Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

mulle

verb

Opphav

jamfør mule (1

Betydning og bruk

  1. snakke lavt og utydelig (for seg selv);
    Eksempel
    • hva er det du går og muller om?

mudre 2

verb

Opphav

norrønt muðla ‘mulle, mumle’

Betydning og bruk

mulling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å mulle
Eksempel
  • det var bare en svak mulling å høre

Nynorskordboka 8 oppslagsord

mulle

mulla

verb

Opphav

jamfør mule (1

Tyding og bruk

  1. snakke lågt og utydeleg (for seg sjølv);
    Døme
    • han mulla noko om at han ville fare

gny 2

verb

Opphav

norrønt gnyðja

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stormen gnyr
  2. Døme
    • gnåle og gny om noko
  3. Døme
    • han gnydde om noko slikt;
    • gjere noko utan å gny;
    • det gnydde ikkje i han

mylje

mylja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt mylja

Tyding og bruk

  1. smuldre, knase, gni sund
    Døme
    • mylje brødet

putre

putra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. koke lett;
    Døme
    • grauten putrar i gryta
    • brukt som adjektiv:
      • røre i den putrande gryta
  2. gje frå seg små lydar;
    tøffe
    Døme
    • motoren putra og gjekk
    • brukt som adjektiv:
      • putrande slag frå motoren
  3. kviskre, mulle (for seg sjølv)

mulling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å mulle
Døme
  • dei høyrde ei låg mulling

mudre 2

mudra

verb

Opphav

norrønt muðla ‘mulle, mumle’

Tyding og bruk

mumle

mumla

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør mule (1

Tyding og bruk

snakke lågt og utydeleg;
mulle
Døme
  • stå og mumle for seg sjølv;
  • resten av svaret mumla han berre;
  • mumle i skjegget

purle

purla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. risle, sildre, velle fram
    Døme
    • bekken purlar nedover
  2. Døme
    • purle med seg sjølv