Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 539 oppslagsord

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni, komparativ av liten; jamfør minst

Betydning og bruk

ikke så stor (som)
Eksempel
- han er mindre enn jeg;
- har du et nummer mindre?
om barn: yngre
Eksempel
- hun passet de mindre søsknene
heller liten i omfang eller størrelse
Eksempel
- en mindre pengesum;
- en mindre by
færre
Eksempel
- mindre enn ti elever
brukt som adverb: i svakere grad;
ikke så mye (som)
Eksempel
- bli mindre og mindre interessert;
- dess mer en strever, dess mindre tilfreds blir en
brukt som substantiv: ganske liten mengde
Eksempel
- vi har mindre å gjøre enn før;
- en kan bli sint for mindre

Faste uttrykk

ikke desto mindre
til tross for det
mer eller mindre
i varierende grad;
nokså
mer eller mindre tilfeldig;
han er mer eller mindre gal
mindre kan ikke gjøre det
såpass må til
han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det

Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (

Betydning og bruk

som ikke er stor;
som har ubetydelig størrelse;
under middels høy;
jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
Eksempel
- et lite hus;
- få en liten porsjon;
- være liten av vekst;
- en bitte liten hund;
- genseren er for liten
svært ung;
mindreårig
Eksempel
- da hun var lita;
- hun har et lite barn;
- han er for liten til å få være med;
- stakkars liten!
- brukt som substantiv:
  underholdning for liten og stor
brukt som substantiv: baby
Eksempel
- hun skal ha en liten
som dekker et lite område
Eksempel
- bo i en liten by;
- et lite sted
om tid: kortvarig, knapp
Eksempel
- en liten stund;
- en liten pause;
- en liten time;
- ha liten tid
betydningsløs, uviktig
Eksempel
- en liten feil;
- det spiller liten rolle hva du gjør;
- vise liten interesse for noe;
- en liten nedgang;
- ha et lite håp;
- benytte seg i liten grad av eksperter
som omfatter få enheter, personer eller lignende;
fåtallig
Eksempel
- en liten gruppe

Faste uttrykk

føle/kjenne seg liten
oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
hun kjente seg liten i selskap med andre;
ingen grunn til å føle seg liten lenger
gjøre seg liten
vise seg smålig;
nedverdige seg

Artikkelside

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; flertall av liten

Betydning og bruk

med liten størrelse eller lite omfang
Eksempel
- rive noe i små biter;
- små avlinger;
- små kommuner;
- små barn lekte i sandkassa;
- små marginer
smålig, gjerrig
Eksempel
- store menn kan være små i mange ting
dårlig, skral
Eksempel
- leve i små kår;
- små utsikter til bedring;
- det er smått med bær i år;
- ha små tanker om noen
brukt som substantiv: barn
Eksempel
- store og små er velkomne
brukt som substantiv: folk med lav sosial posisjon
Eksempel
- de små i samfunnet
brukt som adverb: i liten grad
Eksempel
- det gikk smått framover

Faste uttrykk

de små timer
timene etter midnatt
dansen varte ut i de små timer;
de festet inn i de små timer
i det små
i liten målestokk
begynne i det små
i smått
i små porsjoner eller mengder
kjøpe i smått;
selge mel i smått
i stort og smått
i alt
være mektig nok til å gripe inn i stort og smått
med stort og smått
alt i alt, med barn og voksne
han har hatt besøk av elleve personer, med stort og smått
smått om senn
litt etter litt
smått om senn følte jeg meg bedre
så smått
til en viss grad
det regnet så smått;
jeg begynte så smått å bli redd

Artikkelside

stort sett

Betydning og bruk

vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;

vanligvis;

