Bokmålsordboka
knappe 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knappe | knapper | knappa | har knappa | knapp! |
| knappet | har knappet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knappa + substantiv | knappa + substantiv | den/det knappa + substantiv | knappa + substantiv | knappende |
| knappet + substantiv | knappet + substantiv | den/det knappede + substantiv | knappede + substantiv | |
| den/det knappete + substantiv | knappete + substantiv | |||
Opphav
av knapp (1Betydning og bruk
feste med knapper;
Eksempel
- knappe igjen frakken;
- knappe opp skjorta