Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kime 1, kim

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. spire, plantefoster i frø;
  2. i overført betydning: spire (1, 2);
    Eksempel
    • i dette utsagnet lå det en kime til uro og misnøye
Artikkelside

kime 2

verb

Opphav

fra engelsk , av cymbal

Betydning og bruk

  1. ringe med (kirke)klokke med raske slag, slik at lyden går i ett
    Eksempel
    • kirkeklokkene kimte jula inn
  2. ringe sterkt og vedvarende
    Eksempel
    • dørklokka kimte
Artikkelside

hen 1

pronomen

Opphav

gjennom svensk hen, fra finsk hän

Betydning og bruk

  1. brukt for å vise til en person når kjønn er ukjent, uvesentlig eller holdes skjult;
    han/hun, han eller hun, vedkommende (1
    Eksempel
    • eleven må vise hva hen duger til;
    • pasienten sier hen har vært syk lenge;
    • kjøperen må vise kvittering hvis hen returnerer varen;
    • hva mener en italiener når hen sier ‘buona sera’?
  2. brukt for å vise til en person som foretrekker pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘hun’
    Eksempel
    • hvor er Kim, har noen sett hen?
    • hen er ikke-binær
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

kime 1, kim

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lite planteanlegg i dvaletilstand i frøet;
  2. i overført tyding: spire (1, 2);
    Døme
    • her ligg kimen til løysinga
Artikkelside

kime 2

kima

verb

Opphav

frå engelsk , av cymbal

Tyding og bruk

  1. ringje med (kyrkje)klokke med snøgge slag, slik at lyden går i eitt
  2. ringje jamt (og kraftig)
    Døme
    • telefonen kimar
Artikkelside

kime 3

kima

verb

Opphav

samanheng med keiv

Tyding og bruk

rugge, vrikke seg;
kjæte seg
Artikkelside

gror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gróðr; av gro (2

Tyding og bruk

  1. groing, spiring;
    Døme
    • det kjem gror i kornet;
    • stå i gror
  2. vekst av planter;
    grøde, vegetasjon
    Døme
    • groren står fint i år
  3. groe, spire, kim
Artikkelside

hen 1

pronomen

Opphav

gjennom svensk hen, frå finsk hän

Tyding og bruk

  1. brukt for å vise til ein person når kjønn er ukjent, uvesentleg eller blir halde skjult;
    han/ho, han eller ho, vedkomande (1
    Døme
    • eleven må vise kva hen har lært;
    • pasienten seier hen har vore sjuk lenge;
    • kjøparen må få dei opplysningane hen har krav på;
    • kva meiner ein grekar når hen seier ‘kalimera’?
  2. brukt for å vise til ein person som føretrekkjer pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘ho’
    Døme
    • kor er Kim, har nokon sett hen?
    • hen er ikkje-binær
Artikkelside