Se: stor

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

av betydelig utstrekning eller omfang;
diger, dryg, svær;
motsatt liten (1);
jamfør større, størst
Eksempel
- store hus;
- vokse seg stor og sterk;
- være stor for alderen;
- en stor by;
- de største landene i verden;
- en stor flokk;
- en stor familie;
- et stort smil
som gjør mye av seg;
betydelig, omfattende
Eksempel
- en stor bedrift;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- tjene store penger;
- en stor del av innbyggerne;
- stor forskjell;
- i stor målestokk;
- gjøre noen en stor tjeneste;
- ikke spise stort
- brukt som adverb:
  hun gledet seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noe;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  kjøpe inn i stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
- et beløp, stort kr 45 000;
- huset er 104 m² stort
viktig, vesentlig (1)
Eksempel
- tidens store politiske spørsmål;
- det store spørsmål er…;
- en stor dag;
- trekke opp de store linjene;
- i store trekk;
- arbeide for større rettferdighet;
- en stor glede;
- en stor sorg;
- med største fornøyelse
høy (2, 3)
Eksempel
- ha store tanker om noen eller noe
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Eksempel
- bruke store ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
dyktig, berømt
Eksempel
- en stor vitenskapsmann;
- en stor idrettsutøver;
- en av våre største skuespillere
- brukt som substantiv
  det blir nok noe stort av henne
overmodig
Eksempel
- være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
- du er en stor tosk;
- han var en stor unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
- ikke være stort vant;
- holde et stort selskap
full, hel
Eksempel
- den store kjærligheten;
- det store tomrom
ikke smålig (1)
Eksempel
- være stor nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
Eksempel
- du store Gud!
- du store verden!
- du store min!

Faste uttrykk

gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
ikke stort annet
ikke særlig mer;
nesten bare
ikke se stort annet enn svarte skogen;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være stort over 20 år;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
være mild og overbærende
se stort på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

sittebadekar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mindre badekar som en sitter i når en bader

Artikkelside

sivsanger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brunlig fugl i sangerfamilien som er noe mindre enn en spurv;

Acrocephalus schoenobaenus

Artikkelside

sitte

verb

Opphav

norrønt sitja

Betydning og bruk

hvile setet eller bakdelen med overkroppen mer eller mindre oppreist
Eksempel
- sitte på en stol;
- katten sitter ute på trappa;
- sitte til hest
sette seg
Eksempel
- vil du ikke sitte?
være plassert
Eksempel
- sitte øverst ved bordet
være i virksomhet eller holde på med noe i sittende stilling
Eksempel
- sitte og arbeide
stå rolig, være i hvilestilling
Eksempel
- hønene sitter på vaglet;
- fuglene satt i rekker på telefonledningene;
- det sitter en flue i taket
bo, befinne seg, være
Eksempel
- hun satt på gården så lenge hun levde;
- sitte i fengsel;
- han sitter hjemme hele dagen;
- hun satt igjen med mange barn;
- nå sitter du der, i klemma;
- det sitter et godt hode på henne;
- nøkkelen sitter i låsen;
- lua satt på snei
være fast
Eksempel
- slå i en spiker så den sitter;
- sykdommen satt lenge i;
- jeg vil ikke ha mistanken sittende på meg
utøve en viss virksomhet
Eksempel
- sitte med makten;
- sitte på Stortinget;
- sitte i en komité;
- sitte i billettluka
- brukt som adjektiv:
  den sittende regjering
ha rett størrelse;
passe
Eksempel
- dressen sitter som støpt
slite ved sitting
Eksempel
- sitte hull på buksa;
- sitte ned en sofa

Faste uttrykk

sitte ... i det
være i en viss økonomisk situasjon
hun sitter godt i det;
familen satt dårlig i det
sitte i hell
stadig ha hell med seg
sitte igjen
måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
sitte inne
være i fengsel
sitte langt inne
være vanskelig å oppnå
seieren satt langt inne
sitte med
ha eller disponere noe
sitte med armene i kors
forholde seg passiv
sitte modell
posere
sitte ned
sette seg
sitte oppe
være våken om natta
sitte på
- sitte inne med, ha
- tviholde på noe
- få skyss
sitte som et skudd
passe perfekt;
være en fulltreffer
kjolen sitter som et skudd;
forestillingen satt som et skudd

Artikkelside

sirkulere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin circulari ‘kretse’; jamfør sirkel

Betydning og bruk

gå i mer eller mindre ringformet bane;

være i omløp, gå fra person til person

Eksempel

boka kan sirkulere blant medlemmene

Artikkelside

ettergivelse

substantiv hankjønn

ettergiving, ettergiing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å ettergi;
tilgivelse, fritaking
Eksempel
- ettergivelse av gjeld
det å gi etter
Eksempel
- frykte at ettergivelse vil føre til mindre autoritet og makt

