Nynorskordboka
trubadur
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein trubadur | trubaduren | trubadurar | trubadurane |
Opphav
gjennom fransk, frå provençalsk, av trobar ‘finne på, dikte’Tyding og bruk
Døme
- arrangere konsert med den lokale trubaduren
- om eldre forhold: omreisander diktar som komponerer og framfører kjærleikssongar
Døme
- ein provencalsk trubadur