Avansert søk

263 treff

Bokmålsordboka 112 oppslagsord

mark 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (2; jamfør marg (1 og margin

Betydning og bruk

  1. utmark, oftest med skog
    Eksempel
    • gå tur i marka
  2. gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
    Eksempel
    • gå tur i skog og mark
  3. dyrket grunn;
    Eksempel
    • arbeide ute på markene
  4. Eksempel
    • sitte på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marken
    legge fram, framføre;
    argumentere
    • de har ført mange argumenter i marken
  • i marka
    på selve stedet;
    utendørs;
    ut/ute i felten
    • gjøre studier i marka
  • slå av marka
    overvinne
  • upløyd mark
    område som ikke er utforsket
    • på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark

mark 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫrk; beslektet med mark (1 og merke (1 opprinnelig ‘merkestrek på en bismer’

Betydning og bruk

målenhet for vekt som tilsvarer ¼ kilogram
Eksempel
  • en mark kaffe;
  • barnet veide 16 merker ved fødselen

mark 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som mark (2

Betydning og bruk

  1. gammel norsk myntenhet
  2. tidligere myntenhet i Tyskland og Finland
    Eksempel
    • 1 tysk mark = 100 pfennig;
    • finske mark
  3. Eksempel
    • 3 mark skyld

mark 4, makk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðkr

Betydning og bruk

  1. tidligere betegnelse for dyr av rekkene (1 flatmark, leddmark og rundmark;
    virvelløst, ormlignende dyr;
    Eksempel
    • vri seg som en mark;
    • ha mark i magen
  2. Eksempel
    • fiske med mark
  3. insektlarve som ligner på mark (4, 1)
    Eksempel
    • det er mark i eplet

vårtegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tegn på at våren er i emning
Eksempel
  • se etter vårtegn i skog og mark

våtmark

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør mark (1

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for våte naturtyper med rikt dyreliv, som innsjøer, myr, sumper og grunne sjøområder
Eksempel
  • verne våtmarkene

viltmark

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mark (1

Betydning og bruk

område der det fins vilt (1)

villmark

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør mark (1

Betydning og bruk

øde (og vilt) naturområde, som oftest skog eller fjell;
Eksempel
  • storskog og villmark;
  • dra på tur i villmarka;
  • overleve i villmarka

hesteigle, hestigle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gråsvart, cirka 15 cm lang igle som holder til i dammer og innsjøer og lever av mark og små vanndyr;
Haemopis sanguisuga

rast 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

mark, jordstykke;
jamfør heimrast

Nynorskordboka 151 oppslagsord

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    ut/ute i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark

mark 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk, samanheng med mark (1; mark (5 og merke (1 opphavleg ‘merkestrek på ein bismar’

Tyding og bruk

måleining for vekt som svarer til ¼ kilogram
Døme
  • ei mark kaffi;
  • barnet vog 13 merker ved fødselen

mark 3

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som mark (2

Tyding og bruk

  1. gammal norsk mynteining
  2. tidlegare mynteining i Tyskland og Finland
    Døme
    • 1 tysk mark = 100 pfennig;
    • finske mark
  3. Døme
    • 3 mark skyld

makk, mark 4

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðkr

Tyding og bruk

  1. eldre nemning på dyr av rekkjene (1 flatmakk, leddmakk og rundmakk;
    virvellaust, langstrekt, ormeliknande dyr;
    Døme
    • vri seg som ein makk;
    • ha makk i magen
  2. Døme
    • fiske med makk
  3. insektlarve som liknar på makk (1)
    Døme
    • det er makk i eplet

mark 5

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mark, samanheng med mark (1; mark (2 og merke (1

Tyding og bruk

Døme
  • eit godt, dårleg mark;
  • leggje, ta mark påleggje merke til;
  • det er ikkje mark på detdet er usikkert, ikkje noko å rette seg etter

marke

marka

verb

Opphav

norrønt marka; av mark (5

Tyding og bruk

merke (seg);
leggje merke til;
Døme
  • marke på noko;
  • det er ikkje til å marke på det han seier

våtmark

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør mark (1

Tyding og bruk

samnemning for våte naturtypar med rikt dyreliv, som innsjøar, myrar, sumpområde og grunne sjøområde
Døme
  • verne våtmarkene

vårteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teikn på at våren er i kjømda
Døme
  • sjå etter vårteikn i skog og mark

vårleg

adjektiv

Tyding og bruk

som høver for, høyrer til eller har preg av våren
Døme
  • det var berr mark og vårleg i lufta;
  • ein vårleg kjole

viltmark

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør mark (1

Tyding og bruk

område der det finst vilt