, frynser, snorer og liknande brukt til pynt på møblar, puter, uniformer og liknande
Artikkelside

til stas

Tyding og bruk

til pynt;
Sjå: stas
Døme
  • bruke slipsnål til stas
Artikkelside

stuss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av stusse (1

Tyding og bruk

  1. lett klipp
    Døme
    • han treng ein stuss
  2. pynt, stas
    Døme
    • kome i sin finaste stuss
  3. oppstyr, ståk;
    jamfør oppstuss
Artikkelside

slips

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg av lågtysk slips; av slippe ‘flik, snipp’

Tyding og bruk

lang tøystrimmel som ein knyter kring halsen under snippane på skjortekragen, og som heng nedover brystet til pynt
Døme
  • bruke skjorte og slips på kontoret
Artikkelside