Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
75 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

invitere

verb

Opphav

av latin invitare ‘innby’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • invitere til selskap;
    • invitere på et glass øl
  2. Eksempel
    • inflasjon og prisstigning inviterer ikke til sparing
Artikkelside

vors

substantiv intetkjønn

Uttale

fårsj eller  fårs

Betydning og bruk

kortform av vorspiel;
til forskjell fra nach
Eksempel
  • invitere til vors før festen
Artikkelside

audition

substantiv hankjønn

Uttale

ådisˊjen

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

opptaksprøve for sangere, dansere, skuespillere eller lignende
Eksempel
  • gå på audition;
  • invitere til audition;
  • melde seg på til audition
Artikkelside

be, bede

verb

Opphav

norrønt biðja

Betydning og bruk

  1. henvende seg til noen for å oppnå noe;
    Eksempel
    • be noen om noe;
    • faren min ber meg hilse;
    • be om unnskyldning;
    • be seg fritatt fra noe;
    • hun er lett å be;
    • de bad om å utsatt fristen;
    • gjøre det en blir bedt om;
    • hvem har bedt deg om å gjøre det?
    • hvis du ber pent
  2. holde bønn;
    gå i forbønn for
    Eksempel
    • be for sitt liv;
    • han bad om nåde;
    • be til Gud;
    • be bordbønn;
    • våke og be
  3. Eksempel
    • be noen på kaffe;
    • jeg ble ikke bedt

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandlet skånsomt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    forårsake bråk;
    provosere (1)
    • ikke inngå muntlige avtaler – det er å be om bråk
  • be på sine knær
    be inntrengende om noe
  • ikke la seg be to ganger
    ikke nøle
Artikkelside

trettenårsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. 13. årsdag for noens fødsel
    Eksempel
    • feire 13-årsdag;
    • få pc til 13-årsdagen
  2. 13. årsdag for en hendelse
    Eksempel
    • trettenårsdag for månelandingen;
    • 13-årsdagen for Berlinmurens fall
  3. feiring av trettenårsdag
    Eksempel
    • invitere til trettenårsdag;
    • forberede 13-årsdagen
Artikkelside

tremenning

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -menning

Betydning og bruk

slektning som er barn av fars eller mors søskenbarn;
slektning i tredje slektsledd
Eksempel
  • invitere søskenbarn og tremenninger til fest;
  • hun og venninnen er tremeninnger
Artikkelside

seksårsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sjette årsdag for ens fødsel
    Eksempel
    • feire seksårsdag
  2. sjette årsdag for en hendelse
    Eksempel
    • seksårsdag for finanskrisen
  3. feiring av seksårsdag (1)
    Eksempel
    • invitere til seksårsdag
Artikkelside

vennelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. gruppe venner
    Eksempel
    • gå ut og spise sammen med et lite vennelag
  2. samvær med venner
    Eksempel
    • invitere til vennelag
  3. Eksempel
    • verve medlemmer til vennelaget
Artikkelside

dristig

adjektiv

Opphav

av lavtysk drist(e) ‘dristig(e)'; jamfør driste

Betydning og bruk

  1. vågal (2), risikofylt
    Eksempel
    • en dristig bilfører;
    • en dristig plan;
    • en dristig strategi;
    • det er dristig å invitere til utendørs arrangementer i oktober
  2. som avviker fra det som er vanlig eller passende;
    Eksempel
    • en dristig fargesammensetning;
    • en dristig filosofisk diskusjon;
    • et dristig fotografi av lettkledde mennesker;
    • et dristig antrekk
Artikkelside

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr

Betydning og bruk

  1. som har stor masse;
    Eksempel
    • en tykk unge;
    • ha tykke fingre;
    • magen har blitt tykkere i det siste;
    • jeg er blitt litt for tykk, syns jeg
  2. med stor tykkelse;
    med stort tverrmål
    Eksempel
    • isen er mange meter tykk;
    • huset har tykke vegger;
    • støvet lå i tykke lag;
    • lese en tykk bok;
    • smøre et tykt lag med smør;
    • ha tykke briller
  3. som er dekket av enkeltdeler som står nær hverandre;
    Eksempel
    • tykt hår;
    • gå inn i tykkeste skogen;
    • bo midt i tykke byen
  4. som er framstilt av grove og varme materialer
    Eksempel
    • ta på seg en tykk genser;
    • pakke med seg tykke sokker
  5. om væske: som renner sakte;
    Eksempel
    • tykk olje;
    • gjøre sausen tykkere
  6. om gass eller luft: som er vanskelig å se gjennom;
    Eksempel
    • tykk luft;
    • tykk røyk;
    • tåka var tykk som grøt
  7. om stemme: som skurrer eller låter urent
    Eksempel
    • være tykk i målet;
    • stemmen hans var tykk av gråt
  8. om talemål: utpreget, folkelig (2)
    Eksempel
    • prate en tykk dialekt;
    • ha en tykk aksent
  9. om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
    Eksempel
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • i tykt og tynt
    i alle situasjoner og uten forbehold
    • de holdt sammen i tykt og tynt
  • tjukk i huet
  • tjukke slekta
    hele den utvidede slekten
    • invitere tjukke slekta i bryllup;
    • få besøk av tjukkeste slekta
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

invitere

invitera

verb

Opphav

av latin invitare ‘by inn, oppmode’

