Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
486 treff

Bokmålsordboka 246 oppslagsord

lange 2

verb

Opphav

av lang

Betydning og bruk

  1. gå eller springe med lange skritt
    Eksempel
    • lange i vei;
    • lange ut
  2. Eksempel
    • lange vassbøtta fra mann til mann
  3. omsette alkohol eller narkotika ulovlig

Faste uttrykk

  • lange innpå
    spise mye
  • lange til noen
    slå noen
Artikkelside

lange 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt langa, av lang

Betydning og bruk

lang fisk i torskefamilien;
Molva molva
Artikkelside

lang

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Betydning og bruk

  1. som har en viss lengde;
    som har forholdsvis stor lengde
    Eksempel
    • ha langt hår;
    • et langt tau;
    • ha lange bein;
    • legge ut på en lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange skritt
  2. om person: høy (2, 1)
    Eksempel
    • begge barna er lange og tynne;
    • hun er lengre enn jeg
  3. Eksempel
    • ha lange bukser;
    • hun går ofte i lang kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennes langvarig
    Eksempel
    • en lang stund;
    • en fire timer lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i ansiktet
    vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
  • bli lang i maska
    vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret eller lignende
  • dagen lang
    hele dagen
    • hun jobbet dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang en er
    falle med kroppen rett ut
    • han falt så lang han var
  • få lang nese
    bli narret
  • ha lang lunte
    • være rolig og tålmodig
    • være sen i oppfattelsen
  • ha lange fingrer
    være tyvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • hun har vært syk i lange tider
  • i lengre tid
    temmelig lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • være snill som dagen er lang
    være veldig snill
Artikkelside

steg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stig; jamfør stige (2

Betydning og bruk

  1. det å flytte den ene foten foran den andre;
    Eksempel
    • gå med lange steg
  2. i overført betydning: handling som ledd i virksomhet, utvikling, prosess eller lignende
    Eksempel
    • ta et steg om gangen;
    • prosjektet har tatt et steg i riktig retning
  3. Eksempel
    • lære seg stegene i vals
  4. avstand mellom hver fot når en går
    Eksempel
    • keeperen tok et steg til høyre
  5. tverrtre til å trå på
    Eksempel
    • det øverste steget i stigen
  6. grad eller punkt i en skala;
    fase eller stadium i en utvikling;
    trinn

Faste uttrykk

Artikkelside

steinflue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

insekt med lang kropp og lange følehorn, av ordenen Plecoptera
Artikkelside

drøfting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

drøftelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å drøfte (1);
    Eksempel
    • etter lange, gjentatte drøftinger ble forslaget vedtatt;
    • ta en sak opp til drøfting;
    • kapittelet inneholder analyse og drøfting av materialet
  2. møte der en drøfter, vurderer eller diskuterer noe;
    Eksempel
    • de ansatte kalles inn til drøfting før en eventuell oppsigelse
Artikkelside

vårjevndøgn, vårjamdøgn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

døgn der dag og natt er like lange om våren (vanligvis 20. eller 21. mars);
Artikkelside

weltervekter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i kampsport: utøver som stiller i vektklassen weltervekt
Eksempel
  • den beste weltervekteren på lange tider
Artikkelside

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. surre en tråd eller et tøystykke rundt noe (eller av noe);
    Eksempel
    • vikle et lommetørkle rundt dørhåndtaket;
    • vikle tråden på snella;
    • vikle tauet rundt et tre;
    • ha et skjerf viklet rundt hodet;
    • han vikler et håndkle rundt kroppen;
    • legen vikler forsiktig av bandasjen
  2. feste ved at noe blir filtret eller flettet sammen
    Eksempel
    • trådene viklet seg sammen;
    • han vikler fingrene inn i håret sitt;
    • vikle beina rundt en stolpe;
    • vikle hendene inn i hverandre
  3. pakke inn eller ut noe
    Eksempel
    • vikle noen inn i et teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    • sette seg fast i
      • fisken viklet seg inn i garnet
    • havne i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut av
      • vikle seg inn i problemer;
      • de viklet seg inn i lange diskusjoner om merkelige temaer
  • vikle seg ut av
    • komme seg ut av noe en sitter fast i
      • vikle seg ut av noens grep
    • komme seg ut av en knipe
      • det blir vanskelig å vikle seg ut av dette problemet
  • vikle ut
    ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med
    • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • hun vikler et lite smykke ut av et klede
Artikkelside

villsvin

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mellomstort dyr i svinefamilien med lange støttenner og stiv pels;
Sus scrofa
Eksempel
  • jakte på villsvin
Artikkelside

Nynorskordboka 240 oppslagsord

lange 2

langa

verb

Opphav

av lang (2

Tyding og bruk

  1. gå eller springe med lange steg
    Døme
    • lange i veg;
    • lange ut
  2. Døme
    • lange vassbytter frå mann til mann
  3. omsetje alkohol eller narkotika ulovleg

Faste uttrykk

  • lange innpå
    ete mykje
  • lange til nokon
    slå nokon
Artikkelside

lange 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt langa; av lang (2

Tyding og bruk

lang fisk i torskefamilien;
Molva molva
Artikkelside

lang 2

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Tyding og bruk

  1. som har ei viss lengd;
    som har etter måten stor lengd
    Døme
    • ha langt hår;
    • eit langt tau;
    • leggje ut på ei lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange steg
  2. om person: høg (1, 1)
    Døme
    • dei er begge lange og tynne;
    • han er lengre enn eg
  3. Døme
    • dei har lange bukser;
    • ho var kledd i ein lang, blå kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennest langvarig
    Døme
    • ei lang stund;
    • ein fire timar lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i andletet
    få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • dagen lang
    heile dagen
    • ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang ein er
    falle med kroppen rett ut
    • han fall så lang han var
  • få lang nase
    bli narra
  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • ha lange fingrar
    vere tjuvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • ho har vore sjuk i lange tider
  • i lengre tid
    temmeleg lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • vere snill som dagen er lang
    vere veldig snill
Artikkelside

steinfluge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

insekt med lang kropp og lange følehorn, av ordenen Plecoptera
Artikkelside

whiskers

substantiv hankjønn

Uttale

visˊkers

Opphav

frå engelsk av whisk ‘børste, feie’; jamfør visk

Tyding og bruk

Døme
  • ein oppfarande mann med lange whiskers
Artikkelside

vårjamdøgn, vårjamdøger

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

døgn der dag og natt er like lange om våren (til vanleg 20. eller 21. mars);
jamfør jamdøgn
Artikkelside

villsvin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt villisvín

Tyding og bruk

mellomstort dyr i svinefamilien med lange støyttenner og stiv pels;
Sus scrofa
Døme
  • jakte på villsvin
Artikkelside

oskeonsdag

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin dies cineris, på grunn av skikken med å strø oske på hovudet denne dagen

Tyding og bruk

onsdag etter fastelavn, første dag i den førti dagar lange fasta før påske
Artikkelside

snute 2, snut 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’

Tyding og bruk

  1. ytste del av munn og nase på dyr
    Døme
    • hunden slikka seg om snuten
  2. munn på menneske;
    Døme
    • hald snuten din!
  3. person, individ;
    jamfør hovud (2)
    Døme
    • det blir 500 kr per snute
  4. framstikkande del av noko;
    Døme
    • sko med lange snutar

Faste uttrykk

  • dra snuten til seg
    dra seg attende
Artikkelside

snurrevad

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

slepenot som slepar i sjøbotnen med trålpose og etter måten lange sidevenger, brukt til å fiske torsk, hyse og flyndre med;
jamfør vad (1, 2)
Artikkelside