Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 470 oppslagsord

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni, komparativ av liten; jamfør minst

Betydning og bruk

ikke så stor (som)
Eksempel
- han er mindre enn jeg;
- har du et nummer mindre?
om barn: yngre
Eksempel
- hun passet de mindre søsknene
heller liten i omfang eller størrelse
Eksempel
- en mindre pengesum;
- en mindre by
færre
Eksempel
- mindre enn ti elever
brukt som adverb: i svakere grad;
ikke så mye (som)
Eksempel
- bli mindre og mindre interessert;
- dess mer en strever, dess mindre tilfreds blir en
brukt som substantiv: ganske liten mengde
Eksempel
- vi har mindre å gjøre enn før;
- en kan bli sint for mindre

Faste uttrykk

ikke desto mindre
til tross for det
mer eller mindre
i varierende grad;
nokså
mer eller mindre tilfeldig;
han er mer eller mindre gal
mindre kan ikke gjøre det
såpass må til
han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det

Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (

Betydning og bruk

som ikke er stor;
som har ubetydelig størrelse;
under middels høy;
jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
Eksempel
- et lite hus;
- få en liten porsjon;
- være liten av vekst;
- en bitte liten hund;
- genseren er for liten
svært ung;
mindreårig
Eksempel
- da hun var lita;
- hun har et lite barn;
- han er for liten til å få være med;
- stakkars liten!
- brukt som substantiv:
  underholdning for liten og stor
brukt som substantiv: baby
Eksempel
- hun skal ha en liten
som dekker et lite område
Eksempel
- bo i en liten by;
- et lite sted
om tid: kortvarig, knapp
Eksempel
- en liten stund;
- en liten pause;
- en liten time;
- ha liten tid
betydningsløs, uviktig
Eksempel
- en liten feil;
- det spiller liten rolle hva du gjør;
- vise liten interesse for noe;
- en liten nedgang;
- ha et lite håp;
- benytte seg i liten grad av eksperter
som omfatter få enheter, personer eller lignende;
fåtallig
Eksempel
- en liten gruppe

Faste uttrykk

føle/kjenne seg liten
oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
hun kjente seg liten i selskap med andre;
ingen grunn til å føle seg liten lenger
gjøre seg liten
vise seg smålig;
nedverdige seg

Artikkelside

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár

Betydning og bruk

brukt som flertall til liten:
Eksempel
- små avlinger;
- rive noe i små biter;
- små barn lekte i sandkassa;
- skoleklassene var små;
- små gaver;
- ha små tanker om en
- smålig
  store menn kan være små i mange ting
- dårlig, skral
  leve i små kår;
  små utsikter til bedring;
  det er smått med bær i år;
  se smått ut
motsatt stor;
brukt kollektivt
Eksempel
- poteten er små i år;
- små sild;
- smått korn
som substantiv:
Eksempel
- kona skal ha små – barn;
- store og små er velkommen – voksne og barn;
- de små i samfunnet – de uten innflytelse;
- drive i det små – i liten målestokk
som adverb: i liten grad
Eksempel
- det regnet så smått;
- jeg begynte så smått å bli redd;
- smått om senn – litt etter litt ; se senn;
- det gikk smått framover

Faste uttrykk

de små timer
timene etter midnatt
i smått
i små porsjoner
med smått og stort
alt i alt, med barn og voksne

Artikkelside

saga

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt saga ‘utsagn, fortelling’

Betydning og bruk

norrøn, særlig islandsk, prosafortelling med mer eller mindre historisk grunnlag
Eksempel
- sagaen om Olav Tryggvason
- - fornaldarsaga
  - islendingesaga
  - kongesaga
beretning om noe som hører svunne tider til;
historie;
skjebne, livsløp
Eksempel
- Norges saga;
- hans saga ble kort

Faste uttrykk

en saga blott
noe som hører fortiden til, som snart ikke fins lenger
brev i posten er snart en saga blott
være ute av sagaen
ikke komme i betraktning mer;
være død og borte

Artikkelside

skyet 1, skya

adjektiv

Opphav

av skye

Betydning og bruk

som er (mer eller mindre) dekket av skyer

Eksempel

en skyet himmel;
skyet vær

Artikkelside

skur 3

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som norrønt skúr ‘hinne om mandelkjerne’

Betydning og bruk

mindre uthus eller tilbygg;

skjul (2)

Eksempel

syklene står i skuret

- busskur
- leskur

Artikkelside

gå

verb

Opphav

norrønt ganga, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv gå og presens går

