Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6072 treff

Bokmålsordboka 2860 oppslagsord

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • gå opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • gå opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • gå opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    1. fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    2. fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    1. i rett, oppreist stilling
    2. urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside

ungfole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ung hest
    Eksempel
    • ale opp ungfoler
  2. i overført betydning: ung gut
    Eksempel
    • han er ikke noen ungfole lenger;
    • han er ivrig som en ungfole
Artikkelside

muskelspenning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. smerte eller ubehag som følge av ubevisst eller ukontrollert sammentrekning av muskler
    Eksempel
    • massasjen hjelper med å løse opp muskelspenninger;
    • stress kan ofte føre til muskelspenning
  2. sammentrekning av muskulatur
    Eksempel
    • lillehjernen styrer blant annet muskelspenning og balanseevne
Artikkelside

tredjegir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gir (1, 1) nummer tre på bil, sykkel eller lignende
Eksempel
  • gire opp til tredjegir
Artikkelside

taleregistrator

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

instrument i fly som tar opp og lagrer all lyd i cockpiten under en flygning
Eksempel
  • havarikommisjonen skal granske ferdsskriveren og taleregistratoren etter flyulykken
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. som har tetnet;
    Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett
Artikkelside

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’

Betydning og bruk

  1. fylt av glede;
    munter, tilfreds, lykkelig
    Eksempel
    • glade barnestemmer;
    • være glad og fornøyd;
    • bli glad for noe;
    • gjøre noen glad;
    • ikke få en glad dag mer;
    • jeg har aldri vært gladere;
    • dette er dagens gladeste budskap
  2. som kvikker opp
    Eksempel
    • huset er pusset opp i glade farger

Faste uttrykk

  • det glade vanvidd
    noe som er fullstendig ufornuftig
  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person
  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være glad i
    sette pris på, holde av
    • de var glad i hverandre
  • være glad til
    være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Artikkelside

tørrsprit

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

alkohol eller annen brennbar væske i fast form
Eksempel
  • fyre opp primusen med tørrsprit
Artikkelside

tørrhoste 2

verb

Betydning og bruk

hoste (2, 1) uten å få løst opp slimet i brystet
Eksempel
  • han tørrhostet i begynnelsen av forkjølelsen
Artikkelside

woke

adjektiv

Uttale

våok

Opphav

fra engelsk, av wake ‘våkne opp’

Betydning og bruk

som er preget av høy bevissthet om sosial urettferdighet, rasisme eller lignende, ofte brukt kritisk om motdebattant;
Eksempel
  • en woke politiker;
  • woke ungdommer;
  • bli beskyldt for å være altfor woke
Artikkelside

Nynorskordboka 3212 oppslagsord

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    1. att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    2. frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    1. i rak, oppreist stilling
    2. stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne
Artikkelside

bykse

byksa

verb

Opphav

norrønt byxa sér ‘hoppe’, truleg gjennom lågtysk; frå mellomhøgtysk bückezen ‘hoppe som ein bukk’

Tyding og bruk

gjere eit byks;
springe, hoppe
Døme
  • bykse ut gjennom døra;
  • bykse over bekken;
  • bykse til sides;
  • ho bykste opp trappa
Artikkelside

ese

esa

verb

Opphav

samanheng med ase (1; gjære (1 og jest

Tyding og bruk

  1. syde, bruse
    Døme
    • ølet eser;
    • mjølka eser;
    • deigen eser
  2. i overført tyding: svelle opp, bli større
    Døme
    • eit problem som stadig eser i storleik og omfang
  3. vere i rørsle eller uro;
    Døme
    • det eser i folket

Faste uttrykk

  • ese opp
    bli større, fyldigare eller tjukkare;
    vekse (1)
    • musklane i armane este opp under T-skjorta
  • ese seg opp
    bruse opp i sinne
  • ese ut
    bli større, fyldigare eller tjukkare;
    vekse (1)
    • administrasjonen har est ut;
    • stjerna vil ese ut til 100 gonger dagens storleik, før ho sloknar
Artikkelside

ase 2

asa

verb
kløyvd infinitiv: asa

Opphav

truleg innverknad frå lågtysk asen ‘gjere sulkete arbeid’ og forelda asne ‘slite’; same opphav som ase (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • mase og ase
  2. Døme
    • ase seg opp;
    • ase seg ut
Artikkelside

ase 1

asa

verb
kløyvd infinitiv: asa

Opphav

samanheng med jest

Tyding og bruk

bruse opp, gjære;
ese, svelle (opp, ut);
Døme
  • deigen stod og os i bakstetrauet
Artikkelside

ungfole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ung hest
    Døme
    • ale opp ungfoler
  2. i overført tyding: ung gut
    Døme
    • han er ikkje nokon ungfole lenger;
    • han sprang oppover åsen som ein ungfole
Artikkelside

handymann

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk handyman ‘nevenyttig mann’

Tyding og bruk

nevenyttig person;
jamfør handy
Døme
  • han er ikkje noko særleg til handymann;
  • handymannen pussa opp kjøkenet eigenhendig
Artikkelside

femtegir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gir (1, 1) nummer fem på bil, sykkel eller liknande
Døme
  • gire opp til femtegir
Artikkelside

talesyntese

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør syntese

Tyding og bruk

kunstig tale som blir skapt av ein datamaskin eller liknande
Døme
  • lage programvare for talesyntese;
  • innhaldet på nettstaden kan bli lese opp med talesyntese
Artikkelside

taleregistrator

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

instrument i fly som tek opp og lagrar all lyd i cockpiten under ei flyging
Døme
  • havarikommisjonen skal granske ferdsskrivaren og taleregistratoren etter flyulykka
Artikkelside