Avansert søk

162 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

knapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knappr

Betydning og bruk

  1. liten skive eller kule til å hekte sammen klær med eller til pynt
    Eksempel
    • en vest med blanke knapper;
    • sy i en knapp
  2. kule i topp eller ende på noe
  3. liten tapp på apparat, instrument eller lignende til å aktivere noe
    Eksempel
    • maskinen starter når en trykker på knappen
  4. Eksempel
    • han trykker på en knapp på tastaturet
  5. ikon (3) på dataskjerm eller lignende
    Eksempel
    • klikke på en av knappene på skjermen med musa
  6. i botanikk: hode (4) med pollen på støvbærer

Faste uttrykk

  • holde en knapp på
    ha mest tro på;
    foretrekke
    • hun holder en knapp på at boligprisene øker
  • knapper og glansbilder
    svært liten betaling
    • ingen kan leve av knapper og glansbilder
  • telle på knappene
    være i tvil om hva en skal gjøre eller velge
  • trykke på de riktige knappene
    gjøre det rette i en viss situasjon

knapp 2

adjektiv

Opphav

norrønt knappr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. trang, avgrenset
    Eksempel
    • det var knapt om plassen
  2. mangelfull eller for liten
    Eksempel
    • et knapt flertall;
    • med knapp margin;
    • en knapp seier;
    • matjord er en knapp ressurs
  3. Eksempel
    • en knapp time;
    • tida er knapp
  4. om uttrykksmåte: kort, fyndig
    Eksempel
    • knapp stil

knappe 1

verb

Opphav

av knapp (1

Betydning og bruk

feste med knapper;
Eksempel
  • knappe igjen frakken;
  • knappe opp skjorta

knappe 2

verb

Opphav

av knapp (2

Betydning og bruk

gjøre knapp eller knappere;
forminske
Eksempel
  • knappe av forspranget

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opprinnelig ‘av annen skikkelse, på annen måte’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne to ledd som står for gjensidig utelukkende alternativer
    Eksempel
    • pengene eller livet;
    • nå eller aldri;
    • et være eller ikke være
  2. brukt til å sideordne to eller flere ledd som står for nokså likeverdige alternativer
    Eksempel
    • lite eller ingenting;
    • få eller ingen;
    • feste noe med en knapp eller lignende
  3. brukt til å binde sammen to ledd som betyr det samme
    Eksempel
    • ingen hvisking eller tisking;
    • Bibelen eller Den hellige skrift
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykke at det finnes et annet, men ofte mindre sannsynlig, alternativ
    Eksempel
    • går det bra, eller?
    • klar for ferie, eller?

Faste uttrykk

  • enten … eller …
    1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
      • enten i dag eller i morgen;
      • enten går det, eller så går det ikke;
      • enten Per eller Ola eller Kjell
    2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
      • vi blir med enten det blir sol eller regn;
      • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne

dårlig

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Betydning og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadd, skrøpelig;
    ikke frisk
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • han er dårligere til beins enn før;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Eksempel
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Eksempel
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Eksempel
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Eksempel
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Eksempel
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet

mentometer

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom svensk, trolig fra nylatin mento-; av latin mens ‘sjel, sinn’ og -meter

Betydning og bruk

instrument til å måle publikumsreaksjon ved at hver enkelt tilhører trykker på en knapp eller lar det være

mentometerknapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

snuppelig

adjektiv

Betydning og bruk

snau, knapp

ordknapp

adjektiv

Opphav

jamfør knapp (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han er ordknapp
  2. Eksempel
    • en ordknapp pressemelding

Nynorskordboka 84 oppslagsord

knapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knappr

Tyding og bruk

  1. rund skive eller kule til å hekte i hop klede med eller til pryd
    Døme
    • blanke knappar;
    • sy i ein knapp
  2. noko rundt i toppen eller enden på noko
  3. liten tapp på apparat, instrument eller liknande til å aktivere noko
    Døme
    • trykkje på knappen
  4. Døme
    • trykkje på ein knapp på tastaturet
  5. ikon (3) på ein dataskjerm eller liknande
    Døme
    • klikke på knappane på skjermen med musa
  6. i botanikk: hovud (4) med pollen på mjølberar

Faste uttrykk

  • halde ein knapp på
    ha mest tru på;
    velje
    • han held ein knapp på den norske modellen
  • knappar og glansbilete
    svært lita betaling
    • erstatninga var knappar og glansbilete
  • telje på knappane
    vere i villreie om kva ein skal velje
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon

knapp 2

adjektiv

Opphav

norrønt knappr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. trong, avgrensa
    Døme
    • det er knapt om plassen
  2. mangelfull eller for liten
    Døme
    • eit knapt fleirtal;
    • ein knapp siger;
    • matjord er ein knapp ressurs
  3. Døme
    • ein knapp time;
    • tida er knapp
  4. om uttrykksmåte: kort og fyndig
    Døme
    • eit knapt og godt svar;
    • knapp stil

knappe 1

knappa

verb

Opphav

av knapp (1

Tyding og bruk

feste med knappar;
Døme
  • knappe att frakken;
  • knappe opp skjorta

knappe 2

knappa

verb

Opphav

av knapp (2

Tyding og bruk

gjere knapp eller knappare;
minke på
Døme
  • knappe av på forspranget

rulle 2

rulla

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Tyding og bruk

  1. flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse;
    Døme
    • rulle over ende;
    • bilen rullar nedover;
    • stuparen rulla rundt i lufta
  2. Døme
    • dei rulla ei tønne over golvet
  3. jamne med rull eller rulle;
    Døme
    • rulle tøy;
    • dei rullar åkeren
  4. lage (noko som liknar) ein rull eller ei kule
    Døme
    • rulle ein sigarett;
    • han har rulla saman teppet
  5. gå i bølgjegang
    Døme
    • havet rullar mot stranda
  6. om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
    Døme
    • båten rulla kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Døme
    • tora rulla
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til skilnad frå skarre (1, 2)
    Døme
    • rulle på r-ane

