Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
479 treff

Bokmålsordboka 241 oppslagsord

lange 2

verb

Opphav

av lang

Betydning og bruk

  1. gå eller springe med lange skritt
    Eksempel
    • lange i vei;
    • lange ut
  2. Eksempel
    • lange vassbøtta fra mann til mann
  3. omsette alkohol eller narkotika ulovlig

Faste uttrykk

  • lange innpå
    spise mye
  • lange til noen
    slå noen
Artikkelside

lange 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt langa, av lang

Betydning og bruk

lang fisk i torskefamilien;
Molva molva
Artikkelside

lang

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Betydning og bruk

  1. som har en viss lengde;
    som har forholdsvis stor lengde
    Eksempel
    • ha langt hår;
    • et langt tau;
    • ha lange bein;
    • legge ut på en lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange skritt
  2. om person: høy (2, 1)
    Eksempel
    • begge barna er lange og tynne;
    • hun er lengre enn jeg
  3. Eksempel
    • ha lange bukser;
    • hun går ofte i lang kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennes langvarig
    Eksempel
    • en lang stund;
    • en fire timer lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i ansiktet
    vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
  • bli lang i maska
    vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret eller lignende
  • dagen lang
    hele dagen
    • hun jobbet dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang en er
    falle med kroppen rett ut
    • han falt så lang han var
  • få lang nese
    bli narret
  • ha lang lunte
    • være rolig og tålmodig
    • være sen i oppfattelsen
  • ha lange fingrer
    være tyvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • hun har vært syk i lange tider
  • i lengre tid
    temmelig lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • være snill som dagen er lang
    være veldig snill
Artikkelside

snute 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt snuðra ‘snuse, være’

Betydning og bruk

  1. ytterste del av munn og nese på et dyr
    Eksempel
    • hunden slikket seg om snuten
  2. munn på menneske;
    Eksempel
    • få et slag på snuten;
    • hold snuten din!
  3. person, individ;
    jamfør hode (2)
    Eksempel
    • det blir 30 kroner per snute
  4. framstikkende del av noe
    Eksempel
    • sko med lange snuter

Faste uttrykk

  • trekke snuten til seg
    trekke seg tilbake
Artikkelside

snurrevad

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

slepenot som sleper i sjøbunn og har trålpose og forholdsvis lange sidevinger, brukt til fangst av torsk, hyse og flyndre;
jamfør vad (1, 2)
Artikkelside

snupp

substantiv hankjønn

Opphav

av snuppe (2

Betydning og bruk

  1. lite stykke;
    stubb, snipp, spiss
    Eksempel
    • det var ikke lange snuppen
  2. brukt som kjæleord (til gutt eller mann):
    Eksempel
    • snuppen min

Faste uttrykk

  • i en snupp
    i en fei;
    raskt
Artikkelside

snittebønne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

dyrket hagebønne med brede, flate, lange skolmer som snittes opp før bruk
Artikkelside

surrete, surret

adjektiv

Opphav

av surre (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være surrete i hodet etter den lange bilturen
  2. Eksempel
    • et surrete opplegg
Artikkelside

ufruktbar

adjektiv

Opphav

jamfør fruktbar

Betydning og bruk

  1. som gir lite eller ingen grøde;
    Eksempel
    • ufruktbar jord
  3. i overført betydning: som ikke gir nyttig resultat;
    unyttig, resultatløs;
    Eksempel
    • lange, ufruktbare samtaler
Artikkelside

rotangpalme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

palme med klatrende, lange stengler;
Calamus rotang
Artikkelside

Nynorskordboka 238 oppslagsord

lange 2

langa

verb

Opphav

av lang (2

Tyding og bruk

  1. gå eller springe med lange steg
    Døme
    • lange i veg;
    • lange ut
  2. Døme
    • lange vassbytter frå mann til mann
  3. omsetje alkohol eller narkotika ulovleg

Faste uttrykk

  • lange innpå
    ete mykje
  • lange til nokon
    slå nokon
Artikkelside

lange 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt langa; av lang (2

Tyding og bruk

lang fisk i torskefamilien;
Molva molva
Artikkelside

lang 2

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Tyding og bruk

  1. som har ei viss lengd;
    som har etter måten stor lengd
    Døme
    • ha langt hår;
    • eit langt tau;
    • leggje ut på ei lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange steg
  2. om person: høg (1, 1)
    Døme
    • dei er begge lange og tynne;
    • han er lengre enn eg
  3. Døme
    • dei har lange bukser;
    • ho var kledd i ein lang, blå kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennest langvarig
    Døme
    • ei lang stund;
    • ein fire timar lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i andletet
    få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • dagen lang
    heile dagen
    • ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang ein er
    falle med kroppen rett ut
    • han fall så lang han var
  • få lang nase
    bli narra
  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • ha lange fingrar
    vere tjuvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • ho har vore sjuk i lange tider
  • i lengre tid
    temmeleg lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • vere snill som dagen er lang
    vere veldig snill
Artikkelside

snute 2, snut 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’

Tyding og bruk

  1. ytste del av munn og nase på dyr
    Døme
    • hunden slikka seg om snuten
  2. munn på menneske;
    Døme
    • hald snuten din!
  3. person, individ;
    jamfør hovud (2)
    Døme
    • det blir 500 kr per snute
  4. framstikkande del av noko;
    Døme
    • sko med lange snutar

Faste uttrykk

  • dra snuten til seg
    dra seg attende
Artikkelside

snurrevad

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

slepenot som slepar i sjøbotnen med trålpose og etter måten lange sidevenger, brukt til å fiske torsk, hyse og flyndre med;
jamfør vad (1, 2)
Artikkelside

snupp

substantiv hankjønn

Opphav

av snuppe (2

Tyding og bruk

  1. lite stykke;
    stubb, snipp, spiss
    Døme
    • ikkje lange snuppen
  2. brukt som kjæleord (til gut eller mann):
    Døme
    • snuppen min!

Faste uttrykk

  • i ein snupp
    i ein fei;
    raskt
Artikkelside

snuble

snubla

verb

Opphav

truleg av snubbe

Tyding og bruk

  1. uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta;
    falle, ramle;
    Døme
    • han snubla og fall;
    • snuble i ein stein
    • brukt som adverb:
      • løysinga ligg snublande nær
  2. gå utstøtt;
    vakle
    Døme
    • jentene snubla ned trappa i mørkeret
    • brukt som adjektiv:
      • ein snublande gange
  3. i overført tyding: gjere noko på ein feilaktig, usikker eller tilfeldig måte
    Døme
    • bedrifta snubla i regelverket;
    • laget snublar seg av garde i cupen
  4. tale med unaturlege avbrot i uttalen av ord;
    stamme, stotre
    Døme
    • ho var så ivrig at ho snubla i orda;
    • han snubla i uttalen av det lange ordet

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller kome over noko ganske tilfeldig
    • eg snubla over viktig informasjon på nett
Artikkelside

snittebønne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dyrka hagebønne med breie, flate, lange skolmar som ein snittar opp
Artikkelside

surrete

adjektiv

Opphav

av surre (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli surrete i hovudet av den lange bilturen
  2. Døme
    • eit surrete opplegg
Artikkelside

følehorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leddelt utvekst med sanseorgan på hovudet hos leddyr;
Døme
  • eit stort grønt insekt med lange følehorn

Faste uttrykk

  • ha følehorna ute
    undersøkje moglegheita for noko på ein forsiktig og lur måte
  • trekkje følehorna til seg
    trekkje seg forsiktig tilbake
Artikkelside