Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
239 treff

Bokmålsordboka 120 oppslagsord

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; beslektet med latter

Betydning og bruk

uttrykke munterhet eller glede (eller hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler;
Eksempel
  • begynne å le;
  • le hjertelig;
  • le hånlig;
  • folk smiler og ler til hverandre;
  • vi pratet og lo;
  • le så tårene triller;
  • hun kan le litt av det i dag;
  • narr meg ikke til å le!
  • le på riktig sted;
  • le noen rett opp i ansiktet
  • brukt som adjektiv:
    • en leende og munter mann

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
  • le noen ut
    gjøre noen til latter
    • hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene;
    • han ble ledd ut og hånet
  • le seg fillete
    le så mye at en nesten tar skade;
    gapskratte
  • le seg i hjel
    le så mye at kjennes som en skal dø;
    gapskratte
    • hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

le 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hlé

Betydning og bruk

  1. side (av et fartøy) som vender fra vinden;
    motsatt lo (4
  2. Eksempel
    • gi le mot noe

Faste uttrykk

  • i le
    på den siden som vender fra vinden
    • ligge i le av land
Artikkelside

le 2

adjektiv

Betydning og bruk

som er på lesiden
Eksempel
  • på le side av båten
Artikkelside

lee

verb

Opphav

av ledd opprinnelig ‘bevege et ledd eller lem’

Betydning og bruk

røre på, bevege (særlig lem eller ledd)
Eksempel
  • kan du lee på ørene?
  • hun leet på seg

Faste uttrykk

Artikkelside

le seg i hjel

Betydning og bruk

le så mye at kjennes som en skal dø;
Se: le
Eksempel
  • hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
Artikkelside

bare seg

Betydning og bruk

avholde seg, dy seg;
Se: bare
Eksempel
  • hun kunne ikke bare seg for å le
Artikkelside

dy seg

Betydning og bruk

holde seg, la være, bare seg;
Se: dy
Eksempel
  • jeg kunne ikke dy meg for å le
Artikkelside

opp i ansiktet

Betydning og bruk

direkte, uten omsvøp;
Se: ansikt
Eksempel
  • lyve noen opp i ansiktet;
  • le noen rett opp i ansiktet
Artikkelside

i le

Betydning og bruk

på den siden som vender fra vinden;
Se: le
Eksempel
  • ligge i le av land
Artikkelside

slå opp latterdøra

Betydning og bruk

sette i å le (med munnen på vidt gap);
Artikkelside

Nynorskordboka 119 oppslagsord

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; samanheng med latter

Tyding og bruk

uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler;
Døme
  • setje i å le;
  • le hjarteleg;
  • le godt og høgt;
  • eg måtte le;
  • ho flira og lo;
  • han må le litt av det sjølv;
  • det er lenge sidan eg har ledd så mykje
  • brukt som adjektiv:
    • leikande og leande barn

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikkje vite om ein skal le eller gråte
    vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
  • le nokon ut
    gjere nokon til latter
    • han er ein meister i å le folk ut
  • le seg fillete
    le så mykje at ein nesten tek skade;
    gapskratte
  • le seg i hel
    le så mykje at det kjennest som ein skal døy;
    gapskratte
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

le 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlé

Tyding og bruk

  1. side (av eit fartøy) som vender frå vinden;
    motsett lo (6
  2. Døme
    • gje le mot noko

Faste uttrykk

  • i le
    på den sida som vender frå vinden
    • liggje i le av landet
Artikkelside

le 2

adjektiv

Tyding og bruk

som er i le (1
Døme
  • på le side av båten
Artikkelside

lede, lee

leda, lea

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

opphavleg to ord i norrønt, i tydinga ‘bøye’ liða, i tydinga ‘røre ved’ hliða ‘vike til sida’

Tyding og bruk

  1. røre på, bevege (særleg lem eller ledd)
    Døme
    • lede føtene;
    • kan du lede på øyra?
    • han leda på seg
  2. røre ved, rikke, flytte;
    Døme
    • steinen var så stor at eg fekk ikkje leda han

Faste uttrykk

Artikkelside

semule

substantiv hankjønn

Uttale

semuˋle

Opphav

gjennom fransk og italiensk; frå latin simila ‘fint kveitemjøl’

Tyding og bruk

Artikkelside

skjegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skegg; av skage (2 ‘stikke fram’

Tyding og bruk

  1. hår på leppene, haka og kinna på (mann)folk
    Døme
    • klippe hår og skjegg;
    • le, smile i skjegget – le, smile lurt, underfundig
  2. hakehår på visse dyr
    Døme
    • bukkeskjegg
    • tråd
      • torsken har skjegg
    • lange og tette hår på visse planter
      • skjegget på eit kornstrå
  3. del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att eller opp
  4. Døme
    • takskjegg

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli vaksen
  • med skjegget i postkassa
    vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av;
    bli lurt
    • her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
  • mumle i skjegget
    snakke lavt og utydeleg
Artikkelside

rå 5

adjektiv

Opphav

norrønt hrár

Tyding og bruk

  1. som ikkje er (nok) kokt eller steikt
    Døme
    • rått kjøt;
    • brødet var rått inni
  2. våt (tvers igjennom);
    Døme
    • rått vêr;
    • det var vanskeleg å få fyr på veden fordi han var rå
  3. som det ikkje er arbeidd med;
    som ikkje er foredla;
    Døme
    • rå huder;
    • bygget hadde vegger og tak i rå betong
  4. Døme
    • ein rå vits;
    • han er kjend for å vere rå i kjeften
    • brukt som adverb:
      • le rått
  5. Døme
    • vere rå og hjartelaus;
    • bruke rå makt;
    • dommaren meinte det var for mykje rått spel i kampen
    • brukt som adverb:
      • fleire førarar køyrer rått i trafikken
  6. Døme
    • ein rå pris
  7. Døme
    • det var ein rå prestasjon;
    • det nye huset deira er heilt rått!
    • brukt som adverb:
      • han har gjeve ut eit rått bra album

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
  • sluke rått
    godta noko kritikklaust
    • dei sluker rått alt ho seier
Artikkelside

lått 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlátr; samanheng med le (3

Tyding og bruk

  1. det å le;
    ytring eller lyd ein kjem med når noko er morosamt;
    Døme
    • setje i ein lått;
    • breste i lått;
    • få seg ein god lått;
    • bli full av lått
  2. noko som ein ler av
    Døme
    • dei er til lått for alle

Faste uttrykk

  • bli til lått
    dumme seg ut
  • gjere seg til lått
    dumme seg ut
  • kome på låtten
    byrje å le
  • løyse låtten
    få nokon til å le
Artikkelside

legervall

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘låg strand, kyst på lesida’

Tyding og bruk

kyst i le av skipet

Faste uttrykk

  • vere i legervall
    • kome farleg nær land i pålandsvind
    • kome i knipe;
      bli opprådd
Artikkelside

latterdør

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

  • slå opp latterdøra
    setje i å le (med munnen på vidt gap)
Artikkelside
Side 1 av 12