Faste uttrykk

  • rulle med auga
    sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing;
    jamfør himle (2, 2)
  • rulle ned
    1. få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
      • rulle ned gardina
    2. få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla ned vindauget
  • rulle opp
    1. falde saman (oppover) til ein rull
      • han har rulla opp skjorteermane;
      • gardinene er rulla opp
    2. få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla opp bilvindauget
    3. avsløre litt etter litt
      • politiet rulla opp eit kriminelt miljø
    4. oppklare
      • det var media som rulla opp saka
    5. teikne, skildre
      • boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
  • rulle ut
    1. falde ut ein rull
      • rulle ut den raude løparen;
      • eg har rulla ut soveposen
    2. forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
      • rulle ut bollar
    3. setje i verk noko på løpande band;
      innføre i eit (større) område
      • dei har rulla ut breiband i heile dalen

dårleg

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Tyding og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral;
    ikkje frisk
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • vere dårleg i magen;
    • ha dårleg syn;
    • kjenne seg dårlegare enn i går;
    • ho er dårleg til beins
    • brukt som adverb
      • det står dårleg til med pasienten
  2. lite tenleg;
    mangelfull, ring
    Døme
    • dårleg reiskap;
    • dårleg skiføre;
    • gjere dårleg arbeid;
    • drikke dårleg kaffi;
    • snakke dårleg norsk
    • brukt som adverb
      • høyre dårleg
  3. lite flink;
    udugeleg
    Døme
    • ein dårleg elev;
    • den dårlegaste målvakta eg har sett;
    • vere dårleg til å lese
  4. som ikkje strekk til;
    ikkje nok;
    knapp
    Døme
    • dårleg løn;
    • dårlege avlingar;
    • den dårlegaste fangsten på lenge;
    • det er dårleg med bær;
    • dei har dårleg tid
  5. som er til ulempe for nokon
    Døme
    • dårleg vêr;
    • leve i dårlege kår;
    • det var dårlege tider
  6. som vekkjer vonde kjensler
    Døme
    • ha dårleg samvit;
    • vere i dårleg humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkasteleg
    Døme
    • kome i dårleg selskap;
    • vere dårlege foreldre;
    • ein dårleg vits
    • brukt som adverb
      • det er dårleg gjort

støyt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steytr

Tyding og bruk

  1. det å støyte;
    Døme
    • få ein støyt i hovudet;
    • bilane braka saman i ein ofseleg støyt
  2. brå smerte og muskelkontraksjon valda av kortvarig elektrisk impuls
    Døme
    • få støyt når ein skiftar lyspære
  3. brå oppleving av glede, smerte, redsle eller liknande;
    Døme
    • kjenne ein støyt av glede;
    • det gjekk ein støyt gjennom meg
  4. brå rørsle;
    kast (4), rykk, tak
    Døme
    • brystet heva seg i korte støytar
  5. slurk alkohol;
    dram, knert (1)
    Døme
    • ta seg ein god støyt
  6. skarp eller knapp lyd
    Døme
    • toget gav ein støyt i fløyta
  7. øving i vektlyfting;
    jamfør rykk (3)
    Døme
    • greie 90 kg i støyt
  8. liten lêrlapp til bot (4)

Faste uttrykk

  • gje støyten til
    vere utløysande årsak til;
    gje startsignal til
  • setje inn støyten
    satse fullt og heilt
    • han sette inn støyten i andre omgang
  • stå for ein støyt
    tole harde tak eller slag
  • ta støyten
    ta på seg ansvaret for noko eller utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg
    • ordføraren måtte ta støyten for den dårlege styringa

sy

verb

Opphav

norrønt sýja

Tyding og bruk

lage, feste eller reparere med nål og tråd eller symaskin;
Døme
  • eg skal sy ei skjorte;
  • ho syr helst på maskin;
  • han fekk sydd seg ei bukse;
  • kan du sy i ein knapp for meg?
  • eg må få skoen sydd hos ein skomakar;
  • kuttet i panna måtte syast

Faste uttrykk

  • sy inn
    gjere trongare ved hjelp av saum
    • sy inn buksa for at ho skal passe i livet
  • sy ned
    gjere lengre ved hjelp av saum
    • kjolen har ekstra stoff i falden slik at ein kan sy han ned
  • sy om
    endre ved hjelp av saum;
    bruke tøy som tidlegare har vore brukt til noko anna, til å sy noko nytt
    • eg sydde frakken om til ei jakke
  • sy opp
    gjere kortare ved hjelp av saum
    • vi må sy opp buksa
  • sy saman
    1. feste saman med saum
      • sy saman ei flengje i jakka
    2. få noko til å hengje saman;
      få noko til å bli som det skal
      • eg skal prøve å sy saman ei innstilling til møtet
  • sy ut
    gjere vidare ved hjelp av saum
    • eg må få sydd ut bunaden om eg skal få han på meg

snøypen

adjektiv

Opphav

norrønt sneypa ‘skjemme, vanære’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein snøypen kar
  2. Døme
    • ei snøypen avling

snuppeleg

adjektiv

Tyding og bruk

knapp, stutt;
avkorta, tverr