Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

med mindre

subjunksjon

Opphav

av med (2

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
hvis ikke, dersom ikke;
uten at
Eksempel
  • med mindre det blir solskinn, går jeg ikke ut;
  • med mindre det fins en annen løsning, må vi gjøre dette
Artikkelside

stort sett

Betydning og bruk

vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
Se: stor
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. av betydelig utstrekning eller omfang;
    diger, dryg, svær;
    motsatt liten (1);
    jamfør større, størst
    Eksempel
    • store hus;
    • vokse seg stor og sterk;
    • være stor for alderen;
    • en stor by;
    • de største landene i verden;
    • en stor flokk;
    • en stor familie;
    • et stort smil
  2. som gjør mye av seg;
    Eksempel
    • en stor bedrift;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • tjene store penger;
    • en stor del av innbyggerne;
    • stor forskjell;
    • i stor målestokk;
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • ikke spise stort
    • brukt som adverb:
      • hun gledet seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noe;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • kjøpe inn i stort
  3. brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
    Eksempel
    • et beløp, stort kr 45 000;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Eksempel
    • tidens store politiske spørsmål;
    • det store spørsmål er…;
    • en stor dag;
    • trekke opp de store linjene;
    • i store trekk;
    • arbeide for større rettferdighet;
    • en stor glede;
    • en stor sorg;
    • med største fornøyelse
  5. Eksempel
    • ha store tanker om noen eller noe
  6. Eksempel
    • bruke store ord
  7. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
  8. dyktig, berømt
    Eksempel
    • en stor vitenskapsmann;
    • en stor idrettsutøver;
    • en av våre største skuespillere
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noe stort av henne
  9. overmodig
    Eksempel
    • være stor på det
  10. ordentlig, riktig
    Eksempel
    • du er en stor tosk;
    • han var en stor unge all sin tid
  11. flott, fin
    Eksempel
    • ikke være stort vant;
    • holde et stort selskap
  12. full, hel
    Eksempel
    • den store kjærligheten;
    • det store tomrom
  13. Eksempel
    • være stor nok til å innrømme en feil
  14. brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • du store Gud!
    • du store verden!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • i det store og hele
    alt i alt, stort sett, jevnt over
  • ikke stort annet
    ikke særlig mer;
    nesten bare
    • ikke se stort annet enn svarte skogen;
    • de fleste vet ikke stort annet om meg
  • ikke stort over
    ikke særlig mer enn
    • han kan ikke være stort over 20 år;
    • ikke stort over minstepensjon
  • se stort på
    vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
    være mild og overbærende
    • se stort på det
  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • stort sett
    vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
    vanligvis
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

semikolon

substantiv intetkjønn

Opphav

av semi- og kolon; opprinnelig ‘tegn med mindre avsluttende betydning enn kolon, halvkolon’

Betydning og bruk

skilletegn (;) som blir brukt mellom setninger for å vise kortere pause enn punktum, men lengre enn komma, eller mellom grupper i oppregninger
Artikkelside

varmehull, varmehøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

åpning i isen, for eksempel over et oppkomme med mindre kaldt vann
Artikkelside

taketasje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øverste etasje med mindre grunnflate enn etasjene under (og med loddrette vegger)
Artikkelside

softball

substantiv hankjønn

Uttale

såfˊtbål

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

ballspill som spilles med balltre etter samme prinsipper som baseball, men med mindre bane og kortere balltre
Artikkelside

rupanel

substantiv intetkjønn

Opphav

av ru (2

Betydning og bruk

panel (1) av bord med mindre god kvalitet, brukt som underlag for papp, bygningsplater eller lignende
Artikkelside

uten at

subjunksjon

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
dersom ikke;
med mindre
Eksempel
  • de ville ikke reise uten at det ble godt vær;
  • han ropte uten at noen brydde seg om det
Artikkelside

kroppsskade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i jus: det å skade en annens kropp eller helse
    Eksempel
    • være siktet for grov kroppsskade
  2. skade på kroppen
    Eksempel
    • slippe fra ulykken med mindre kroppsskader
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

med mindre

subjunksjon

Opphav

av med (2

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
dersom ikkje, om ikkje;
utan at
Døme
  • eg går ikkje med mindre eg er nøydd;
  • med mindre ein veit kvar dei er, er dei umoglege å finne;
  • med mindre det er ei anna løysing, må vi gjere dette
Artikkelside

sleppe 2

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa

Tyding og bruk

  1. bli laus eller fri;
    få røre seg fritt;
    Døme
    • ho prøver å sleppe unna arbeidet;
    • han slepp snart ut av fengselet;
    • vi slepp ikkje inn på arenaen før klokka 20;
    • dei har sloppe fri frå fangenskap;
    • eg slapp heldigvis gjennom kontrollen;
    • vi slapp tidleg frå skulen i dag
  2. bli friteken eller spart for;
    bli kvitt;
    Døme
    • dei slapp frå ulykka med mindre skadar;
    • eg slepp å gå på butikken i dag;
    • dei slapp å betale full pris for vara;
    • han håper å sleppe lang kø
  3. Døme
    • fatet slapp ut av hendene mine

Faste uttrykk

  • sleppe opp for
    gå tom for noko;
    bli lens for noko
    • vi har sloppe opp for mjølk
  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær;
    motsett liten (1);
    jamfør større, størst
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk;
    • ein stor familie;
    • eit stort smil
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • gjere nokon ei stor teneste;
    • ikkje ete stort
    • brukt som adverb
      • han gledde seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noko;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • selje og kjøpe i stort
  3. brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
    Døme
    • eit stort beløp;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Døme
    • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
    • det store spørsmålet er …;
    • dra opp dei store linjene;
    • i store drag;
    • ei stor glede
  5. Døme
    • ha store tankar om nokon eller noko
  6. Døme
    • bruke store ord
  7. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
  8. dugande, vidkjend
    Døme
    • ho har vorte ein stor forskar;
    • ein stor idrettsutøvar
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noko stort av henne
  9. ordentleg, retteleg
    Døme
    • du er ein stor tosk;
    • han var ein stor unge all sin dag
  10. fin, flott
    Døme
    • ikkje vere stort van;
    • halde ein stor middag
  11. full, heil;
    fullstendig
    Døme
    • den store kjærleiken;
    • det store tomrommet
  12. Døme
    • vere stor nok til å vedgå ein feil
  13. brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
    Døme
    • du store Gud!
    • du store verda!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
  • ikkje stort anna
    ikke særlig mer;
    nesten berre
    • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
  • ikkje stort over
    ikkje særleg meir enn
    • ho kan ikkje vere stort over 20 år;
    • det kan ikkje vere stort over 20 grader
  • sjå stort på
    vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
    vere mild og overberande
    • sjå stort på det
  • store og små
    vaksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
  • stort sett
    vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
    vanlegvis
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
  • vere stor på det
    vere kry eller overlegen
Artikkelside

stort sett

Tyding og bruk

vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
Sjå: stor
Artikkelside

softball

substantiv hankjønn

Uttale

såfˊtbål, såfˊtball

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

ballspel som blir spela med balltre etter same prinsipp som baseball, men med mindre bane og kortare balltre
Artikkelside

semikolon

substantiv inkjekjønn

Opphav

av semi- og kolon; opphavleg ‘teikn med mindre avsluttande tyding enn kolon, halvkolon’

Tyding og bruk

skiljeteikn (;) som blir brukt mellom setningar for å vise kortare pause enn punktum, men lengre enn komma, eller mellom grupper i opprekningar
Artikkelside

utan 1

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    med mindre, viss ikkje
    Døme
    • eg reiser ikkje utan du blir med;
    • det var ikkje dans i bygda utan ho møtte opp som den fyrste
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing;
    sjølv om ikkje, enda ikkje
    Døme
    • mange har blitt sjuke utan vi har oppdaga det;
    • ho høyrde kva han sa utan ho forstod kva han meinte

Faste uttrykk

  • utan at
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    dersom ikkje, med mindre
    • eg reiser ikkje utan at du blir med;
    • arbeidet er solid utan at det er særleg spennande
Artikkelside

betre 1

adjektiv

Opphav

norrønt betri, komparativ av bra og god, jamfør best (2; samanheng med bate (1

Tyding og bruk

  1. meir dugande;
    flinkare;
    Døme
    • ein spelar som er betre enn dei andre;
    • vere betre enn dei fleste i matematikk
  2. meir velskikka, tenleg;
    med høgare verdi;
    meir brukande;
    Døme
    • bilen din er betre enn min;
    • få betre karakterar;
    • vere av betre kvalitet;
    • det er betre at du ventar til i morgon
  3. mindre sjuk eller uvel;
    friskare
    Døme
    • den sjuke er betre i dag;
    • kjenner du deg betre?
  4. som gjev større nyting eller velvære;
    Døme
    • vin er betre enn øl;
    • von om betre tider;
    • denne boka er betre enn den førre eg las
  5. i større mon;
    rikelegare;
    Døme
    • krav om betre plass til husdyr;
    • når eg får betre tid, kjem eg;
    • mange har fått betre råd
  6. meir storsinna;
    edlare; jamfør best (2, 5)
    Døme
    • bli eit betre menneske;
    • kome på betre tankar
  7. meir velgrunna eller gyldig;
    Døme
    • ha betre prioritet;
    • ha betre odelsrett til eigedomen
  8. gjævare, rikare;
    Døme
    • vere av betre folk
  9. med mindre vanske, lettare;
    Døme
    • det vart ikkje betre å få tak i henne seinare
  10. brukt som adverb: meir intenst;
    grundigare;
    forsvarlegare;
    Døme
    • dette liker eg betre;
    • høyr betre etter;
    • du må forklare deg betre
  11. utan klar samanlikning: meir enn middels god
    Døme
    • eit betre måltid;
    • eitt av dei betre talenta vi har sett
Artikkelside

vermehol, vermehòl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

op i isen, til dømes over ei oppkome (1) med mindre kaldt vatn;
Artikkelside

varmehol, varmehòl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

op i isen, til dømes over ei oppkome (1) med mindre kaldt vatn;
Artikkelside