Nynorskordboka
sirkulere
sirkulera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sirkuleraå sirkulere | sirkulerer | sirkulerte | har sirkulert | sirkuler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sirkulert + substantiv | sirkulert + substantiv | den/det sirkulerte + substantiv | sirkulerte + substantiv | sirkulerande |
Opphav
gjennom fransk, frå latin circulari ‘krinse’, av circulus; jamfør sirkelTyding og bruk
gå i ei meir eller mindre ringforma bane;
vere i omløp, bli spreidd i skiftande retningar
Døme
- vatnet sirkulerer i destillasjonsapparatet;
- pengane sirkulerer