Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5859 treff

Bokmålsordboka 2747 oppslagsord

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • gå opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • gå opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • gå opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    • fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    • i rett, oppreist stilling
    • urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside

spøke

verb

Opphav

fra lavtysk; av spøk

Betydning og bruk

  1. opptre som spøkelse;
    gå igjen;
    Eksempel
    • det spøker der i huset;
    • den døde spøker der om nettene
  2. være til stede;
    dukke opp
    Eksempel
    • noe spøker i tankene
  3. drive med spøk;
    ikke mene alvor;
    skjemte, fjase, tulle
    Eksempel
    • de spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikke til å spøke med
    ikke god å komme ut for
  • spøke for
    være fare for;
    se stygt ut
    • det begynner å spøke for kornhøsten i år
Artikkelside

språkøre

substantiv intetkjønn

Opphav

av øre (3

Betydning og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Eksempel
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp barns språkøre
  2. evne til å lære og kjenne igjen fremmede språk og dialekter
    Eksempel
    • innlæreren har et godt språkøre
Artikkelside

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    Eksempel
    • springe om kapp;
    • springe etter noen;
    • springe opp bakkene;
    • han springer fra de andre
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette, fyke
    Eksempel
    • springe ut av bilen;
    • springe over noe;
    • prisene sprang i været;
    • øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
    • døra sprang opp
  3. brukt som adjektiv: usammenhengende
    Eksempel
    • et springende foredrag
  4. åpne seg, folde seg ut
    Eksempel
    • springe ut i full blomst
  5. eksplodere, sprekke
    Eksempel
    • brua sprang i lufta;
    • båten sprang lekk;
    • et blodkar har sprunget

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
    • det springende punkt i saken er penger
  • la bomben springe
    avsløre en sensasjonell nyhet
    • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • hvitveisen springer fram om våren
  • springe i lufta
    eksplodere
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • springe skoene av seg
    skynde seg
  • springe ut av
    ha sitt grunnlag i
    • mye av kriminaliteten springer ut av nød
Artikkelside

spretthopp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. lite skihopp med dump som gir stor sprett
    Eksempel
    • noen har laget et spretthopp i bakken
  2. hopp (1, 1) rett opp uten tilfart
    Eksempel
    • de tok ti spretthopp som oppvarming
Artikkelside

sprette 1

verb

Opphav

norrønt spretta

Betydning og bruk

  1. gjøre en hurtig, brå bevegelse;
    hoppe, fare, fyke;
    Eksempel
    • sprette fram på gulvet;
    • fisken spretter;
    • knappene spratt ut av jakka;
    • det var så vondt at tårene spratt
  2. springe ut;
    spire;
    Eksempel
    • løvet har sprettet ut
  3. stå opp;
    Eksempel
    • sola spretter
Artikkelside

sprett 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hurtig bevegelse opp, ned eller til siden;
    Eksempel
    • det går i hopp og sprett
  2. det at løvet spretter;
    jamfør løvsprett
    Eksempel
    • bjørka stod i sprett
Artikkelside

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, opprinnelig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

  1. få til å eksplodere eller springe i stykker
    Eksempel
    • de sprengte en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • vi sprenger ut en tunnel;
    • naboen har sprengt vekk fjell
  2. bryte (opp)
    Eksempel
    • sprenge en låst dør;
    • han sprenger lenkene
  3. Eksempel
    • koalisjonen ble sprengt
  4. ødelegge ved overanstrengelse
    Eksempel
    • hun ønsker ikke å sprenge stemmen når hun synger
  5. overskride, overbelaste
    Eksempel
    • sprenge et budsjett;
    • alle hoteller er sprengt
  6. presse, trenge
    Eksempel
    • sprenge seg forbi;
    • gråten sprengte i brystet
  7. ri eller kjøre fort
    Eksempel
    • hun kaster seg på hesten og sprenger i vei
  8. salte;
    Eksempel
    • sprenge fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengt torsk
  9. brukt som etterledd i sammensetninger: som har et stenk av

Faste uttrykk

  • sprenge seg
    overanstrenge seg
    • han akter ikke å sprenge seg ved å sykle i høyt tempo
Artikkelside

sprekke

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Betydning og bruk

  1. få sprekker;
    revne, briste
    Eksempel
    • glasset sprakk;
    • muren sprakk opp på flere steder;
    • skia hadde sprukket
    • brukt som adjektiv:
      • en sprukket leppe;
      • de sprukne rørene
  2. i overført betydning: overskride en grense
    Eksempel
    • spise til en nesten sprekker;
    • holde på å sprekke av nysgjerrighet;
    • stemmen sprakk
  3. bli splittet
    Eksempel
    • etter 100 kilometer sprakk hovedfeltet i to
  4. tilstå under press
    Eksempel
    • den mistenkte sprakk under forhøret
  5. brått gå tom for krefter eller mislykkes
    Eksempel
    • han sprakk totalt på 5000 m;
    • en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i lagspill
    • endelig sprakk nullen
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunsterisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

Nynorskordboka 3112 oppslagsord

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    • i rak, oppreist stilling
    • stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne
Artikkelside

spøkje, spøke

spøkja, spøka

verb

Opphav

frå lågtysk; av spøk

Tyding og bruk

  1. syne seg som spøkjelse;
    gå att;
    Døme
    • det spøkjer der i huset;
    • den døde spøkjer der om nettene
  2. vere til stades;
    dukke opp
    Døme
    • noko spøkjer i tankane
  3. drive med spøk;
    ikkje meine alvor;
    fjase, skjemte, tulle
    Døme
    • dei spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikkje til å spøkje med
    ikkje god å kome ut for
  • spøkje for
    vere fare for;
    sjå stygt ut
    • det spøkjer for kornhausten
Artikkelside

språkøyre, språkøyra

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Døme
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp språkøyret hos barn
  2. evne til å lære og kjenne att framande språk og dialekter
    Døme
    • innlæraren har eit godt språkøyre
Artikkelside

