Bokmålsordboka
skyldmark
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skyldmark | skyldmarken | skyldmark | skyldmarkene |
| hunkjønn | ei/en skyldmark | skyldmarka | ||
Betydning og bruk
om eldre forhold: enhet brukt som mål i matrikkelen fra 1863 for å fastsette en jordeiendoms skatteevne