Betydning og bruk

med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
Eksempel
- gå ærend;
- gå en tur;
- gå seg en tur;
- lære seg å gå;
- gå til fots;
- gå på hendene;
- gå på ski;
- gå arm i arm;
- gå i søvne;
- skal vi ta trikken eller gå?
- gå en beinvei;
- gå vekk!
- gå utenom
brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
Eksempel
- gå og vente;
- gå og drive;
- gå og tulle;
- gå i lære;
- gå på loffen;
- gå på jakt;
- gå på frieri;
- gå dårlig kledd;
- gå i fjerde klasse;
- gå i barndommen;
- gå i sitt tjuende år
pleie å bruke
Eksempel
- han går alltid med skjerf
med særlig vekt på utgangspunktet eller målet
Eksempel
- la oss gå!
- gå på byen;
- gå ut på byen;
- gå til ro;
- gå til sengs;
- gå til sjøs;
- gå i teateret;
- gå på kino;
- gå i selskap;
- gå i krigen;
- gå i graven;
- gå og bade;
- gå til side;
- gå sin vei;
- gå i land;
- gå om bord
med ting, sak, forhold som subjekt, og med grunnbetydning flytte seg eller bli flyttet;
røre seg, fare;
utvikle seg, endres
Eksempel
- hjulet går rundt;
- gå som smurt;
- det gikk så det sprutet;
- det går fisk i elva;
- gå for fulle seil
være i bevegelse, i gang, fare;
sette seg i bevegelse
Eksempel
- toget går om fem minutter;
- gå i gang med;
- sjøen går høy;
- kjeften går;
- praten går;
- gå i hi;
- gå i skyttergravene;
- gå prestisje i;
- gå politikk i;
- gå mote i;
- vogna går på skinner;
- gå leia;
- båten går på England;
- skipet gikk på en mine;
- det gikk kaldt nedover ryggen på meg;
- avisen går i trykken;
- gå i lås;
- sola går opp;
- sola går ned;
- vasen gikk i gulvet;
- det gikk et ras;
- gå av mote;
- gå løs på noen;
- gå til angrep på
bli borte;
forsvinne
Eksempel
- lyset gikk
bli ødelagt, ryke (3)
Eksempel
- pæra er gått;
- hanken er gått;
- sikringen er gått;
- gå sund;
- gå i stykker;
- gå til grunne;
- gå tapt;
- gå til spille;
- gå dukken
om tid: li (2
Eksempel
- tiden går;
- dagene går
passere, ha sin gang, ligge, strekke seg;
forlate, svinne hen
Eksempel
- gå opp i røyk;
- elva går gjennom dalen;
- veien går i svinger
herje (1)
Eksempel
- det gikk et uvær over bygda;
- det går omgangssyke
sirkulere, omsettes
Eksempel
- pengene går fort;
- varene går unna
være i omløp;
versere (1)
Eksempel
- det går frasagn om det;
- sladderen gikk livlig;
- det går rykter på byen
være mulig, kunne skje, la seg gjøre
Eksempel
- alt går!
- det skal gå
utvikle seg i en viss retning
Eksempel
- det gikk til helvete;
- alt går meg imot;
- her går alt som vanlig;
- gå bra til slutt;
- det gikk bedre enn ventet;
- det gikk som jeg trodde;
- det gikk ikke så bra
fungere (2)
Eksempel
- uret går ikke;
- motoren går ikke
bli ansett som
Eksempel
- han går for å være klok;
- dette går for å være stor kunst;
- gå for det samme;
- gå ut på ett;
- han går under navnet Pelle
rekke (3, nå (4
Eksempel
- skjørtet går til knærne;
- boka går fram til 1900
romme (1)
Eksempel
- det går 10 l i bøtta;
- gå tretten på dusinet av
gjære (2, 1)
Eksempel
- ølet går
bli vist, oppført (for tiden)
Eksempel
- går det noe interessant på kino?
ha som grunntone
Eksempel
- alle finske sanger går i moll

