Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
273 treff

Bokmålsordboka 130 oppslagsord

lokale

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk; jamfør lokal (2

Betydning og bruk

(større) rom brukt til yrkesvirksomhet eller sosiale aktiviteter
Eksempel
  • flytte inn i nye lokaler;
  • institusjonen mangler lokaler
Artikkelside

lokal 2

adjektiv

Opphav

fra latin , av locus ‘sted’

Betydning og bruk

  1. som gjelder et avgrenset område eller sted
    Eksempel
    • lokale regnbyger;
    • de lokale myndighetene;
    • på lokalt plan;
    • klokka 20 lokal tid
  2. som er karakteristisk for et sted;
    Eksempel
    • den lokale kulturen;
    • lokale skikker
  3. brukt som substantiv: person som hører hjemme på et sted
    Eksempel
    • det var konflikter mellom soldatene og de lokale
Artikkelside

varieté, variete

substantiv hankjønn

Uttale

varieteˊ

Opphav

fra fransk, etter Théâtre des Variétés, navn på et underholdningsteater i Paris; samme opprinnelse som varietet

Betydning og bruk

  1. lett og variert underholdning;
    Eksempel
    • teateret har scener ute og inne for revy, varieté og musikal
  2. lokale der det blir spilt varieté (1)
Artikkelside

festlokale

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lokale der en avholder fest
Eksempel
  • grendehuset er et ypperlig festlokale;
  • i anledning jubileet blir idrettshallen gjort om til festlokale;
  • bruke båthuset som festlokale
Artikkelside

streikevarsel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

varsel (fra arbeidere eller fagorganisasjon) om at det vil bli streik
Eksempel
  • streikevarsel er sendt ut til flere lokale bedrifter
Artikkelside

styresmakt, styremakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

regjerende eller administrerende myndighet;
Eksempel
  • styresmaktene i Norge;
  • vende seg til styresmaktene;
  • det var stort engasjement fra lokale styresmakter og næringslivet
Artikkelside

butikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk boutique, opprinnelig fra gresk apotheke; samme opprinnelse som apotek og bodega

Betydning og bruk

  1. lokale for salg av forbruksvarer;
    forretning
    Eksempel
    • butikken på hjørnet;
    • de liker å gå i butikker
  2. virksomhet som en driver med (for å tjene penger)
    Eksempel
    • legge ned hele butikken

Faste uttrykk

  • dårlig butikk
    ulønnsom virksomhet
  • gjøre butikk på
    tjene gode penger på
  • god butikk
    lønnsom virksomhet
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør
Artikkelside

vaktlokale

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lokale for vaktmannskap;
Artikkelside

valglokale

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lokale der en kan stemme ved et valg (2)
Artikkelside

vakt 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med våke

Betydning og bruk

  1. det å våke eller vokte;
    det å holde utkikk og gripe inn om nødvendig;
    det å passe på;
    det å verge (3 noe eller noen
    Eksempel
    • soldatene holdt vakt over ham;
    • hun sitter på vakt ved inngangen;
    • hunden stod på vakt mens de sov
  2. tidsrom da det holdes vakt (1, 1);
    Eksempel
    • døgnet er delt i seks vakter;
    • kan du ta siste vakt?
    • jeg går på vakt klokka åtte;
    • dr. Johnsen har vakt i kveld
  3. sted eller lokale der det holdes vakt
    Eksempel
    • melde seg i vakten
  4. person som holder vakt;
    Eksempel
    • de prøvde å snike seg forbi vakten;
    • de har satt ut vakter rundt hele bygget

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasselig (og mistenksom) mot
    • vi må være på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside

Nynorskordboka 143 oppslagsord

lokale

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk; jamfør lokal (2

Tyding og bruk

(større) rom brukt til yrkesverksemd eller sosiale aktivitetar
Døme
  • institusjonen manglar lokale;
  • dans på lokalet
Artikkelside

lokal 2

adjektiv

Opphav

frå latin , av locus ‘stad’

Tyding og bruk

  1. avgrensa til eit visst område eller ein viss stad
    Døme
    • lokale regnbyer;
    • bygda treng eit lokalt sentrum;
    • på det lokale planet;
    • klokka 14 lokal tid
  2. som er særprega for ein stad;
    Døme
    • den lokale kulturen
  3. brukt som substantiv: person som høyrer heime på ein plass
    Døme
    • møte dei lokale på butikken
Artikkelside

preferanse

substantiv hankjønn

Uttale

preferanˊgse eller  preferanˊse

Opphav

frå fransk; samanheng med preferere

Tyding og bruk

det som blir føretrekt;
Døme
  • valet kjem an på alder og preferansar;
  • gje preferansar til det lokale næringslivet
Artikkelside

varieté, variete

substantiv hankjønn

Uttale

varieteˊ

Opphav

frå fransk, etter Théâtre des Variétés, namn på eit underhaldningsteater i Paris; same opphav som varietet

Tyding og bruk

  1. lett og variert underhaldning;
    Døme
    • vertskapet baud på mat, drikke og varieté
  2. lokale der det blir spela varieté (1)
Artikkelside

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte;
    det å halde utkik og gripe inn om naudsynt;
    det å passe på;
    det å verje (2 noko eller nokon
    Døme
    • han heldt vakt over den sjuke heile natta;
    • ho sit vakt ved bålet;
    • hunden stod på vakt ved døra
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1);
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • kan du ta siste vakta?
    • eg går av vakt klokka sju;
    • dr. Aasen har vakt i natt
  3. stad eller lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person som held vakt;
    Døme
    • dei prøvde å snikje seg forbi vakta;
    • dei har sett ut vakter rundt heile bygget

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
    • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside

festlokale

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lokale der ein held fest
Døme
  • grendehuset er eit populært festlokale;
  • gjere om klubbhuset til festlokale;
  • restauranten har festlokale ovanpå
Artikkelside

butikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk boutique, opphavleg frå gresk apotheke; same opphav som apotek og bodega

Tyding og bruk

  1. lokale der ein sel forbruksvarer;
    forretning
    Døme
    • gå på butikken;
    • dei liker å gå i butikkar
  2. verksemd som ein driv med (for å tene pengar)
    Døme
    • stengje heile butikken

Faste uttrykk

  • dårleg butikk
    ulønsam verksemd
  • gjere butikk på
    tene gode pengar på
  • god butikk
    lønsam verksemd
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør
Artikkelside

trubadur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå provençalsk, av trobar ‘finne på, dikte’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • arrangere konsert med den lokale trubaduren
  2. om eldre forhold: omreisander diktar som komponerer og framfører kjærleikssongar
    Døme
    • ein provencalsk trubadur
Artikkelside

vallokale

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lokale der ein kan røyste ved eit val (3, 2)
Artikkelside

vaktlokale

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lokale for vaktmannskap;
Artikkelside