Bokmålsordboka
igle
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en igle | iglen | igler | iglene |
hunkjønn | ei/en igle | igla |
Opphav
norrønt ígull; opprinnelig ‘noe som stikker’Betydning og bruk
- leddorm med sugeskåler av klassen Hirudinea, tidligere brukt i medisinen til å suge blod
Eksempel
- sette igler på noen
- i overført betydning: svært innpåsliten person;person som biter seg fast og ikke er til å riste av
Faste uttrykk
- henge på som en iglevære svært påtrengende