Artikkelside

Nynorskordboka 532 oppslagsord

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni; komparativ av liten

Tyding og bruk

ikkje så stor (som)
Døme
- han er mindre enn eg;
- denne buksa er eit nummer mindre
om barn: yngre
Døme
- ho passa dei mindra syskena
nokså liten i omfang eller storleik
Døme
- ein mindre sørlandsby;
- ein mindre pengesum
færre
Døme
- mindre enn ti elevar
brukt som adverb: i svakare grad;
ikkje så mykje (som)
Døme
- vi har mindre å gjere enn før;
- bli mindre og mindre interessert;
- maten var mindre god;
- dess mindre vi kjøper, dess mindre kastar vi
brukt som substantiv: ganske lita mengd
Døme
- ein kan bli arg for mindre

Faste uttrykk

ikkje desto mindre
trass i det
meir eller mindre
i varierande grad;
nokså
meir eller mindre tilfeldig
mindre kan ikkje gjere det
det er nok;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det

Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (

Tyding og bruk

som ikkje er stor;
med avgrensa storleik;
under middels høg;
jamfør litle, mindre, minst, små og vesle
Døme
- eit lite hus;
- ein liten porsjon;
- vere liten av vekst;
- ho er bitte lita
svært ung;
mindreårig
Døme
- da ho var lita;
- han har eit lite barn;
- ho er for lita til å gå aleine;
- stakkars liten!
- brukt som substantiv:
  aktivitetar for liten og stor
brukt som substantiv: baby
Døme
- ho skal ha ein liten
som dekkjer eit lite område
Døme
- eit lite land;
- ein triveleg liten by;
- ha liten plass
om tid: kortvarig, snau
Døme
- ei lita stund;
- ein liten pause;
- ein liten time;
- ha lita tid;
- ein liten augeblink;
- ta ein liten tur
som er utan vekt eller verdi
Døme
- ein liten feil;
- ein liten detalj;
- det spelar lita rolle kva du gjer;
- vise lita interesse;
- i liten grad
som femner om få einingar, personar eller liknande;
fåtalig
Døme
- ei lita gruppe

Faste uttrykk

gjere seg liten
vise seg småleg;
nedverdige seg
kjenne seg liten
oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus

Artikkelside

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; fleirtal av liten

Tyding og bruk

med liten storleik eller lite omfang
Døme
- rive noko i små bitar;
- små avlingar;
- små kommunar;
- små barn leikte i sandkassa;
- små marginar
småleg, gjerrig
Døme
- store menn kan vere små i mange ting
dårleg, skral
Døme
- leve i små kår;
- små voner til betring;
- det er smått med bær i år;
- ha små tankar om nokon
brukt som substantiv: barn
Døme
- store og små er velkomne
brukt som substantv: folk med låg sosial posisjon
Døme
- dei små i samfunnet
brukt som adverb: i liten mon
Døme
- det gjekk smått framover

Faste uttrykk

dei små timane
timane etter midnatt
byen stilna av mot dei små timane
i det små
i liten målestokk
drive i det små
i smått
i små porsjonar eller mengder
kjøpe i smått;
selje ut i smått
i stort og smått
i alt
eit samarbeid i stort og smått
med stort og smått
alt i alt, med barn og vaksne
vi var tolv med stort og smått
smått om senn
litt etter litt
smått om senn skjer det ei endring
så smått
i liten mon
det regna så smått;
byrje så smått å bli redd

Artikkelside

leke 3

leka

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt leka; truleg frå lågtysk lecken

Tyding og bruk

renne, drype, sive gjennom mindre opningar
Døme
- vatnet lak inn i båten;
- lufta lak ut av ballongen;
- det lek gass frå røyret
i overført tyding: bli kjend
Døme
- løyndomen lak ut
vere utett, ha sprekker eller hol
Døme
- spannet lek;
- taket lek;
- leke som ein sil
i overført tyding: røpe noko for nokon
Døme
- leke viktige opplysningar til pressa

Artikkelside

klump

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; samanheng med klamp

Tyding og bruk

mindre mengd av fast masse;
klatt (1), klake (1, 2)
Døme
- klumpar i grauten;
- kna deigen til ein liten klump;
- lage store klumpar av snø
samanballa knyte;
tull (1, 1), bylt
Døme
- tulle handkleet til ein klump
tett oppsamling av noko;
klyngje (1, 1), hop (1), flokk (1)
Døme
- endene går rundt i ein klump
i overført tyding: indre kjensle av noko som kjennest som ein klump
Døme
- føle ein klump i magen;
- ha ein vond klump i brystet

