Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
228 treff

Bokmålsordboka 135 oppslagsord

mine 3

verb

Opphav

jamfør mine (2

Betydning og bruk

Artikkelside

mine 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra fransk, av bretonsk min ‘snute, munn, ansiktsuttrykk’

Betydning og bruk

Eksempel
  • sette opp en bekymret mine;
  • ingen sure miner!
  • ta på seg en alvorlig mine

Faste uttrykk

  • gjøre gode miner til slett spill
    ikke vise misnøye;
    late som ingenting
  • gjøre mine til
    vise tegn til
    • ingen av dem gjør mine til å forlate lokalet
  • uten å fortrekke en mine
    uten å røpe hva en synes
Artikkelside

mine 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra keltisk ‘malm’

Betydning og bruk

  2. sprengladning med tennmekanisme i en beholder, som eksploderer ved støt, trykk eller lignende
    Eksempel
    • legge ut miner;
    • skipet gikk på en mine;
    • drivende miner er farlige for skipsfarten
Artikkelside

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Betydning og bruk

  1. form av jeg (2 som uttrykker possessiv (1
    Eksempel
    • jeg finner ikke veska mi;
    • bussen min går snart;
    • det hendte før min tid;
    • det er min bok;
    • jeg gikk min vei;
    • for min skyld
    • brukt som substantiv:
      • jeg sørger for meg og mine;
      • ikke se forskjell på mitt og ditt
  2. brukt i tiltale med vennlig eller beskyttende tone
    Eksempel
    • kom hit du, vennen min!
  3. brukt foran skjellsord eller lignende som den talende retter til seg selv
    Eksempel
    • jeg, min tosk, lar meg forføre

Faste uttrykk

  • du store min!
    brukt for å uttrykke overraskelse
Artikkelside

falle skjell fra noens øyne

Betydning og bruk

innse hvordan noe (ubehagelig) egentlig er;
se klart;
Se: skjell
Eksempel
  • nå skal skjellene endelig falle fra politikerens øyne;
  • skjellene falt fra øyenene mine mens jeg leste
Artikkelside

skite i

Betydning og bruk

ikke bry seg om;
gi blaffen i;
Se: skite
Eksempel
  • det kan du skite i;
  • han kan bare skite i å legge seg opp i mine saker
Artikkelside

skjell 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt skel

Betydning og bruk

  1. bløtdyr som lever i vann og er dekket av to skall som henger sammen;
    Bivalvia
    Eksempel
    • plukke skjell;
    • skjell som blåskjell og østres kan en spise
  2. hvert av to skall på en musling
    Eksempel
    • ungene lekte med skjellene på stranden;
    • bedet var dekorert med skjell
  3. (tynn) plate av horn, bein eller kitin som dekker utsiden av for eksempel insekt, reptiler og fisk
  4. flatt flak på frø, stengel eller knopp på visse planter;

Faste uttrykk

  • falle skjell fra noens øyne
    innse hvordan noe (ubehagelig) egentlig er;
    se klart
    • nå skal skjellene endelig falle fra politikerens øyne;
    • skjellene falt fra øyenene mine mens jeg leste
Artikkelside

skjele

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ikke kunne se i samme retning med begge øynene på grunn av synsfeil
    Eksempel
    • han skjelte på begge øynene
  2. se til siden eller på skrå, uten å snu hodet
    Eksempel
    • skjele til siden;
    • han skjeler ned på svarene mine

Faste uttrykk

  • skjele til
    bli inspirert eller påvirket av andres handlemåter eller løsninger;
    ta hensyn til
    • de skjeler til land som har lykkes med omstillingen;
    • vi må skjele til hva som skjer i EU
Artikkelside

skite

verb

Opphav

norrønt skíta

Betydning og bruk

ha avføring;
bæsje, drite

Faste uttrykk

  • skite i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i;
    drite i
    • det kan du skite i;
    • han kan bare skite i å legge seg opp i mine saker
  • skite i eget reir
    tale nedsettende om noe en selv er en del av
Artikkelside

se etter

Betydning og bruk

Se: se
  1. passe på noen eller noe
    Eksempel
    • han ser etter onkelbarna sine i helgen;
    • kan du se etter tingene mine et øyeblikk?
  2. lete etter noen eller noe
    Eksempel
    • hun ser etter brillene sine
Artikkelside

Nynorskordboka 93 oppslagsord

mine 3

mina

verb

Opphav

jamfør mine (2

Tyding og bruk

Artikkelside

mine 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk, av bretonsk min ‘snute, munn, andletsuttrykk’

Tyding og bruk

Døme
  • med ei alvorleg mine;
  • ingen sure miner!

Faste uttrykk

  • gjere gode miner til slett spel
    ikkje vise misnøye;
    låst som ingenting
  • gjere mine til
    syne teikn til
    • ingen gjorde mine til å snakke med dei
Artikkelside

mine 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå keltisk ‘malm’

Tyding og bruk

  2. sprengladning med tennmekanisme i ein behaldar som eksploderer ved støyt, trykk eller annan påverknad
    Døme
    • leggje ut miner;
    • skipet gjekk på ei mine;
    • drivande miner er farlege for skipsfarten
Artikkelside

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Tyding og bruk

  1. form av eg (2 som uttrykkjer possessiv (1
    Døme
    • eg finn ikkje veska mi;
    • den boka er mi;
    • bussen min går snart;
    • ho er syster mi;
    • det hende før mi tid;
    • eg gjekk min veg
    • brukt som substantiv:
      • eg syter for meg og mine;
      • ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
  2. brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
    Døme
    • kom hit du, venen min!
  3. brukt føre skjellsord eller liknande som den talande rettar til seg sjølv
    Døme
    • min tosk, så dum eg var!

Faste uttrykk

  • du store min!
    brukt for å uttrykkje overrasking
Artikkelside

skite i

Tyding og bruk

ikkje bry seg om;
gje blaffen i;
Sjå: skite
Døme
  • det kan du skite i;
  • du kan skite i å leggje deg opp i sakene mine
Artikkelside

skite 2

skita

verb

Opphav

norrønt skíta

Tyding og bruk

ha avføring;
bæsje, drite (2
Døme
  • gå på dass for å skite

Faste uttrykk

  • skite i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i;
    drite i
    • det kan du skite i;
    • du kan skite i å leggje deg opp i sakene mine
  • skite i eige reir
    tale nedsetjande om opphavet sitt;
    tale nedsetjande om noko ein sjølv er ein del av
Artikkelside

dydig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er rik på dydar;
    Døme
    • vere dydig og pliktoppfyllande
  2. tilgjort skikkeleg;
    Døme
    • setje opp ei dydig mine
Artikkelside

sluntre

sluntra

verb

Tyding og bruk

arbeide seint og dove;
spare seg i arbeidet
Døme
  • dei sluntra ikkje med førebuingane

Faste uttrykk

  • sluntre unna
    dra seg unna pliktene sine
    • dei sørgjer for at eg ikkje sluntrar unna leksene mine
Artikkelside

sluntre unna

Tyding og bruk

dra seg unna pliktene sine;
Sjå: sluntre
Døme
  • dei sørgjer for at eg ikkje sluntrar unna leksene mine
Artikkelside

tenksam

adjektiv

Opphav

sjå -sam

Tyding og bruk

  1. som syner eller vitnar om ettertanke;
    Døme
    • ha ei tenksam mine
    • brukt som adverb:
      • han såg seg tenksamt rundt i rommet
  2. som har evne til å tenkje grundig igjennom ting;
    Døme
    • ein tenksam kar
Artikkelside
Side 1 av 14