Nynorskordboka
kvi 2, kvide 2
kvida
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kvi | kvir | kvidde | har kvidd | kvi! |
har kvidt | ||||
å kvidaå kvide | kvider | har kvidd | kvid! | |
har kvidt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
kvidd + substantiv | kvidd + substantiv | den/det kvidde + substantiv | kvidde + substantiv | kvidande |
kvidt + substantiv | ||||
kvidd + substantiv | ||||
kvidt + substantiv |
Opphav
norrønt kvíðaTyding og bruk
grue for, ha lita lyst til
Døme
- ho kvidde imot å bryte med han
Faste uttrykk
- kvi seggrue seg
- kvi seg for reisa