Faste uttrykk

den går ikke!
den historien, forklaringen godtas ikke
gå an
la seg gjøre, være mulig
det går godt an å gjere det;
det må gå an å ha en åpen og fri debatt
gå av med seieren
vinne
gå av stabelen
- bli sjøsatt
- finne sted
  prisseremonien gikk av stabelen i januar
gå av
- bli avfyrt;
  smelle
  skuddet gikk av
- dele seg;
  knekke (1, 1)
  akselen gikk av på midten
- slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense;
  trekke seg fra posisjon
  hun gikk av etter en lang karriere;
  regjeringen gikk av
gå bort
- bli borte;
  forsvinne
- besøke andre
- dø (1)
  hun gikk bort etter lengre tids sykdom
gå fløyten
gå tapt;
ikke bli noe av
egenkapitalen gikk fløyten
gå for langt
gå for vidt;
overdrive
nei, nå går du for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bære til
gå for vidt
gå for langt;
overdrive
gå fra hverandre
skilles
de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
gå fra konseptene
miste fatningen
gå fra vettet
bli gal;
gå fra forstanden;
miste vettet
hun ble så sint at hun gikk fra vettet
gå fram av
være tydelig fra (sammenhengen)
gå framover
ha framgang
samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
gå fram
gjøre noe på en viss måte
gå fra
slutte å følge eller etterleve
gå fra avtale;
gå fra standpunktet
gå fri
slippe straff;
slippe unna
gå i seg selv
granske seg selv, for eksempel for å erkjenne skyld
du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
gå i stå
stoppe opp
samtalen gikk helt i stå
gå i vasken
ikke bli noe av
London-turen gikk i vasken
gå igjen
- stadig dukke opp
- vise seg etter døden;
  spøke (1)
gå imot
- gå til angrep på eller forsvare
  gå imot fienden
- kjempe mot;
  motarbeide
  gå imot forslaget
gå inn for
være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
gå inn på
- ta (nærmere) for seg
  gå inn på spørsmålet
- samtykke i
  gå inn på en avtale
gå inn under
bli regnet som del av eller tilhørende
skoler som gikk inn under privatskoleloven
gå inn
- om avis, blad: slutte å komme ut
- om tips, spådom: bli oppfylt
gå med på
samtykke i
gå med på kompromisser for varig fred
gå med
- bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
  det gikk med 30 kilo rabarbra
- (om person) stryke med;
  dø
gå ned
- synke
  båten gikk ned
- gla
  sola gikk ned
- minke
  mengden gikk ned
gå om
dreie seg om;
handle om
det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
gå opp for
(plutselig) forstå
gå opp i opp
om to eller flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
gå opp i
i matematikk: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
gå opp
- øke
  prisene gikk opp
- (om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
- rakne
  gå opp i sømmene
gå over til
anta; konvertere
gå over
ta slutt;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
gå på
- sette i gang med
  gå på med krum hals;
  gå på med dødsforakt
- få som resultat
  landslaget gikk på et kjempetap
- være avhengig av, bruke
  gå på stoff;
  gå på medisin
- gjelde
  kritikken går ikke på person, men på sak
gå rundt
- kantre, velte, tippe over
- ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
  det var så vidt det gikk rundt i januar
gå sammen
- ha følge
  de gikk sammen mot byen
- passe sammen;
  harmonere
  fargene går ikke sammen
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til en verken kan komme fram eller tilbake
gå seg vill
rote seg bort;
forville seg
gå tilbake
- minke i størrelse eller kvalitet;
  bli mindre eller dårligere
  partiet gikk tilbake i oppslutning
- falle tilbake til tidligere tilstand
  gå tilbake til gamle synder;
  gå tilbake på løfte;
  gå tilbake på en avtale
- vende tilbake til et sted eller en tilstand
  gå tilbake til huset
gå til
- sette i verk;
  komme i gang med
  gå til angrep;
  gå til streik;
  gå til valg
- bære til, skje;
  ha seg
  hvordan det gikk til, kunne han ikke si
gå under
forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
gå unna
- holde seg borte fra;
  vike for noen eller noe
- foregå i raskt tempo;
  gå fort
  forberedelsene gikk unna på et par timer
- få rask avsetning
  varene gikk unna
gå ut fra
bygge på, regne med
gå ut med
gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
gå ut mot
kritisere (noen) sterkt
gå ut over
virke på, være til ulempe for
gå ut på
dreie seg om
gå ut
- ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe (1)
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
- dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
hva går det av deg?
hvordan bærer du deg at?
ikke gå an
- ikke la seg gjøre
- ikke sømme seg
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
- om bord i båt: kast!
  la trossa gå!
- ok, som du vil!
la gå
- ikke hindre;
  gi lov til
  de lot ham gå
- det får så være at (noe er slik)
  la gå, det kunne være artig å prøve
noe som går
sykdom som mange får samtidig
det er noe som går
noe å gå på
om tid, midler, krefter: buffer, slakk
som en går og står
slik en i øyeblikket er kledd;
uforberedt
så gikk vi da
la oss gå

Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

som skjærer godt;
med kvass kant eller spiss
Eksempel
- en skarp kniv;
- skarpe klør;
- en skarp fjellrygg
spiss, brå
Eksempel
- en skarp vinkel;
- skarpe svinger
klar og tydelig;
markert
Eksempel
- skarpe ansiktstrekk;
- et skarpt fotografi;
- trekke en skarp grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende;
gjennomtrengende;
blendende, sterk;
kvass (2, 2)
Eksempel
- skarp vårluft;
- en ost med skarp lukt;
- snakke med skarp stemme;
- skarpt lys
om jord: full av sand og stein;
mager (2, 3)
Eksempel
- flate jorder med skarp jord
om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart;
god
Eksempel
- ha skarpt syn;
- ha et skarpt øre
rask i tanke og oppfatning;
gløgg, intelligent
Eksempel
- hun var den skarpeste i klassen
hard, streng, nådeløs;
kvass (2, 5)
Eksempel
- få skarp kritikk;
- gi en skarp irettesettelse;
- være under skarp bevoktning;
- det var skarp konkurranse mellom dem
- brukt som adverb:
  se skarpt på noen
som har prosjektil
Eksempel
- skarpe skudd
- brukt som substantiv:
  skyte med skarpt
rask, hurtig
Eksempel
- en skarp seilas;
- det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

en skarp en
dram med sterkt brennevin
ta seg en skarp en
gjøre det skarpt
prestere svært godt
hun gjorde det skarpt til eksamen
ikke den skarpeste kniven i skuffen
ikke blant de klokeste;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
han er kjent for sin skarpe tunge
skarpt føre
skiføre med hard, grovkornet snø

Artikkelside

skalere ned

Betydning og bruk

gjøre mindre;

forminske;

Se: skalere

Eksempel

turneringen ble skalert ned til tre kamper

Artikkelside

skalere

verb

Betydning og bruk

dele inn etter en skala (2);

tilpasse i størrelse, omfang eller lignende

Eksempel

systemet er skalert for å takle stor pågang

Faste uttrykk

skalere ned
gjøre mindre;
forminske
turneringen ble skalert ned til tre kamper
skalere opp
gjøre større;
forstørre
skalere opp produksjonen

Artikkelside

Nynorskordboka 479 oppslagsord

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni; komparativ av liten

Tyding og bruk

ikkje så stor (som)
Døme
- han er mindre enn eg;
- denne buksa er eit nummer mindre
om barn: yngre
Døme
- ho passa dei mindra syskena
nokså liten i omfang eller storleik
Døme
- ein mindre sørlandsby;
- ein mindre pengesum
færre
Døme
- mindre enn ti elevar
brukt som adverb: i svakare grad;
ikkje så mykje (som)
Døme
- vi har mindre å gjere enn før;
- bli mindre og mindre interessert;
- maten var mindre god;
- dess mindre vi kjøper, dess mindre kastar vi
brukt som substantiv: ganske lita mengd
Døme
- ein kan bli arg for mindre

Faste uttrykk

ikkje desto mindre
trass i det
meir eller mindre
i varierande grad;
nokså
meir eller mindre tilfeldig
mindre kan ikkje gjere det
det er nok;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det

Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (

Tyding og bruk

som ikkje er stor;
med avgrensa storleik;
under middels høg;
jamfør litle, mindre, minst, små og vesle (1
Døme
- eit lite hus;
- ein liten porsjon;
- vere liten av vekst;
- ho er bitte lita
svært ung;
mindreårig
Døme
- da ho var lita;
- han har eit lite barn;
- ho er for lita til å gå aleine;
- stakkars liten!
- brukt som substantiv:
  aktivitetar for liten og stor
brukt som substantiv: baby
Døme
- ho skal ha ein liten
som dekkjer eit lite område
Døme
- eit lite land;
- ein triveleg liten by;
- ha liten plass
om tid: kortvarig, snau
Døme
- ei lita stund;
- ein liten pause;
- ein liten time;
- ha lita tid;
- ein liten augeblink;
- ta ein liten tur
som er utan vekt eller verdi
Døme
- ein liten feil;
- ein liten detalj;
- det spelar lita rolle kva du gjer;
- vise lita interesse;
- i liten grad
som femner om få einingar, personar eller liknande;
fåtalig
Døme
- ei lita gruppe

Faste uttrykk

gjere seg liten
vise seg småleg;
nedverdige seg
kjenne seg liten
oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus

