Avansert søk

8426 treff

Bokmålsordboka 4218 oppslagsord

latin

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av latin Latinus, opprinnelig ‘som angår landskapet Latium’, omkring Roma

Betydning og bruk

språk i Roma og hele Romerriket i oldtiden;
forkortet lat.

Faste uttrykk

  • god latin
    noe som er allment godtatt

spydig

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, opprinnelig fra latin; beslektet med nynorsk spit ‘spott’

Betydning og bruk

som spotter, håner eller fornærmer, ofte ironisk
Eksempel
  • en spydig kommentar;
  • han er spydig og frekk
  • brukt som adverb:
    • hun svarte spydig

sprit

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin spiritus ‘ånd’

Betydning og bruk

  1. væske med høyt alkoholinnhold, brukt blant annet til brensel og desinfeksjon
  2. Eksempel
    • en flaske med hjemmelaget sprit;
    • drikke sprit

stratifisere

verb

Opphav

fra latin, av stratum ‘lag’

Betydning og bruk

  1. blande eller legge frø lagvis i fuktig sand, jord eller torv for å sette i gang påskynde spiring
  2. dele i noenlunde ensartede klasser

sediment

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av sedere ‘sitte’

Betydning og bruk

  1. samling av partikler som er sunket til bunnen i en væske;
  2. masse av ensartede partikler som er avleiret i jordskorpa eller på bunnen av hav eller innsjø;

stratus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

ullent, tåkelignende skylag i lavere høyder

stratum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

lag eller nivå i en struktur

strato-

prefiks

Opphav

av latin stratum ‘teppe, dekken’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som gjelder at noe er delt i lag;

strangulere

verb

Opphav

fra latin, av gresk strangale ‘reip’

Betydning og bruk

kvele (ved utvendig trykk på halsen)

stramei

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av latin stamen ‘rennegarn på vev’

Betydning og bruk

grovt lin- eller bomullsstoff som særlig brukes til broderier;

Nynorskordboka 4208 oppslagsord

latin

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin Latinus, opphavleg ‘som gjeld landskapet Latium’, omkring Roma

Tyding og bruk

språket i Roma og heile Romarriket i oldtida;
forkorta lat.

Faste uttrykk

  • god latin
    noko som er allment godteke

prompte 1, prompt 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘budd, ferdig, rask’

Tyding og bruk

med ein gong;
rask, snøgg, punktleg
Døme
  • prompte levering
  • brukt som adverb:
    • svaret kom prompte

papir

substantiv inkjekjønn

Opphav

seint norrønt pappir, gjennom lågtysk og latin; frå gresk papyros

Tyding og bruk

  1. stoff av samanfiltra, valsa, tynne fibrar
  2. blad eller ark til å skrive, teikne eller trykkje noko på, eller til å pakke noko inn i
    Døme
    • ho skreiv handlelista ned på eit papir;
    • han pakka bøkene inn i papir
  3. Døme
    • aksjane vart rekna som sikre papir
  4. noko som er trykt eller skrive;
    Døme
    • dei trykte opp papira til årsmøtet;
    • dei etterlatne papira til forfattaren;
    • leite i papira på pulten
  5. offisielt dokument;
    Døme
    • falske papir;
    • politiet tok alle papira deira

Faste uttrykk

  • avskil på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • ho fekk avskil på grått papir
  • eit dårleg papir
    ein person som har dårleg rykte eller omdøme
    • den nye partnaren hennar viste seg å vere eit dårleg papir
  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • få ned på papiret
    skrive ned
    • eg må få ned denne tanken på papiret før eg gløymer han
  • gullkanta papir
    (etter engelsk gilt-edged paper) sikkert og gjerne statsgarantert verdipapir som gjev stor forteneste
  • ha/få papir på
    ha eller få gyldig dokument på noko
    • ho hadde gyldige papir på opphald;
    • dei fekk papir på kompetansen
  • på papiret
    i teorien
    • på papiret er dette ein god plan, men han lèt seg ikkje gjennomføre
  • stein, saks, papir
    leik eller spel mellom to personar der begge samstundes med handa viser teikn for stein, saks eller papir, og kvart teikn vinn over eit av dei to andre moglege teikna
    • dei avgjorde saka med ein runde stein, saks, papir

latitude

substantiv hankjønn

Uttale

latitu`de

Opphav

gjennom fransk; frå latin av latus ‘brei’

Tyding og bruk

geografisk breidd;
motsett longitude

kasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin capsa, samanheng med capere ‘ta, romme’

Tyding og bruk

  1. (oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast eller liknande av varierande storleik;
    stor øskje
    Døme
    • ei kasse øl;
    • dei pakka bøkene i kasser
  2. noko som minner om forma av ei kasse
    Døme
    • bilen er ei gammal kasse;
    • bydelen er berre store kasser av betong
  3. noko som omgjev eller beskytter noko
  4. rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
    Døme
    • sitje i kassa
  5. forråd av pengar;
    kassaapparat, pengeskrin
    Døme
    • ho tel opp kassa;
    • dei stal av kassa
  6. middel eller fond for medlemene i ein institusjon eller til samfunnsføremål

Faste uttrykk

  • ebbe i kassa
    lite pengar;
    pengemangel
    • det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
  • per/pr. kasse
    • som har pengar
    • som føler seg i form;
      som er i orden
      • ho kjenner seg ikkje per kasse i dag;
      • uttalen er ikkje heil per kasse;
      • ho er alltid per kasse når det gjeld mote
  • spytte i kassa
    gje økonomisk støtte;
    spytte i børsa
    • fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet

spydig

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, opphavleg frå latin; samanheng med spit (2

Tyding og bruk

som spottar, hånar (2 eller fornærmar, ofte ironisk;
Døme
  • få eit spydig svar;
  • ho er spydig og arrogant
  • brukt som adverb:
    • han svarte spydig

sprit

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin spiritus ‘ånd’

Tyding og bruk

  1. væske med høgt alkoholinnhald, brukt mellom anna til brensel og desinfeksjon
  2. Døme
    • ein kan bli straffa for å selje heimelaga sprit;
    • han har drukke sprit

spekulere

spekulera

verb

Opphav

gjennom tysk; frå latin, av specere ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kva er det du spekulerer på?
    • eg vil ikkje spekulere over kvifor det ikkje vart meg
  2. plassere pengar eller drive forretningar for å utnytte konjunktursvingingane til eiga vinning
    Døme
    • spekulere på bustadmarknaden

Faste uttrykk

  • spekulere i
    • investere (1) i noko med forventing om rask forteneste
      • spekulere i skipsaksjar
    • utnytte til økonomisk eller anna vinning (1)
      • spekulere i folks lettsinn

stratus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

ullvore, skoddeliknande skylag i lågare høgd

strato-

prefiks

Opphav

av latin stratum ‘teppe, dekken’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld at noko er delt i lag;