Tyding og bruk

  1. by inn, be (1, 4)
    Døme
    • invitere nokon til middag;
    • invitere på eit glas øl
  2. Døme
    • den alvorlege situasjonen inviterer ikkje til tull og tøys!
Artikkelside

by 2, byde

byda

verb

Opphav

norrønt bjóða

Tyding og bruk

  1. gje ordre om å gjere noko;
    gje pålegg om;
    Døme
    • gjere det som lova byr
  2. føre fram helsing eller liknande
    Døme
    • by velkomen
  3. gje tilbod om;
    invitere til å bli med
    Døme
    • by nokon drikke;
    • dei vart bodne til bords
  4. vere villig til å betale;
    gje pristilbod
    Døme
    • by 100 kroner for kniven;
    • kjøparen baud 3 millionar for huset

Faste uttrykk

  • by av
    nekte, avslå
  • by fram
    1. setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
      • by fram eit fat med kaker
    2. stille til rådvelde
      • kvalitetar som berre bygdene kan by fram
    3. leggje fram for sal
      • biletet vart bode fram til sal
  • by imot
    vekkje mothug eller kvalme
    • maten baud han imot
  • by inn
    invitere
    • by inn til kyrkjekonsert
  • by opp
    1. be nokon om å danse (med seg);
      engasjere
      • han baud opp til dans
    2. drive opp prisen med høgare bod (3)
  • by over
    gje eit høgare bod (3)
  • by på
    1. tilby mat eller drikk
      • by på kaffi
    2. føre med seg;
      ha (eit visst trekk)
      • arbeidet baud på store utfordringar;
      • byen baud på eit pulserande liv
    3. gje bod (3) på
      • by på ein antikk vase
  • by på seg sjølv
    la andre ta del i eigne tankar og kjensler;
    syne fram personlegdomen sin
  • by seg
    1. oppstå;
      melde seg
      • nytte høvet når det byr seg;
      • det baud seg betre sjansar for arbeid i byen;
      • ta det som byr seg
    2. seie seg villig
      • ho baud seg til å følgje han
  • by seg fram
    gjere seg attraktiv for bruk;
    stå til rådvelde
    • kroppar som byr seg fram på reklameflater;
    • næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
  • by til
    1. byrje
      • plantene baud til å vekse
    2. gjere seg klar til
      • by til kamp
  • by under
    gje eit lågare bod (3)
  • by ut
    gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
    • dei baud ut odelsjord til sal
  • takk som byr
    brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
Artikkelside

be 1, bede

beda

verb
kløyvd infinitiv: beda

Opphav

norrønt biðja

Tyding og bruk

  1. vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
    Døme
    • be nokon om å gjere noko;
    • be om lov;
    • be seg fri;
    • dei bad om få å ei forklaring;
    • kommunen har bede om utsetting
  2. halde bøn;
    gå i forbøn for
    Døme
    • be for maten;
    • dei ber til Gud dagleg;
    • be for nokon
  3. Døme
    • dei bad farvel
  4. by inn;
    Døme
    • be nokon på kaffi
  5. Døme
    • ho gjekk i gardane og bad

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandla skånsamt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    framkalle bråk;
    provosere
    • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
  • be seg unna
    be seg friteken;
    orsake seg for å få sleppe
  • ikkje la seg be to gonger
    ikkje nøle
Artikkelside

seksårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sjette årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire seksårsdag
  2. sjette årsdag for ei hending
    Døme
    • seksårsdagen for finanskrisa
  3. feiring av seksårsdag (1)
    Døme
    • invitere til seksårsdag
Artikkelside

venegjeng, vennegjeng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gruppe personar som er vener med kvarandre;
Døme
  • invitere venegjengen på fest;
  • vere yngst i venegjengen
Artikkelside

venelag, vennelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. gruppe vener
    Døme
    • på restauranten sat to familiar og eit venelag
  2. samvær med vener
    Døme
    • invitere til venelag
  3. Døme
    • skipe eit venelag for kyrkja
Artikkelside

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk, av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som er etterkomarar av same person;
    Døme
    • dei høyrer til ei stor slekt;
    • vi møtte ofte slekt og vener;
    • vi er av same slekta
  2. kvart ledd eller kvar generasjon i ei ætt;
    Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt;
    • den oppveksande slekta
  3. i biologi: gruppe av organismar som oftast er samansett av fleire arter som har visse felles trekk;
    jamfør art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    1. i familie med
      • vi er i slekt med dei langt ute
    2. av liknande type
      • rocken er i slekt med bluesen
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside

tolvårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tolvte årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire tolvårsdag
  2. tolvte årsdag for ei hending
    Døme
    • tolvårsdag for finanskrisa
  3. feiring av tolvårsdag
    Døme
    • invitere til tolvårsdag
Artikkelside

toårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. andre årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire toårsdag
  2. andre årsdag for ei hending
    Døme
    • toårsdag for finanskrisa
  3. feiring av toårsdag
    Døme
    • invitere til toårsdag
Artikkelside

tjukke slekta

Tyding og bruk

heile den utvida slekta;
Sjå: tjukk
Døme
  • invitere tjukke slekta i bryllaup;
  • høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside