Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
31 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
nøle
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
eller
frisisk
nölen
‘drøye, brumme’
;
opprinnelig
lydord
Betydning og bruk
betenke seg, somle, stå ubesluttsom, vakle
Eksempel
hun nølte litt før hun svarte
;
hva nøler du etter?
brukt som adjektiv:
et nølende svar
Artikkelside
uten spørsmål
Betydning og bruk
uten å tvile eller nøle
;
uten innvendinger
;
Se:
spørsmål
Eksempel
saken ble vedtatt uten spørsmål
Artikkelside
spørsmål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
, av
foreldet
spørgsel
‘det å spørre’ og
mål
(
2
II)
Betydning og bruk
spørrende setning
eller
ytring
Eksempel
stille noen et
spørsmål
;
rette et
spørsmål
til noen
;
et nærgående
spørsmål
forespørsel
;
henvendelse
Eksempel
det har vært
spørsmål
etter deg
sak eller forhold som en drøfter, diskuterer, undersøker
eller lignende
Eksempel
utenrikspolitiske
spørsmål
;
brennbare
spørsmål
;
han fikk spørsmål om middelalderen på eksamen
som etterledd i ord som
definisjonsspørsmål
samvittighetsspørsmål
stridsspørsmål
noe som er usikkert
Eksempel
det er et annet
spørsmål
;
om vi vil lykkes, er et åpent
spørsmål
Faste uttrykk
det store spørsmålet
det avgjørende punktet
reise et spørsmål
stille et spørsmål
;
ta opp et problem
retorisk spørsmål
spørsmål som en ikke venter noe svar på,
eller
som en stiller for selv å kunne svare på det
uten spørsmål
uten å tvile eller nøle
;
uten innvendinger
saken ble vedtatt uten spørsmål
være et spørsmål om
dreie seg om
;
være tale om
;
være en forutsetning
dette er et spørsmål om liv eller død
;
hele saken var et spørsmål om penger
;
om vi rakk flyet, var bare et spørsmål om tid
Artikkelside
uten å blunke
Betydning og bruk
i overført betydning
: uten å nøle
;
uten å fortrekke en mine
;
Se:
blunke
Eksempel
han lyver uten å blunke
Artikkelside
bestemme seg
Betydning og bruk
treffe en beslutning, avgjøre, lande på
;
Se:
bestemme
Eksempel
de bestemte seg for den røde kommoden
;
vi har bestemt oss for å reise i morgen
;
nøle med å bestemme seg
Artikkelside
eve seg
Betydning og bruk
være i tvil, nøle, kvi seg
;
Se:
eve
Eksempel
stå og eve seg
;
han
evet
seg lenge før han kastet seg uti
Artikkelside
ta på sparket
Betydning og bruk
Se:
spark
sparke direkte videre
Eksempel
ta ballen på
sparket
prøve å mestre (noe) uten forberedelse, eller uten å nøle
Eksempel
hen tok utfordringen på sparket
Artikkelside
spark
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sparke
Betydning og bruk
sparkende bevegelse
;
støt eller spenn med fot
Eksempel
få et
spark
i baken
Faste uttrykk
komme med et spark til
rakke ned på eller være spydig mot
ta på sparket
sparke direkte videre
ta ballen på
sparket
prøve å mestre (noe) uten forberedelse, eller uten å nøle
hen tok utfordringen på sparket
Artikkelside
forsømme
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
sumen
‘nøle’
Betydning og bruk
unnlate å gjøre noe en plikter
;
ikke passe på
;
neglisjere
(1)
Eksempel
forsømme
pliktene sine
;
forsømme
skolen
;
ta igjen det forsømte
Faste uttrykk
forsømme seg
unnlate å bruke en sjanse
;
ikke gjøre det en bør, ikke passe på
myndighetene forsømte seg
Artikkelside
eve
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
efa, ifa
Betydning og bruk
tvile
,
nøle
,
kvi
Faste uttrykk
eve seg
være i tvil, nøle, kvi seg
stå og eve seg
;
han
evet
seg lenge før han kastet seg uti
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
nøle
nøla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
eller
frisisk
nölen
‘dryge, brumme’
;
opphavleg
lydord
Tyding og bruk
gje seg god tid
;
vere tvilrådig
;
dryge
(3)
, somle
Døme
han nølte litt før han svarte
;
nøle med å betale
;
kva er det du nøler etter?