Artikkelside

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár

Tyding og bruk

som fleirtal av liten: med liten storleik eller lite omfang
Døme
- små avlingar;
- rive noko i små bitar;
- små barn leikte i sandkassa;
- ha små gåver – ha små evner;
- ha små tankar om nokon, seg sjølv;
- byen stilna av mot dei små timane – timane etter midnatt
- småleg
  store menn kan vere små i mange ting
- dårleg, skral
  leve i små kår;
  små voner til betring;
  det er smått med bær i år;
  sjå smått ut
kollektivt: ikkje stor
Døme
- poteta er små i år;
- små sild;
- smått korn;
- smått regn
som substantiv: noko som er lite
Døme
- kona skal ha små(tt) – skal ha barn;
- store og små – vaksne og barn;
- dei små i samfunnet – dei som ikkje har innverknad el. makt;
- drive i det små – drive i liten målestokk
som adverb: i liten mon
Døme
- det regna så smått;
- byrje så smått å bli redd;
- det gjekk smått framover

Faste uttrykk

med stort og smått
alt i alt, med barn og vaksne
vi var tolv med stort og smått
selje ut i smått
i små porsjonar el. einskildvis
smått om senn
litt etter litt

Artikkelside

borte

adverb

Opphav

norrønt brottu, burtu; jamfør bort

Tyding og bruk

på ein stad som ligg meir eller mindre langt frå eit utgangspunkt;
heimanfrå;
ute;
til skilnad frå nede (1) og oppe (1)
Døme
- langt borte;
- bli lenge borte;
- halde seg borte frå dårlege kameratar;
- sjå nokon borte i vegen – jamfør borti;
- sitje borte ved vindauget;
- dei såg han borte på øya – jamfør bortpå;
- borte bra, men heime best
ikkje til stades;
fråverande
Døme
- vere borte frå jobb;
- straumen er borte

Faste uttrykk

bli, vere borte
- ikkje vere å sjå eller finne meir
- bli, vere medvitslaus; døy, vere død
borte vekk
sporlaust forsvunnen
tjuvgodset er borte vekk
halde seg borte frå
ikkje nytte
halde seg borte frå alkohol
ikkje vere borte
greie seg; ikkje vere duglaus, ikkje vere god å kome ut for
vere borte i
- røre ved
- ha litt å gjere med (nokon eller noko);
  vere oppteken av (nokon eller noko)

Artikkelside

vrak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, nederlandsk; same opphav som rak (

Tyding og bruk

(skrog av) skip som er totalhavarert;
drivgods, rekved
Døme
- skipsvrak;
- leite etter vrak langs stranda
noko som er skadd eller øydelagt og ikkje kan brukast
Døme
- bilvrak;
- køyre bilen til vrak;
- mindre sagbord og skadd tømmer blir rekna for vrak
person som er hjelpelaus, åndeleg og/eller kroppsleg nedbroten
Døme
- nervevrak;
- eit vrak i rennesteinen;
- kjenne seg som eit vrak
det å vrake
Døme
- slå (kaste) vrak på – forkaste

Artikkelside

personbil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mindre bil til å køyre personar i;

til skilnad frå varebil

Artikkelside

eining

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eining ‘einskap’; av ein (

Tyding og bruk

samla heilskap;
sjølvstendig del (av ein større heilskap)
Døme
- samle til større einingar;
- dele opp i mindre einingar
einskapleg, fastsett mengd
Døme
- ha eit par einingar alkohol innabords
- - alkoholeining
  - fôreining
storleik i eit målesystem
Døme
- dekadisk eining
- - mynteining
  - måleining

Faste uttrykk

i eininga
alt i eitt, støtt
sitje og røykje i eininga
militær eining
avdeling i forsvaret i eit land

Artikkelside

rupanel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ru (

Tyding og bruk

panel (1) av bord med mindre god kvalitet, nytta til underlag for papp, bygningsplater eller liknande

Artikkelside

saga

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt saga, oppatteke i nyare tid; same opphav som soge

Tyding og bruk

norrøn, særleg islandsk, prosaforteljing med meir eller mindre historisk grunnlag;
soge (2)
Døme
- Gunnar på Lidarende er ein av dei mest kjende personane i Njåls saga
- - islendingesaga
  - kongesaga
  - ættesaga
forteljing om noko som høyrer til svunne tider;
historie

Artikkelside

skyete

adjektiv

Opphav

av sky (

Tyding og bruk

som er (meir eller mindre) dekt av skyer;

skya

Døme

himmelen er skyete;
skyete vêr

Artikkelside

Side 1 av 48

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 470 oppslagsord

mindre

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

liten

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

små

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

saga

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skyet 1I, skya

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

skur 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

gå

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skarp 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

skyet 1, skya

skur 3

skarp 2

vrak 1