Bokmålsordboka
mulling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en mulling | mullingen | mullinger | mullingene |
| hunkjønn | ei/en mulling | mullinga | ||
Betydning og bruk
det å mulle
Eksempel
- det var bare en svak mulling å høre