Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
51 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

pleier

substantiv hankjønn

Opphav

av pleie (2

Betydning og bruk

person som passer og steller pleietrengende
Artikkelside

pleie 2

verb

Opphav

norrønt plega, gjennom dansk pleje; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. passe og stelle et sykt eller svakt menneske eller dyr
    Eksempel
    • pleie den syke;
    • han pleide den gamle moren sin
  2. stelle (en del av) kroppen så den holdes ren og sunn
    Eksempel
    • pleie kroppen sin;
    • hun pleier neglene regelmessig
  3. holde noe i god stand
    Eksempel
    • hun pleide bilen med voks;
    • pleie kulturlandskapet
  4. holde ved like;
    Eksempel
    • de pleier kontakt med venner;
    • ha tid til å pleie sine interesser
Artikkelside

pleie 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som pleie (2

Betydning og bruk

ha for vane;
Eksempel
  • hun pleier å gjøre det på denne måten;
  • før pleide far å ta opp filmer på kassett;
  • i mesterskap har Brasil pleid å være best;
  • alle har sitt, som jeg pleier å si
Artikkelside

pleie 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av pleie (2

Betydning og bruk

  1. det å pleie et sykt eller svakt menneske eller dyr
    Eksempel
    • pasienten fikk god pleie;
    • rusavhengige som trenger pleie
  2. det å holde (en del av) kroppen ren og sunn
    Eksempel
    • bruke mye tid og penger på personlig pleie
  3. det å holde noe i god stand
    Eksempel
    • bønder som driver god pleie av kulturlandskapet;
    • blomster trenger pleie og stell

Faste uttrykk

  • i pleie
    innlosjert med pass og tilsyn
Artikkelside

tilbøyelig

adjektiv

Opphav

fra dansk; kanskje etter tysk geneigt

Betydning og bruk

  1. som pleier eller er disponert for å gjøre noe bestemt
    Eksempel
    • hun er tilbøyelig til å kjøre for fort;
    • han har alltid vært tilbøyelig til å overdrive
  2. være stemt for;
    helle i retning av
    Eksempel
    • jeg er tilbøyelig til å gi meg;
    • jeg er tilbøyelig til å tro at du har rett
Artikkelside

uværsfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. fugl som varsler uvær
  2. person som pleier eller liker å være ute i uvær
    Eksempel
    • tre uværsfugler som liker å seile på sjøen i all slags vær
Artikkelside

uværskråke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kråke som varsler uvær;
  2. person som pleier eller liker å være ute i uvær;
Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Eksempel
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass;
    • bussene er fullere enn de pleier
  2. fullstending, komplett, hel, uavgrenset
    Eksempel
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Eksempel
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    3. beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside

sin vane tro

Betydning og bruk

i samsvar med det en pleier å gjøre;
Se: vane
Eksempel
  • sin vane tro kom han for sent til bussen
Artikkelside

vane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vani

Betydning og bruk

  1. atferd eller handlemåte som er gjentatt så mange ganger at den er blitt mer eller mindre automatisert og ubevisst;
    jamfør uvane
    Eksempel
    • en dårlig vane;
    • jeg begynner å kjenne vanene dine;
    • jeg gjorde det av gammel vane;
    • de har lagt seg til fine vaner;
    • de har en del inngrodde vaner;
    • jeg er kommet ut av vanen med å stå opp tidlig

Faste uttrykk

  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • ha for vane
    pleie;
    bruke
    • de har for vane å spise taco på fredagen
  • sin vane tro
    i samsvar med det en pleier å gjøre
    • sin vane tro kom han for sent til bussen
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

pleie 2

pleia

verb

Opphav

norrønt plega, gjennom dansk pleje; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. passe og stelle eit sjukt eller svakt menneske eller dyr
    Døme
    • pleie dei sjuke;
    • pårørande som pleier sine næraste
  2. stelle (ein del av) kroppen så han held seg rein og sunn
    Døme
    • ein krem som pleier huda
  3. halde noko i god stand
    Døme
    • han pleidde bilen med voks;
    • pleie kulturlandskapet
  4. halde ved like;
    Døme
    • pleie den personlege kontakten med kundane;
    • ta seg tid til å pleie interessene sine
Artikkelside

pleie 3

pleia

verb

Tyding og bruk

ha for vane;
Døme
  • dei pleidde å reise på ferie saman;
  • eg pleier ikkje bry meg så mykje om pengar;
  • ho har pleidd å røyste borgarleg;
  • som eg pleier å seie, ein kan ikkje lite på lagnaden
Artikkelside

pleie 1

substantiv hokjønn

Opphav

av pleie (2

Tyding og bruk

  1. det å passe og pleie eit sjukt eller svakt menneske eller dyr
    Døme
    • pleie av trafikkskadde;
    • eldre som treng pleie
  2. det å halde (ein del av) kroppen rein og sunn
    Døme
    • kjøpe produkt til personleg pleie
  3. det å halde noko i god stand
    Døme
    • pleie av kulturlandskap;
    • pengar som skal nyttast til pleie av elvar og fiskevatn

Faste uttrykk

  • i pleie
    innlosjert med pass og tilsyn
Artikkelside

smedfinger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grov finger hos person som toler å ta på eller halde i varme gjenstandar utan å få vondt
Døme
  • han pleier å sløkkje talglys med smedfingrane sine
Artikkelside

tilbøyeleg

adjektiv

Opphav

frå dansk, kanskje etter tysk geneigt

Tyding og bruk

  1. som pleier eller er disponert for å gjere noko bestemd
    Døme
    • ho er tilbøyeleg til å køyre for fort;
    • han har alltid vore tilbøyeleg til å overdrive
  2. freista til;
    halle i retning av
    Døme
    • eg er tilbøyeleg til å gje meg;
    • eg er tilbøyeleg til å tru at du har rett
Artikkelside

sin vane tru

Tyding og bruk

i samsvar med det ein pleier å gjere;
Sjå: vane
Døme
  • sin vane tru kom ho for seint til timen
Artikkelside

vane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vani; av van (3

Tyding og bruk

  1. framferd eller handlemåte som er gjenteken så mange gonger at han er vorten meir eller mindre automatisert og umedviten;
    jamfør uvane
    Døme
    • ein god vane;
    • han kjenner vanane til kollegaene;
    • ho låste døra av gammal vane;
    • dei har fått dyre vanar;
    • eg har ein del inngrodde vanar;
    • i ferien kom eg ut av vanen med å trene om morgonen

Faste uttrykk

  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • ha for vane
    pleie;
    bruke
    • tenåringen har for vane å sove lenge i helgene
  • sin vane tru
    i samsvar med det ein pleier å gjere
    • sin vane tru kom ho for seint til timen
Artikkelside

søvngjengar, svevngjengar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -gjengar

Tyding og bruk

  1. person som går eller pleier å gå i søvne;
    Døme
    • dei fleste søvngjengarar er barn
  2. i overført tyding: person som ter seg på ein sløv, umedviten måte
    Døme
    • dei er politiske søvngjengarar
Artikkelside

sløsaktig

adjektiv

Tyding og bruk

som pleier å sløse;
Artikkelside

lygnaktig, løgnaktig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som lyg eller pleier lyge;
    Døme
    • eit lygnaktig menneske
  2. som ikkje er sann;
    Døme
    • lygnaktige skuldingar
Artikkelside