Bokmålsordboka
sirkulere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sirkulere | sirkulerer | sirkulerte | har sirkulert | sirkuler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sirkulert + substantiv | sirkulert + substantiv | den/det sirkulerte + substantiv | sirkulerte + substantiv | sirkulerende |
Opphav
gjennom fransk, fra latin circulari ‘kretse’; jamfør sirkelBetydning og bruk
gå i mer eller mindre ringformet bane;
være i omløp, gå fra person til person
Eksempel
- boka kan sirkulere blant medlemmene