Nynorskordboka
lunte 2
lunta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å luntaå lunte | luntar | lunta | har lunta | lunt!lunta!lunte! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
lunta + substantiv | lunta + substantiv | den/det lunta + substantiv | lunta + substantiv | luntande |
Opphav
jamfør lågtysk lunderen ‘fordrive tida, nøle’Tyding og bruk
gå eller trave smått og makeleg
Døme
- gå og lunte