Bokmålsordboka
margin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en margin | marginen | marginer | marginene |
Opphav
av latin margo, akkusativ marginem; samme opprinnelse som marg (2Betydning og bruk
Eksempel
- vinne med klar margin;
- ha god margin til bilen foran
- forskjell mellom to summer, priser eller noteringer