Nynorskordboka
tilbøyeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| tilbøyeleg | tilbøyeleg | tilbøyelege | tilbøyelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| tilbøyelegare | tilbøyelegast | tilbøyelegaste |
Opphav
frå dansk, kanskje etter tysk geneigtTyding og bruk
- som pleier eller er disponert for å gjere noko bestemd
Døme
- ho er tilbøyeleg til å køyre for fort;
- han har alltid vore tilbøyeleg til å overdrive
- freista til;halle i retning av
Døme
- eg er tilbøyeleg til å gje meg;
- eg er tilbøyeleg til å tru at du har rett