Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
13887 treff
Bokmålsordboka
6591
oppslagsord
om
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ómun
‘røst’
Betydning og bruk
svak, dump lyd
Eksempel
høre omen av kirkeklokkene
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Betydning og bruk
omkring, rundt
Eksempel
ha et belte om livet
;
dreie om hjørnet
;
slå om seg
;
verne om noe
over, gjennom, via
Eksempel
legge veien om Paris
ved siden av
Eksempel
side om side
;
par om par
når det gjelder
;
angående
Eksempel
snakke om noe
;
bli enig om noe
;
det er trangt om plassen
som er med på eller tar del i
Eksempel
det var mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
om dagen
;
om sommeren
;
før om årene
;
om en uke
;
han var ikke sen om å gjøre det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Eksempel
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bære om posten
;
se seg om
brukt som adverb: i en annen retning
;
på en ny måte
Eksempel
vende om
;
venstre om
;
legge helt om
;
skape seg om
;
kjolen må sys om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
om gangen
så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
ta én om gangen
om hverandre
sammenblandet
;
hulter til bulter
luer, skjerf og votter lå om
hverandre
i esken
om å gjøre
viktig
det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
være om seg
være frampå
det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
år om annet
hvert år
et og annet år
;
av og til
Artikkelside
om
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
ef
;
trolig omdanning av
svensk
um
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker et indirekte spørsmål eller uttrykker tvil eller usikkerhet
Eksempel
de spurte om jeg ville komme
;
de spurte om det ikke snart skulle slutte å regne
;
hun lurte på om noen hadde ringt
;
han vet ikke om han kan komme
innleder en leddsetning som uttrykker en betingelse eller et vilkår
;
hvis
(
2
II
, 1)
,
i fall
Eksempel
bli med om du har lyst
;
om alt går bra, blir vi til søndag
;
om du ikke står opp nå, får du ikke frokost
innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse
;
selv om
,
enda
(
1
I)
Eksempel
hun virket rolig, om enn noe blek
;
på den konserten skal jeg, om jeg så skal krype
;
om du ikke vil, så skal du
brukt i utrop som uttrykker forsikring, forbannelse
eller lignende
Eksempel
om vi gjør!
neimen om jeg vet
;
ikke faen om jeg gjør dette igjen!
Faste uttrykk
som om
innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning
;
som
det så ut som om lynet hadde slått ned der
;
han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside
termbank
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
database med opplysninger om
termer
Artikkelside
teratologi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-logi
Betydning og bruk
lære om misdannelser hos fostre
Artikkelside
tenke om igjen
Betydning og bruk
revurdere synspunktet sitt
;
Se:
tenke
Eksempel
om du tror det, må du tenke om igjen
Artikkelside
tenke seg om
Betydning og bruk
grunne over noe i tankene
;
gruble
,
tenke etter
;
Se:
tenke
Eksempel
tenke seg om to ganger
;
tenke seg om før en uttaler seg
Artikkelside
stå til tjeneste
Betydning og bruk
stå til disposisjon for å hjelpe til
;
Se:
tjeneste
Eksempel
jeg står til tjeneste om det skulle være noe
Artikkelside
tendring
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tein-æringr
‘båt med ti årer’
Betydning og bruk
om eldre forhold: liten
jekt
Artikkelside
tenderlokomotiv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om eldre forhold: lokomotiv som trenger
tender
(2)
Artikkelside
Nynorskordboka
7296
oppslagsord
om
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ómun
‘røyst’
Tyding og bruk
veik lyd
;
ljom av fjernt bulder
Døme
høyre omen av ei skotsalve
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Tyding og bruk
omkring, rundt
Døme
ha eit belte om livet
;
ro om holmen
;
sveipe om seg
;
slå om seg
;
båten kom om neset
;
verne om noko
over, gjennom, via
Døme
leggje vegen om Hamar
ved sida av
Døme
side om side
;
par om par
med omsyn til, når det gjeld
Døme
snakke om noko
;
bli samde om noko
;
trongt om plassen
som er med på eller tek del i
Døme
dei er mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
om dagen
;
om sommaren
;
før om åra
;
her om dagen
;
om ei veke
;
han er ikkje lenge om det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Døme
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bere om posten
;
sjå seg om
;
høyre seg om
brukt som adverb: i ei anna lei
;
på ein ny måte
Døme
leggje om
;
sy om ein kjole
;
skape seg om
;
venstre om
;
vende om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
om einannan
hulter til bulter
;
om kvarandre
omgrepa vart brukte om einannan
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen
;
vere vald for fire år om gongen
om kvarandre
samanblanda
;
hulter til bulter
;
om einannan
bøkene står om kvarandre
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
vere om seg
vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
år om anna
eit og anna år
året om
året rundt, heile året
Artikkelside
om
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
ef
;
truleg omlaging av
svensk
um
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer eit indirekte spørsmål eller uttrykkjer tvil eller uvisse
Døme
dei spurde om eg ville kome
;
han lurte på om det ikkje snart skulle slutte å snø
;
eg veit ikkje om det er sant
;
eg undrast om ho kjem
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føresetnad eller vilkår
;
dersom
,
i fall
Døme
om det skulle hende, er det ille
;
bli med om du kan
;
om du ikkje kjem no, går vi utan deg
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing
;
sjølv om
(
2
II)
,
jamvel om
Døme
dei kom på møtet jamvel om dei ikkje måtte
;
om eg så må krype, skal eg på den konserten
brukt i utrop som uttrykkjer forsikring, forbanning
eller liknande
Døme
om vi gler oss!
neimen om eg veit
;
ikkje søren om eg gjer dette igjen!
Faste uttrykk
som om
innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
det såg ut som om lynet hadde slått ned
;
ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside
ome
,
óme
oma, óma
verb
Vis bøying
Opphav
av
om
(
1
I)
Tyding og bruk
gje ein døyvd lyd
eller
atterljom
;
ljome
,
lyde
(
2
II)
Døme
det oma frå kyrkjeklokka
Artikkelside
kløyva
adjektiv
Vis bøying
Faste uttrykk
ikkje eit kløyva ord
ikkje eit einaste ord
det står ikkje eit kløyva ord om refusjon her
Artikkelside
fallov
,
fall-lov
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lov
(
1
I
, 6)
om fall i tomt rom
;
jamfør
akselerasjon
(2)
Artikkelside
svivyrdeleg
,
svivyrdsleg
,
svivørdeleg
,
svivørdsleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som svivørder
;
forakteleg
, hædande,
hånleg
;
skamlaus
eit
svivyrdeleg
smil
som
adverb
:
tale
svivyrdeleg
om noko
Artikkelside
tenkje seg om
Tyding og bruk
grunde over noko i tankane
;
gruble
,
tenkje etter
;
Sjå:
tenkje
Døme
tenkje seg om to gonger
;
tenkje seg om før ein seier noko
Artikkelside
tenkje høgt
Tyding og bruk
snakke med seg sjølv
;
gje uformelt uttrykk for meininga si
;
Sjå:
tenkje
Døme
lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
Artikkelside
temahefte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hefte der ein tek for seg eit besteme
tema
(1)
Døme
eit temahefte om Japan
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 730
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100