Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
175 treff
Bokmålsordboka
96
oppslagsord
pynt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
middelalderlatin
puncta
‘spiss’
Betydning og bruk
framspring, ytterste del av odde
eller
nes
;
kant ut mot stup
Artikkelside
pynt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
pryd
,
stas
(1)
Eksempel
være bare til
pynt
som etterledd i ord som
juletrepynt
Artikkelside
pynte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sette
pynt
(
2
II)
på
;
ordne, gjøre penere, utsmykke
Eksempel
pynte
i stua
;
pynte
en kake
Faste uttrykk
pynte bruden
framstille noe så bra som mulig
;
forskjønne
eieren av skisenteret ser ingen grunn til å pynte bruden for potensielle kjøpere
pynte opp
gjøre penere
;
stase opp
pynte opp hjemmet med planter
pynte på
glatte over (uheldig utsagn)
;
forbedre
pynte på rekorden
pynte seg
ta på seg pene klær (og smykker, sminke)
Artikkelside
skipsmodell
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten
modell
(2)
av skip, brukt til pynt
eller lignende
Eksempel
han hadde en skipsmodell på peishylla
type
(
1
I
, 1)
eller utgave av et skip
Eksempel
den nye skipsmodellen skal sjøsettes neste uke
Artikkelside
staffasjefigur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som bare er satt opp som pynt
Artikkelside
staffasje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
staffieren
med
,
fransk
endelse
;
jamfør
staffere
Betydning og bruk
pynt eller utfylling som skal gjøre noe vakrere eller skjule noe
;
forskjønnende ytre ramme
Eksempel
bare tjene som
staffasje
;
fri for staffasje
dekorasjon i form av menneske, dyr, plante eller gjenstander som er satt inn i landskapsmaleri for å gi det liv
;
dekorativ utsmykning
Artikkelside
til stas
Betydning og bruk
til pynt
;
Se:
stas
Artikkelside
på stas
Betydning og bruk
til pynt
;
unyttig, uvirksom
;
Se:
stas
Eksempel
finstua stod mest på stas
;
han gikk på stas hjemme i ferien
Artikkelside
krot
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
krote
Betydning og bruk
pynt av malte eller broderte figurer eller snirkler
uleselig skrift
;
rabbel
Eksempel
noe uforståelig
krot
Artikkelside
stas
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
prakt
,
pryd
;
pynt
(
2
II)
Eksempel
være kledd i sin fineste
stas
fest og moro
;
glede
Eksempel
barna synes det er
stas
med jula
;
det ble stor
stas
da de traff hverandre igjen
Faste uttrykk
gjøre stas på noen
vise noen stor oppmerksomhet
;
hylle noen
hele stasen
alt sammen
de vil selge hele stasen
på stas
til pynt
;
unyttig, uvirksom
finstua stod mest på stas
;
han gikk på stas hjemme i ferien
til stas
til pynt
Artikkelside
Nynorskordboka
79
oppslagsord
pynt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
mellomalderlatin
puncta
‘spiss’
Tyding og bruk
framspring, ytste del av odde
eller
nes
;
kant ut mot stup
Artikkelside
pynt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
pryd
,
stas
(1)
Døme
vere til pynt
som etterledd i ord som
juletrepynt
Artikkelside
pynte
pynta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
setje
pynt
(
2
II)
på
;
ordne, stelle i stand, pryde
Døme
pynte i stova
;
pynte ei kake
Faste uttrykk
pynte brura
framstille noko så bra som mogleg
;
forskjønne
eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal
pynte opp
gjere penare
;
stase opp
kjøpe ting til å pynte opp heimen med
pynte på
mildne (ei uheldig utsegn)
;
gjere (noko) betre enn det er
pynte på rekorden
pynte seg
ta på seg pene klede (og smykke, sminke)
Artikkelside
skipsmodell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten
modell
(2)
av skip, brukt til pynt
og liknande
Døme
på peishylla stod flasker med skipsmodellar
type
(
1
I
, 1)
eller utgåve av eit skip
Døme
testing av den nye skipsmodellen
Artikkelside
slør
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
sloier
Tyding og bruk
meir eller mindre gjennomsiktig stoff til å dekkje heile eller delar av hovudet med
;
brukt som pynt, symbol
eller
vern
Døme
hatt med slør
;
brura hadde langt, kvitt slør
;
ansiktsdekkjande slør
;
bruke slør til å verne seg mot bistikk
lag av dis eller røyk
;
lett skodde
Døme
røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen
i
overført tyding
: noko som hindrar klarleik
Døme
eit slør av teiing
;
det ligg eit slør over saka
Faste uttrykk
lette på sløret
røpe løyndom
;
avsløre noko
ta sløret
bli nonne
Artikkelside
sløyfe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
knute på band, lisse
eller liknande
med to lykkjer og to lause endar, nytta til pynt eller når ein knyter skolisser, gaveband eller anna
Døme
knyte sløyfer
;
ha sløyfe i håret
;
ha svart dress med kvit skjorte og sløyfe i halsen
;
hesten fekk kvit sløyfe på sjået
som etterledd i ord som
hårsløyfe
silkesløyfe
tversoversløyfe
bogeforma rørsle, bane eller linje som minner om lykkjene i ei
sløyfe
(
1
I
, 1)
Døme
løypene gjekk i sløyfer
;
kablane ligg i sløyfer i golvet
lykkjeforma tog- eller trikkeskjene som lèt tog eller trikk vende
som etterledd i ord som
trikkesløyfe
stadig gjentaking av film- eller lydklipp
Døme
spele opptaket i sløyfe
tynn list,
til dømes
under lektene på tak med takstein
Artikkelside
staffasjefigur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som er sett opp som pynt
Artikkelside
staffasje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
staffieren
med fransk ending
;
jamfør
staffere
Tyding og bruk
pynt eller utfylling som skal gjere noko vakrare eller skjule noko
Døme
fri for staffasje
;
utsegnene hans er bare staffasje
dekorasjon i form av menneske, dyr, planter eller gjenstandar som er sett inn i landskapsmåleri for å gje det liv
;
dekorativ utsmykking
Artikkelside
stas
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
prakt
,
pryd
;
pynt
(
2
II)
Døme
vere kledd i sin finaste stas
fest og moro
;
glede
Døme
barna synest det er stor stas med jula
;
det vart stor stas da dei trefte kvarandre att
Faste uttrykk
gjere stas på nokon
hylle nokon
heile stasen
alt saman
vi stua heile stasen inn i bua
på stas
til pynt
;
unyttig, uverksam
pianoet i stova stod berre til stas
;
ho sat på stas dagen lang
til stas
til pynt
Artikkelside
pute
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fylt
eller
stoppa pose av tøy
eller
skinn til å kvile hovudet mot eller til å ha til pynt
Døme
leggje hovudet på ei pute
;
søkket i puta
;
ei seng med dyner og puter
;
dei broderte putene
som etterledd i ord som
hovudpute
sofapute
stoppa gjenstad til bruk i handarbeid
som etterledd i ord som
kniplepute
nålepute
noko som skal ta av for støyt, trykk
eller liknande
som etterledd i ord som
kollisjonspute
Faste uttrykk
sy puter under armane på nokon
gjere det for lettvint for nokon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100