Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
14 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

konfiskasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

det å konfiskere;
Eksempel
  • konfiskasjon av privat eiendom
Artikkelside

konfiskere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra latin av con- og fiscus ‘ta inn i keiserens kasse’; jamfør kon-

Betydning og bruk

inndra til fordel for staten;
beslaglegge
Eksempel
  • staten konfiskerte eiendommen
Artikkelside

konfiskering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å konfiskere;
Eksempel
  • konfiskering av religiøse bøker
Artikkelside

inndra

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • alt tyvegodset ble inndratt;
    • få førerkortet inndratt
  2. kalle inn og erklære ugyldig
    Eksempel
    • de gamle pengesedlene skal inndras;
    • inndra en bevilling
Artikkelside

inndragning, inndraing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å inndra;
    Eksempel
    • bli dømt til to års fengsel og kr 100 000 i inndragning
  2. det å kalle inn og kjenne ugyldig
    Eksempel
    • inndragning av gamle pengesedler;
    • inndragning av bevilling
Artikkelside

beslaglegge

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • beslaglegge et stort parti narkotika;
    • få beslaglagt førerkortet
  2. gjøre krav på, gjøre eksklusivt tilgjengelig for seg selv;
    Eksempel
    • beslaglegge tida til noen;
    • beslaglegge store arealer
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

konfiskasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør konfiskere

Tyding og bruk

det å konfiskere;
Døme
  • konfiskasjon og makulering av bøkene
Artikkelside

konfiskere

konfiskera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin av con- og fiscus ‘ta inn i keisaren si kasse’; jamfør kon-

Tyding og bruk

dra inn til fordel for staten;
beslagleggje
Døme
  • konfiskere smuglarvarer
Artikkelside

konfiskering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å konfiskere;
Døme
  • konfiskering av eigedomar
Artikkelside

beslag

substantiv inkjekjønn

Uttale

beslaˊg

Opphav

av beslå

Tyding og bruk

  1. metallstykke som er festa på noko til vern, styrking eller pynt
    Døme
    • beslag på ei kiste
  2. det å beslagleggje, ta i forvaring;
    Døme
    • ta beslag i fartøyet;
    • gjere beslag av viktige dokument
  3. noko som er beslaglagt
    Døme
    • eit stort beslag narkotika
  4. grant tau til å beslå (3) segl med

Faste uttrykk

  • leggje beslag på
    sikre seg, oppta, okkupere (2)
    • leggje beslag på tida til nokon;
    • prosjektet legg beslag på mange ressursar
Artikkelside

inndra, inndrage

inndraga

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • politiet ville inndra førarkortet
  2. kalle inn og kjenne ugyldig
    Døme
    • inndra løyvet
Artikkelside

inndraging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å inndra;
    Døme
    • bli dømd til to års fengsel og 100 000 kr i inndraging
  2. det å kalle inn og kjenne ugyldig
    Døme
    • inndraging av gamle pengesetlar;
    • inndraging av løyvet
Artikkelside

arrest

substantiv hankjønn

Uttale

arˊest

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk; sjå arrestere

Tyding og bruk

  1. i jus: mellombels fengsling av ein person eller beslaglegging, konfiskering av gods
    Døme
    • ta arrest i uteståande fordringar;
    • arrest i eller på gods
  2. i militærstell: vaktarrest, kakebu
  3. rom til å ha arrestantar i
    Døme
    • sitje i arresten
Artikkelside

kverrsetje, kverrsette

kverrsetja, kverrsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. setje, halde fast
  2. ta med lov (1, 1), ta hefte i, dra inn;
Artikkelside