Bokmålsordboka
jevndøgn, jamdøgn
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et jamdøgn | jamdøgnet | jamdøgn | jamdøgnajamdøgnene |
et jevndøgn | jevndøgnet | jevndøgn | jevndøgnajevndøgnene |
Opphav
norrønt jafndǿgriBetydning og bruk
- hvert av to døgn i året da natt og dag er like lange;jamfør høstjevndøgn og vårjevndøgn
- helt døgn
Eksempel
- ligge værfast i fem jevndøgn