brukt som adjektiv:
eit nølande svar
Artikkelside
utan spørsmål
Tyding og bruk
utan å tvile eller nøle
;
Sjå:
spørsmål
Døme
dei godtok straffa utan spørsmål
Artikkelside
spørsmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
dansk
,
av
eldre
dansk
spørgsel
‘det å spørje’
;
av
spørje
og av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
spørjande setning
eller
ytring
Døme
stille nokon eit spørsmål
;
kome med eit spørsmål
;
rette eit spørsmål til nokon
;
eit nærgåande spørsmål
førespurnad
Døme
det har vore spørsmål etter deg
sak eller høve som ein drøfter, diskuterer, undersøkjer
eller liknande
;
problem
,
vanske
(
1
I)
Døme
eit brennande spørsmål
;
utanrikspolitiske spørsmål
;
dei fekk spørsmål om etterkrigstida på eksamen
;
det var aldri spørsmål om noko anna
som etterledd i ord som
definisjonsspørsmål
samvitsspørsmål
stridsspørsmål
noko som er uvisst
Døme
det er eit anna spørsmål
;
om vi lykkast, er eit ope spørsmål
Faste uttrykk
det store spørsmålet
det avgjerande punktet
reise eit spørsmål
stille eit spørsmål
;
ta opp eit problem
retorisk spørsmål
spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det
utan spørsmål
utan å tvile eller nøle
dei godtok straffa utan spørsmål
vere eit spørsmål om
dreie seg om
;
vere tale om
;
vere ei føresetnad
dette er eit spørsmål om liv og død
;
heile saka var eit spørsmål om tid
Artikkelside
forsøme
,
forsømme
forsøma, forsømma
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
sumen
‘nøle’
Tyding og bruk
ikkje gjere (noko som ein pliktar)
;
ikkje passe på
;
neglisjere
;
ikkje ta seg av, vanrøkte
Døme
forsøme
pliktene sine
;
forsøme
skulen
;
forsøme
sjansen
;
ta att det forsømde
Faste uttrykk
forsøme seg
ikkje nytte seg av ei moglegheit
;
ikkje gjere det ein bør, ikkje passe på
styret forsømde seg
Artikkelside
eve
4
IV
eva
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
efa, ifa
Tyding og bruk
tvile
,
nøle
,
kvi
(
2
II)
Faste uttrykk
eve seg
vere i tvil, nøle, kvi seg
stå og eve seg
;
han eva seg lenge på det, men så tok han ordet
Artikkelside
be
1
I
,
bede
beda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
biðja
Tyding og bruk
vende seg til (nokon) med bøn (om noko)
;
oppmode
Døme
be nokon om å gjere noko
;
be om lov
;
be seg fri
halde bøn
;
gå i forbøn for
Døme
be for maten
;
be til Gud
;
be for nokon
ynskje
(2)
Døme
dei bad farvel
by inn
;
invitere
Døme
be nokon på kaffi
tigge
(2)
Døme
ho gjekk i gardane og bad
Faste uttrykk
be for seg
be om å bli behandla skånsamt
han bad tynt for seg
be om bråk
framkalle bråk
;
provosere
å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
be seg unna
be seg friteken
;
orsake seg for å få sleppe
ikkje la seg be to gonger
ikkje nøle
Artikkelside
ikkje la seg be to gonger
Tyding og bruk
ikkje nøle
;
Sjå:
be
Artikkelside
eve seg
Tyding og bruk
vere i tvil, nøle, kvi seg
;
Sjå:
eve
Døme
stå og eve seg
;
han eva seg lenge på det, men så tok han ordet
Artikkelside
lunte
2
II
lunta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
lågtysk
lunderen
‘fordrive tida, nøle’
Tyding og bruk
gå eller trave smått og makeleg
Døme
gå og lunte
Artikkelside
nøling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
nøle
Døme
svaret kjem utan nøling
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100