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter nokon;
    • springe frå nokon;
    • dei spring om kapp
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette, fyke
    Døme
    • springe ut av bilen;
    • springe over noko;
    • prisane sprang i vêret;
    • døra sprang opp
  3. brukt som adjektiv: usamanhengande
    Døme
    • eit springande foredrag
  4. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • springe ut i fullt flor;
    • rosa har sprunge
  5. eksplodere, sprekke
    Døme
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta;
    • ei blodåre har sprunge

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
    • det springande punktet i saka er pengar
  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • fjell som spring fram i landskapet
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
  • springe i lufta
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
    • terrorisme spring ut av politiske konfliktar
Artikkelside

spretthopp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. lite skihopp med dump som gjev stor sprett
    Døme
    • nokon har laga eit spretthopp i bakken
  2. hopp (1, 1) rett opp utan tilfart
    Døme
    • dei tok ti spretthopp som oppvarming
Artikkelside

sprette 1

spretta

verb

Opphav

norrønt spretta; samanheng med spenne (3

Tyding og bruk

  1. gjere ei rask, brå rørsle;
    fare, fyke, hoppe;
    Døme
    • fisken sprett;
    • loket spratt av spannet;
    • sprette fram frå gøymsla;
    • sprette opp av stolen;
    • knappane spratt av jakka;
    • gneistane spratt utover golvet
  2. springe ut;
    spire;
    Døme
    • lauvet har sprotte ut
  3. stå opp;
    Døme
    • sola sprett
Artikkelside

sprett 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hurtig rørsle opp, ned eller til sida;
    Døme
    • det gjekk i hopp og sprett
  2. det at lauvet sprett;
    jamfør lauvsprett
    Døme
    • lauvet stod i sprett
Artikkelside

sprengje, sprenge

sprengja, sprenga

verb

Opphav

norrønt sprengja, opphavleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

  1. få til å eksplodere eller springe i stykke
    Døme
    • dei sprengde ei mine;
    • sprengje noko i lufta;
    • vi sprengjer ut ein tunnel;
    • naboen har sprengt vekk fjell
  2. bryte opp
    Døme
    • sprengje ei låst dør;
    • ho sprengjer banda
  3. Døme
    • koalisjonen vart sprengd
  4. øydeleggje med for hard røyning;
    trøytte ut
    Døme
    • ho ynskjer ikkje å sprengje stemma når ho syng
  5. overskride, overbelaste
    Døme
    • sprengje budsjettet;
    • alle hotell er heilt sprengde
  6. presse, trengje
    Døme
    • sprengje seg fram;
    • gråten sprengde seg fram
  7. ri eller køyre fort
    Døme
    • ho kastar seg på hesten og sprengjer av stad
  8. få mjølk til å breste
    Døme
    • sprengje mjølk
  9. salte;
    Døme
    • sprengje fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengd torsk
  10. brukt som etterledd i samansetningar: som har eit stenk av

Faste uttrykk

  • sprengje seg
    forrøyne seg
    • han sprengde seg på titusenmeteren
Artikkelside

klyngje 2, klynge 2

klyngja, klynga

verb

Opphav

samanheng med klunger og klengje (2

Tyding og bruk

halde seg tett inntil noko eller nokon;
Døme
  • klyngje seg til noko;
  • folka klyngja seg saman

Faste uttrykk

  • klynge opp
    avrette ved henging
    • klyngje opp lovbrytarar i næraste tre
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær;
    motsett liten (1);
    jamfør større, størst
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk;
    • ein stor familie;
    • eit stort smil
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • gjere nokon ei stor teneste;
    • ikkje ete stort
    • brukt som adverb
      • han gledde seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noko;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • selje og kjøpe i stort
  3. brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
    Døme
    • eit stort beløp;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Døme
    • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
    • det store spørsmålet er …;
    • dra opp dei store linjene;
    • i store drag;
    • ei stor glede
  5. Døme
    • ha store tankar om nokon eller noko
  6. Døme
    • bruke store ord
  7. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
  8. dugande, vidkjend
    Døme
    • ho har vorte ein stor forskar;
    • ein stor idrettsutøvar
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noko stort av henne
  9. ordentleg, retteleg
    Døme
    • du er ein stor tosk;
    • han var ein stor unge all sin dag
  10. fin, flott
    Døme
    • ikkje vere stort van;
    • halde ein stor middag
  11. full, heil;
    fullstendig
    Døme
    • den store kjærleiken;
    • det store tomrommet
  12. Døme
    • vere stor nok til å vedgå ein feil
  13. brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
    Døme
    • du store Gud!
    • du store verda!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
  • ikkje stort anna
    ikke særlig mer;
    nesten berre
    • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
  • ikkje stort over
    ikkje særleg meir enn
    • ho kan ikkje vere stort over 20 år;
    • det kan ikkje vere stort over 20 grader
  • sjå stort på
    vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
    vere mild og overberande
    • sjå stort på det
  • store og små
    vaksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
  • stort sett
    vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
    vanlegvis
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
  • vere stor på det
    vere kry eller overlegen
Artikkelside