Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

orm

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en ormormenormerormene

Opphav

norrønt ormr; beslektet med latin vermis

Betydning og bruk

  1. langstrakt, skjellkledd krypdyr;
    Eksempel
    • det er mye orm i marka;
    • vri seg som en orm
  2. slangelignende krypdyr av underordenen øgler
  3. langstrakt virvelløst dyr
  4. larve av visse insekter
  5. datavirus i form av program som kopierer seg selv og vokser ukontrollert;