Avansert søk

120 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

kristne

verb

Opphav

norrønt kristna, av gammelengelsk cristnian; jamfør kristen (2

Betydning og bruk

  1. gjøre kristen;
    omvende til kristendommen
    Eksempel
    • Olav den hellige kristnet Norge

kristen 1

substantiv hankjønn

Opphav

av kristen (2

Betydning og bruk

kristen person
Eksempel
  • leve som en kristen

kristen 2

adjektiv

Opphav

norrønt kristinn, gjennom gammelengelsk, fra latin christianus; av gresk av Kristus ‘den salvede, Kristus’

Betydning og bruk

  1. som bekjenner seg til kristendommen;
    som vil leve etter Kristi lære
    Eksempel
    • bli kristen;
    • leve som kristne mennesker;
    • en kristen nasjon;
    • den kristne kirke
  2. som gjelder kristendommen og de kristne
    Eksempel
    • den kristne lære;
    • en kristen skikk

Faste uttrykk

  • i kristen tid
    i tiden etter at kristendommen ble innført
  • kristen jord
    viet jord

økumenisk bevegelse

Betydning og bruk

bevegelse som tar sikte på å samle kristne kirkesamfunn om det de har felles;

den kristne kirke

Betydning og bruk

alle kristne;
Se: kirke

den koptiske kirke

Betydning og bruk

den kristne kirke i Egypt og Etiopia;

tro 2, tru 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt trú femininum; beslektet med trygg og trøst

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er min faste tro at det er slik;
    • leve, sveve i den tro at alt er i orden;
    • la en bli i den troen
  2. tiltro, tillit (til noe(n))
    Eksempel
    • ha god, dårlig tro på noe(n);
    • miste troen på at noe skal lykkes;
    • tiltro
  3. religiøs overbevisning, religion
    Eksempel
    • den kristne tro;
    • troen på forfedrenes ånder;
    • være sterk, svak i troen
    • også i overført betydning, for eksempel om politisk overbevisning:
      • enhver blir salig i sin tro;
      • overtro, gudetro, åndetro
  4. troskap, i forbindelsen
    Eksempel
    • love noe på tro og ære
  5. foreldet i forbindelsen
    Eksempel
    • min trosannelig

Faste uttrykk

  • i god tro
    uten å vite hvordan situasjonen virkelig er
    • gjøre en avtale i god tro

økumenisk

adjektiv

Opphav

gresk oikumenikos ‘som gjelder den bebodde verden’

Betydning og bruk

  1. som gjelder hele den kristne verden
  2. som gjelder samarbeid mellom de kristne kirkesamfunnene

Faste uttrykk

  • økumenisk bevegelse
    bevegelse som tar sikte på å samle kristne kirkesamfunn om det de har felles
  • økumenisk konsil
    kirkemøte der hele kristenheten er representert
  • økumenisk patriark
    overhode for en av de gresk-ortodokse kirkeavdelinger

økumene

substantiv intetkjønn

Opphav

gresk oikumene ‘den bebodde verden’

Betydning og bruk

kristenheten, det kristne fellesskap mellom de ulike kirkesamfunn

urkristendom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kristendomsform i Det nye testamente og i de første kristne menigheter

Nynorskordboka 63 oppslagsord

kristne

kristna

verb

Opphav

norrønt kristna, av gammalengelsk cristnian; jamfør kristen (2

Tyding og bruk

  1. gjere kristen;
    omvende til kristendomen
    Døme
    • Olav den heilage kristna Noreg

kristen 1

substantiv hankjønn

Opphav

av kristen (2

Tyding og bruk

kristen person
Døme
  • leve som ein kristen

kristen 2

adjektiv

Opphav

norrønt kristinn, gjennom gammalengelsk, frå latin christianus; av gresk Khristos ‘den salva, Kristus’

Tyding og bruk

  1. som vedkjenner seg til kristendomen;
    som vil leve etter Kristi lære
    Døme
    • bli kristen;
    • ein kristen nasjon;
    • eit kriste menneske;
    • vere personleg kristen
  2. som gjeld kristendomen og dei kristne
    Døme
    • den kristne læra;
    • ein kristen skikk

Faste uttrykk

  • i kristen tid
    i tida etter at kristendomen vart innført
  • kristen jord
    vigd jord

den koptiske kyrkja

Tyding og bruk

den kristne kyrkja i Egypt og Etiopia;
Sjå: koptisk

den kristne kyrkja

Tyding og bruk

alle kristne;
Sjå: kyrkje

sakrament

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av sacrare ‘helge, innvie’

Tyding og bruk

heilag, rituell handling som etter den kristne læra er innsett av Kristus, til dømes dåp og nattverd

martyr

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk martys ‘vitne’

Tyding og bruk

  1. person som ofrar livet for trua si;
    Døme
    • Stefanus var den første kristne martyren
  2. person som må lide for overtydinga si
    Døme
    • martyrane i fridomskampen
  3. uskuldig offer
    Døme
    • like å spele martyr

katekumen

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av katekhein ‘undervise’; jamfør katekisere

Tyding og bruk

i oldkyrkja: person som blir opplært i den kristne læra før han eller ho blir døypt

lekmannsrørsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

religiøs rørsle i norsk kyrkjeliv som er styrt av lekmenn;
til skilnad frå prestestyre
Døme
  • den kristne, pietistiske lekmannsrørsla

altar, alter

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt altari, altera; av latin altare

Tyding og bruk

  1. i den kristne kyrkja: bord i koret der ein del av gudstenesta blir forretta og ein del av dei kyrkjelege handlingane blir utførte
    Døme
    • presten stod ved altaret
  2. Døme
    • reise eit altar
  3. i overført tyding noko: som er så viktig at det minner om religiøs tilbeding
    Døme
    • bli ofra på realpolitikkens altar

Faste uttrykk

  • gå til altars
    gå til nattverd
  • stå for altaret
    gifte seg i kyrkja