Faste uttrykk

få klump i halsen
bli på gråten
få klump i halsen av å tenkje på noko

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

som tek mykje plass eller rom;
diger, dryg, svær;
motsett liten (1);
jamfør større, størst
Døme
- ei stor bygd;
- store hus;
- vekse seg stor og sterk;
- vere stor for alderen;
- ein stor flokk;
- ein stor familie;
- eit stort smil
som gjer mykje av seg;
monaleg, omfattande
Døme
- ei stor verksemd;
- Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
- tene store pengar;
- ein stor del av folket;
- stor skilnad;
- gjere stor skade;
- i stor målestokk;
- gjere nokon ei stor teneste;
- ikkje ete stort
- brukt som adverb
  han gledde seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noko;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Døme
- eit stort beløp;
- huset er 104 m² stort
vesentleg (1), viktig
Døme
- eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
- det store spørsmålet er …;
- dra opp dei store linjene;
- i store drag;
- ei stor glede
høg (1, 3)
Døme
- ha store tankar om nokon eller noko
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Døme
- bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Døme
- vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Døme
- ho har vorte ein stor forskar;
- ein stor idrettsutøvar
- brukt som substantiv
  det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Døme
- du er ein stor tosk;
- han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Døme
- ikkje vere stort van;
- halde ein stor middag
full, heil;
fullstendig
Døme
- den store kjærleiken;
- det store tomrommet
ikkje småleg (1)
Døme
- vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
Døme
- du store Gud!
- du store verda!
- du store min!

Faste uttrykk

gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen

Artikkelside

stort sett

Tyding og bruk

vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;

vanlegvis;

Sjå: stor

Artikkelside

sitje, sitte

sitja, sitta

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
Døme
- sitje på ein stol;
- katten sit ute på trappa
setje seg
Døme
- vil du ikkje sitje?
vere plassert
Døme
- sitje øvst ved bordet
vere i verksemd med eller halde på med i sitjande stilling
Døme
- sitje og arbeide
stå roleg, vere i kvilestilling
Døme
- hønene sit på vaglet;
- det sat ei fluge i taket
bu, opphalde seg, vere
Døme
- sitje att med mange barn;
- sitje i fengsel;
- nøkkelen sat i låsen;
- redsla sat i han;
- han sat heime heile dagen;
- ho sat på garden så lenge ho levde;
- lua sat på snei;
- det sit eit godt hovud på den guten
vere fast
Døme
- slå i ein spikar så han sit;
- sjukdomen sat lenge i;
- ha mistanken sitjande på seg
stå føre ei viss verksemd
Døme
- sitje i billettluka;
- sitje i ei nemnd;
- sitje med makta;
- sitje på Stortinget
- brukt som adjektiv:
  den sitjande regjeringa
ha rett storleik;
høve, passe
Døme
- dressen sit som støypt
slite med jamn bruk
Døme
- sitje hol i buksebaken;
- sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

sitje ... i det
vere i ei viss økonomisk stode
han sit godt i det;
familien sat svært dårleg i det
sitje att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
sitje igjen
sitje igjen
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
sitje att
sitje inne
vere i fengsel
sitje langt inne
vere vanskeleg å oppnå
sigeren sat langt inne
sitje med
ha eller disponere noko
sitje med armane i kross
vere passiv
sitje modell
posere (2)
sitje ned
setje seg ned
sitje oppe
vere oppe om natta
sitje på
- sitje inne med, ha
- tvihlade på noko
- få skyss
sitje som eit skot
passe perfekt;
vere ein fulltreffar
dressen sit som eit skot;
musikken sat som eit skot

Artikkelside

sirkulere

sirkulera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin circulari ‘krinse’, av circulus; jamfør sirkel

Tyding og bruk

gå i ei meir eller mindre ringforma bane;

vere i omløp, bli spreidd i skiftande retningar

Døme

vatnet sirkulerer i destillasjonsapparatet;
pengane sirkulerer

Artikkelside

sivsongar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brunvoren fugl i songarfamilien som er noko mindre enn ein sporv;

Acrocephalus schoenobaenus

Artikkelside

Resultater per side: