Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
40 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

oppstilt

adjektiv

Opphav

av stille (4

Betydning og bruk

  1. som er eller har stilt opp
    Eksempel
    • soldatene stod oppstilt på geledd
  2. om fele: som har basstreng som er stemt i a (i stedet for g);
    jamfør nedstilt
    Eksempel
    • spille en slått på oppstilt bass
Artikkelside

post 4

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av middelalderlatin posta, egentlig ‘sted der posthester står oppstilt’

Betydning og bruk

  1. sted som tar imot, leverer ut og sender brev, pakker og lignende;
    Eksempel
    • gå på posten med et brev;
    • arbeide i Posten;
    • hente en pakke på posten
  2. institusjon som utvikler og utfører posttjenester;
    Eksempel
    • arbeide i posten
  3. samling brev, aviser, pakker eller lignende sendt gjennom et postverk
    Eksempel
    • hente posten;
    • få et brev i posten;
    • stanse posten når en reiser på ferie
Artikkelside

æreskompani

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(oppstilt) kompani (2) til ære for noen, særlig prominent gjest;
Eksempel
  • kongen inspiserte et æreskompani
Artikkelside

æresgarde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(oppstilt) garde (1, 1) som er til stede som æresfølge, særlig for prominente gjester
Eksempel
  • den greske presidenten ble ønsket velkommen av en æresgarde
Artikkelside

synopsis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘overblikk’; jamfør syn-

Betydning og bruk

  1. sammendrag (1) av innholdet i en bok, en film eller lignende
  2. tekstutgave der flere varianter av samme tekst, eller tekster som ligner hverandre, er oppstilt i prarallelle spalter, for eksempel en utgave av de tre første evangeliene;
    jamfør synoptiker
Artikkelside

gjøre honnør

Betydning og bruk

om militæravdeling: stå oppstilt til parade og presentere gevær;
om enkeltperson: føre hånden til lua;
Artikkelside

rekke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med rekke (4

Betydning og bruk

  1. ordnet gruppe av like eller lignende enheter;
    Eksempel
    • stå oppstilt på rekke;
    • rekker med soldater;
    • et pustehull i rekken av hverdager;
    • de må granske den lange rekken av skandaler
  2. i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som omfatter flere klasser (1
    Eksempel
    • virveldyrenes rekke
  3. i matematikk: tallrekke med et bestemt forhold mellom leddene

Faste uttrykk

  • aritmetisk rekke
    tallrekke der differansen mellom to ledd som følger etter hverandre, alltid er den samme, for eksempel 3, 6, 9, 12;
    til forskjell fra geometrisk rekke
  • en rekke
    mange;
    en hel del
    • komme med en rekke innvendinger
  • geometrisk rekke
    tallrekke der kvotienten mellom hvert ledd og det foregående er konstant, for eksempel 3, 6, 12, 24;
    til forskjell fra aritmetisk rekke
  • i første rekke
    først og fremst
  • i/på rekke og rad
    etter eller ved siden av hverandre
    • målene kom på rekke og rad i kampen;
    • bussene står i rad og rekke
  • komme i andre rekke
    ikke være like viktig som noe annet
Artikkelside

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin ordo

Betydning og bruk

  1. rekkefølge, plassering
    Eksempel
    • navnene står i alfabetisk orden
  2. regelbundet tilstand;
    system
    Eksempel
    • ha god orden i sakene sine;
    • etter naturens orden dør de gamle før de unge
  3. Eksempel
    • opprettholde ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismer, underordnet klasse (1, 2) og overordnet familie (3)
    Eksempel
    • en orden omfatter vanligvis flere familier
  5. sammenslutning som følger bestemte regler
  6. utmerkelsestegn, dekorasjon
    Eksempel
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skyld
    for at noe skal gå riktig for seg
    • for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
  • gå i orden
    bli ordnet
    • saken gikk i orden
  • i orden
    1. i stand
      • bilen er i orden igjen
    2. greit, ok
      • det var helt i orden at vi fikk være til stede
  • i skjønneste orden
    helt upåklagelig
    • det meste er i skjønneste orden;
    • alt var i sin skjønneste orden;
    • alt ble holdt i den skjønneste orden
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
    • problemene kom i tur og orden
  • sluttet orden
    bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • bataljonen marsjerte i sluttet orden
  • spredt orden
    med større avstand til andre soldater
    • de rykker fram i spredt orden
Artikkelside

honnør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin honor ‘ære’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fortjene honnør for sin innsats
  2. militær hilsen, særlig rettet mot overordnet eller kongelig person
    Eksempel
    • bli begravet med militær honnør
  3. Eksempel
    • en honnør, takk!
  4. i bridge: hvert av de fem høyeste kortene i hver farge

Faste uttrykk

  • gjøre honnør
    om militæravdeling: stå oppstilt til parade og presentere gevær;
    om enkeltperson: føre hånden til lua
Artikkelside

slagorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: måte en hær er oppstilt på når den skal i slag (1, 6)
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

oppstilt 1

adjektiv

Opphav

av opp og stille (4

Tyding og bruk

om fele: som har basstreng som er stemd i a (mot vanleg i g);
jamfør nedstilt
Døme
  • spele ein slått på oppstilt bass
Artikkelside

oppstilt 2

adjektiv

Opphav

av opp og stille (5

Tyding og bruk

som er eller har stilt opp
Døme
  • soldatane stod oppstilte på geledd
Artikkelside

æreskompani

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(oppstilt) kompani (2) til ære for nokon, særleg prominente gjester;
Døme
  • danne æreskompani for dronninga
Artikkelside

æresgarde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(oppstilt) garde (1, 1) som er til stades for å ære nokon, særleg prominente gjester
Døme
  • den belgiske kongen vart teken imot av ein æresgarde
Artikkelside

rekkje 1, rekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med rekkje (3

Tyding og bruk

  1. ordna gruppe av like eller liknande einingar;
    Døme
    • stå oppstilt på rekkje;
    • lange rekkjer med bilar;
    • oppgåva føydde seg inn i rekkja av utfordringar
  2. i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som femner om fleire klasser (1
    Døme
    • virveldyr og leddyr er ulike rekkjer
  3. i matematikk: talrekkje med visse storleiksskilnader mellom ledda

Faste uttrykk

  • aritmetisk rekkje
    talrekkje der differansen mellom to ledd som følgjer etter kvarandre, alltid er den same, til dømes 3, 6, 9, 12;
    til skilnad frå geometrisk rekkje
  • ei rekkje
    mange;
    ein heil del
    • kome med ei rekkje innvendingar
  • geometrisk rekkje
    talrekkje der kvotienten mellom kvart ledd og leddet føreåt er konstant, til dømes 3, 6, 12, 24;
    til skilnad frå aritmetisk rekkje
  • i første rekkje
    først og fremst
  • i/på rekkje og rad
    etter eller ved sida av kvarandre
    • elevane sit på rekkje og rad;
    • nye prosjekt kom i rad og rekkje
  • kome i andre rekkje
    ikkje vere like viktig som noko anna
Artikkelside

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    1. i stand
      • bilen er i orden
    2. greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden
Artikkelside

oppstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stille (5, 1) opp
    Døme
    • først var det oppstilling utanfor
  2. noko som er oppstilt
    Døme
    • ei imponerande oppstilling av veteranbilar
  3. måte noko er stilt opp på;
    Døme
    • ei alfabetisk oppstilling;
    • turnarar i stram oppstilling

Faste uttrykk

  • ta oppstilling
    stille seg opp (for å sjå eller vente på noko)
    • både politi og ambulanse har teke oppstilling rundt konsertområdet
Artikkelside

honnør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin honor ‘ære’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det skal du ha honnør for
  2. militær helsing, særleg retta mot overodna eller kongeleg person
    Døme
    • bli gravlagd med militær honnør
  3. Døme
    • to vaksne, to barn og ein honnør, takk!
  4. i bridge: kvart av dei fem høgaste korta i kvar farge

Faste uttrykk

  • gjere honnør
    om militæravdeling: stå oppstilt til parade og presentere gevær;
    om einskildperson: føre handa til lua
Artikkelside

svinefylking

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt svínfylking

Tyding og bruk

om norrøne forhold: fylking (1) oppstilt som ein kile
Artikkelside

slagorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: måte ein hær var oppstilt føre eit slag (1, 6)
Artikkelside