Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

hoff

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; samme opprinnelse som hov (2

Betydning og bruk

  1. husholdningen og nærmeste tjenerskap og funksjonærer til kongehus
    Eksempel
    • hoffene rundt om i Europa;
    • arbeide ved hoffet
  2. gruppe av beundrere som en person omgir seg med
    Eksempel
    • han sitter der borte omgitt av hoffet sitt

Faste uttrykk

  • holde hoff
    omgi seg med beundrere

gå/sitte/stå på nåler

Betydning og bruk

være urolig, spent, nervøs;
Se: nål
Eksempel
  • de ansatte går på nåler rundt sjefen;
  • hun satt på nåler mens hun ventet på svar;
  • hoffet stod som på nåler

nål

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt nál

Betydning og bruk

  1. tynt, spisst redskap til å sy, stoppe eller hekle med eller til å feste noe med
    Eksempel
    • bruke nål og tråd;
    • træ i en nål;
    • feste noe med en nål
  2. del av kanyle (1) til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
  3. smykke eller merke til å feste med en nål (1)
    Eksempel
    • ha en nål på jakkeslaget
  4. Eksempel
    • nåla på speedometeret viste 90 km/t
  5. noe som ligner en nål (1)
    Eksempel
    • nålene på juletreet drysset

Faste uttrykk

  • gå/sitte/stå på nåler
    være urolig, spent, nervøs
    • de ansatte går på nåler rundt sjefen;
    • hun satt på nåler mens hun ventet på svar;
    • hoffet stod som på nåler
  • ikke eie nåla i veggen
    være lutfattig
  • lete etter nåla i høystakken
    lete etter noe lite i en stor mengde

høflig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av tysk Hof ‘hoff’, opprinnelig ‘som sømmer seg ved hoffet’

Betydning og bruk

som er hensynsfull og dannet
Eksempel
  • en høflig person;
  • et høflig, men bestemt avslag
  • brukt som adverb
    • hilse høflig;
    • bli høflig avvist

Faste uttrykk

  • høflig tiltale
    tiltaleform brukt for å vise høflighet;
    jamfør De

paladin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk eller fransk; fra latin palatinus ‘embetsmann ved hoffet’

Betydning og bruk

  1. i gammel fransk heltediktning: hver av de tolv ridderne i følget til Karl den store;
    helt (1) som kjemper mot urett
  2. ukritisk tilhenger;
    følgesvenn, våpendrager

kurie

substantiv hankjønn

Opphav

av latin curia

Betydning og bruk

  1. den sentrale administrasjonen til paven i Vatikanet;
    hoffet til paven
    Eksempel
    • maktkamp i den romerske kurie;
    • den nye paven gjorde endringer i kurien
  2. forsamlingslokale for senatet i det gamle Roma;
    forsamlingslokale for hver av de gruppene det romerske folket var delt inn i

hoffmarskalk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

embetsmann ved hoffet som leder den daglige administrasjonen og er sjef for dem som er ansatt i kongens tjeneste

hoffsjef

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjef for hoffet og hoffmarskalkens overordnede

etikette

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra lavtysk stice ‘stikke, stift’

Betydning og bruk

sett av (uskrevne) regler for skikk og bruk, særlig i selskapslivet, politikken, diplomatiet og ved hoffet
Eksempel
  • brudd på etiketten;
  • kongelig etikette;
  • bli opplært til god etikette;
  • i internasjonal politikk kan det være viktig med korrekt etikette

Nynorskordboka 8 oppslagsord

hoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; same opphav som hov (3

Tyding og bruk

  1. hushaldet og næraste tenarskap og funksjonærar til kongehus
    Døme
    • hoffa rundt om i Europa;
    • gjere teneste ved hoffet
  2. gruppe av beundrarar som ein person har rundt seg
    Døme
    • han sit der borte med hoffet sitt rundt seg

Faste uttrykk

  • halde hoff
    omgje seg med beundrarar

høfleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av tysk Hof ‘hoff’, opphavleg ‘som sømer seg ved hoffet’

Tyding og bruk

som følgjer god skikk;
velseda, danna, høvisk
Døme
  • ein høfleg person;
  • ei høfleg oppmoding;
  • eit høfleg svar
  • brukt som adverb
    • han takka høfleg

Faste uttrykk

  • høfleg tiltale
    tiltaleform brukt for å vise høflegheit;
    jamfør De

hoffmarskalk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

embetsmann som er leiar for den daglege administrasjonen og sjef for dei tilsette ved hoffet

hird

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hirð; frå gammalengelsk

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: livvakta og hoffet til kongen
  2. 1934–1945: halvmilitær organisasjon med uniformerte medlemer innan Nasjonal Samling

hoffsjef

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sjef for hoffet og nærmaste overordna for hoffmarskalken

kurie

substantiv hankjønn

Opphav

av latin curia

Tyding og bruk

  1. den sentrale administrasjonen til paven i Vatikanet;
    hoffet til paven
    Døme
    • maktkampar blant kardinalane i kurien i Roma
  2. forsamlingshus for senatet i det gamle Roma;
    forsamlingshus for kvar av dei gruppene det romerske folket var delt inn i

paladin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk eller fransk; frå latin palatinus ‘embetsmann ved hoffet’

Tyding og bruk

  1. i gammal fransk heltedikting: kvar av dei tolv riddarane i følgjet til Karl den store;
    helt (1) som kjemper mot urett
  2. ukritisk tilhengjar;
    følgjesvein, våpendragar (1)

etikette

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå lågtysk sticke ‘stikke, stift’

Tyding og bruk

sett av (uskrivne) reglar for skikk og bruk, særleg i selskapslivet, politikken, diplomatiet og ved hoffet
Døme
  • kongeleg etikette;
  • vere rekna som god etikette;
  • bryte med etiketten;
  • studere etikette og tradisjonar i dei gamle europeiske hoffa