Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1195 treff

Bokmålsordboka 554 oppslagsord

mat

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt matr

Betydning og bruk

  1. føde (1, særlig i tillaget stand;
    Eksempel
    • mat og drikke;
    • takke for maten;
    • spise kald mat;
    • han liker å lage mat;
    • vi må få oss litt mat før vi går ut
  2. Eksempel
    • vi må få ferdig denne oppgaven før maten
  3. Eksempel
    • ha ost på maten
  4. Eksempel
    • det er lite mat i suppa;
    • det kommer mat i kornet

Faste uttrykk

  • be for maten
    be bordbønn
  • mat for mons
    mat som en har ønsket seg;
    noe en liker ekstra godt;
    godbit
    • dette er sannelig mat for mons!
Artikkelside

mate

verb

Betydning og bruk

  1. putte mat i munnen på;
    gi mat;
    fôre
    Eksempel
    • mate spedbarnet med skje;
    • pasienten må mates;
    • hun mater hønene
  2. forsyne med materiale, råstoff eller lignende
    Eksempel
    • mate en datamaskin med opplysninger

Faste uttrykk

Artikkelside

matbit, matbete

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lite stykke mat;
noe lite å spise
Eksempel
  • det fins ikke en matbit i huset;
  • få seg en matbit
Artikkelside

verken … eller …

Betydning og bruk

brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige;
Eksempel
  • de fikk verken mat eller vann;
  • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
  • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
  • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne
Artikkelside

verken 2, hverken

konjunksjon

Opphav

av dansk hverken, gammeldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikke noe av to’

Faste uttrykk

  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opprinnelig ‘av annen skikkelse, på annen måte’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne to ledd som står for gjensidig utelukkende alternativer
    Eksempel
    • pengene eller livet;
    • nå eller aldri;
    • et være eller ikke være
  2. brukt til å sideordne to eller flere ledd som står for nokså likeverdige alternativer
    Eksempel
    • lite eller ingenting;
    • få eller ingen;
    • feste noe med en knapp eller lignende
  3. brukt til å binde sammen to ledd som betyr det samme
    Eksempel
    • ingen hvisking eller tisking;
    • Bibelen eller Den hellige skrift
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykke at det finnes et annet, men ofte mindre sannsynlig, alternativ
    Eksempel
    • går det bra, eller?
    • klar for ferie, eller?

Faste uttrykk

  • enten … eller …
    1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
      • enten i dag eller i morgen;
      • enten går det, eller så går det ikke;
      • enten Per eller Ola eller Kjell
    2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
      • vi blir med enten det blir sol eller regn;
      • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne
Artikkelside

medbringe

verb

Betydning og bruk

  1. ta eller bringe med seg;
    jamfør medbrakt
    Eksempel
    • all mat og drikke må medbringes;
    • det er forbudt å medbringe egen alkohol til arrangementet
  2. føre med seg;
    oppstå som en konsekvens av
    Eksempel
    • uværet medbringer store kostnader;
    • krig medbringer ingenting godt
Artikkelside

tåte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. gummihylster med hull i til å ha rundt en flaskeåpning til å suge av;
  2. munn
    Eksempel
    • hold tåta på deg!
  3. om eldre forhold: liten pose med oppbløtt mat til å suge på for spedbarn
Artikkelside

all slags

Betydning og bruk

av alle typer, av alle slag;
Se: slags
Eksempel
  • all slags mat;
  • han var ute i alt slags vær;
  • hun var redd for alle slags fugler
Artikkelside

ukrydret, ukrydra

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er tilsatt krydder (1)
Eksempel
  • ukrydret mat
Artikkelside

Nynorskordboka 641 oppslagsord

mat

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt matr

Tyding og bruk

  1. føde (1, særleg i tillaga stand;
    Døme
    • mat og drikke;
    • takke for maten;
    • ete kald mat til lunsj;
    • eg lagar det meste av maten heime;
    • no må vi få oss litt mat
  2. Døme
    • ta seg ein kvil etter maten
  3. Døme
    • ha ost på maten
  4. Døme
    • det er lite mat i suppa;
    • det kjem mat i kornet

Faste uttrykk

  • be for maten
    be bordbøn
  • mat for mons
    mat som ein har ynskt seg;
    noko ein liker ekstra godt;
    godbit
    • pannekaker er jammen mat for mons!
Artikkelside

mate

mata

verb
kløyvd infinitiv: mata

Opphav

av mat

Tyding og bruk

  1. putte mat i munnen på;
    gje mat;
    fôre
    Døme
    • mate spedbarnet med skei;
    • den sjuke lyt matast;
    • han matar hønene
  2. forsyne med materiale, råstoff eller liknande
    Døme
    • mate ein datamaskin med opplysningar

Faste uttrykk

Artikkelside

matbit, matbete

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite stykke mat;
noko lite å ete
Døme
  • det finst ikkje ein einaste matbit i kjøleskapet;
  • ta seg ein matbit
Artikkelside

kropp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kroppr

Tyding og bruk

  1. organisk heilskap som utgjer eit menneske eller dyr;
    Døme
    • ta skade både på kropp og sjel;
    • ho pustar ut og strekkjer på kroppen;
    • ungdomane treng mat i kroppen;
    • ha ein veltrent kropp;
    • måren har ein slank og smidig kropp
  2. Døme
    • han var ein hissig kropp som ikkje kunne styre seg
  3. hovuddel av maskin eller teknisk konstruksjon;

Faste uttrykk

  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
Artikkelside

antipasto

substantiv hankjønn

Uttale

antipasˊto

Opphav

frå italiensk ‘før maten’; av latin ante- ‘før’ og pastus ‘mat’

Tyding og bruk

(salt) smårett servert før ein hovudrett;
Døme
  • det var ansjos i antipastoen
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

laks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lax

Tyding og bruk

  1. stor laksefisk med sølvblank kropp;
    Salmo salar
    Døme
    • laksen vandrar opp elva;
    • vi har fått åtte laksar;
    • ha laksen i opne merdar
    • brukt i ikkje-teljeleg tyding:
      • det er lite laks i elva
  2. laks (1) brukt som mat
    Døme
    • bakt laks med agurksalat

Faste uttrykk

  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person
Artikkelside

tåte 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. gummihylster med hol i til å ha rundt ei flaskeopning til å suge av;
  2. munn
    Døme
    • hald tåta på deg
  3. om eldre forhold: liten pose med oppbløytt mat i til å suge på for spedbarn
Artikkelside

all slags

Tyding og bruk

av alle typar, av alle slag;
Sjå: slags
Døme
  • han var redd alle slags ormar;
  • ho var ute i alt slags vêr;
  • alle slags kaker;
  • all slags mat
Artikkelside

varieté, variete

substantiv hankjønn

Uttale

varieteˊ

Opphav

frå fransk, etter Théâtre des Variétés, namn på eit underhaldningsteater i Paris; same opphav som varietet

Tyding og bruk

  1. lett og variert underhaldning;
    Døme
    • vertskapet baud på mat, drikke og varieté
  2. lokale der det blir spela varieté (1)
Artikkelside