Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

helt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med hauld

Betydning og bruk

  1. person som er blitt berømt for stort mot eller store bedrifter
    Eksempel
    • kjempe som en helt;
    • bære sine plager som en helt;
    • havets helter;
    • hverdagens helter;
    • uten mat og drikke duger helten ikke
  2. (modig og selvoppofrende) hovedperson i film eller bok
    Eksempel
    • helten i romanen;
    • helten og skurken i serien
  3. hovedpersonen i en viss situasjon;
    person som blir beundret eller tilbedt
    Eksempel
    • niåringen ble dagens helt på grunn av sin snarrådige opptreden;
    • hun var den store helten etter kampen;
    • han er helten til mange unge musikere
Artikkelside

tragedie

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

  1. klassisk drama der personer går til grunne som følge av uløselige konflikter, en uavvendelig skjebne eller lignende;
    til forskjell fra komedie (1)
    Eksempel
    • den greske tragedien danner grunnlaget for den franske;
    • helten i tragedien
  2. ulykke, katastrofe
    Eksempel
    • oppholdet hans i utlandet ble en eneste tragedie
Artikkelside

stifinner

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk pathfinder, helten i J.F. Coopers fortelling av samme navn; av sti (2

Betydning og bruk

  1. person som er flink til å finne fram i ukjent terreng
  2. speider (2) som går i femte til sjuende klasse
Artikkelside

stentorstemme

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den greske helten Stentor ved Troja som var kjent for den kraftige stemmen sin

Betydning og bruk

svært kraftig stemme
Artikkelside

ariadnetråd

substantiv hankjønn

Uttale

ariadˋnetrå

Opphav

førsteleddet etter navnet til Ariadne, i gresk mytologi kongsdatter på Kreta som gav helten Teseus et garnnøste så han kunne finne ut av labyrinten

Betydning og bruk

rettledning i en vanskelig situasjon;
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

helt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med hauld

Tyding og bruk

  1. person som er kjend for stort mot eller store bragder
    Døme
    • dei kom heim frå krigen som heltar;
    • heltar på havet;
    • døy som ein helt
  2. (modig og usjølvisk) hovudperson i film eller bok
    Døme
    • helten i romanen;
    • helten og skurken i serien
  3. hovudperson i ein viss situasjon;
    person som blir beundra eller tilbeden
    Døme
    • ho vart dagens helt etter å ha redda han;
    • han vart den store helten etter sigeren;
    • ho er helten til mange unge skihopparar
Artikkelside

stifinnar, stigfinnar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk pathfinder, helten i J.F. Coopers forteljing med same namn; av sti (2

Tyding og bruk

  1. person som er flink til å finne fram i ukjent terreng
  2. speidar (2) som går i femte til sjuande klasse
Artikkelside

tragedie

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. klassisk drama der personar går til grunne på grunn av uløyselege konfliktar, lagnadsbundne liv eller liknande;
    til skilnad frå komedie (1)
    Døme
    • gresk tragedie;
    • ein tragedie av Racine;
    • helten i ein tragedie
  2. ulykke, katastrofe
    Døme
    • opphaldet hans i utlandet vart ein einaste tragedie
Artikkelside

stentorrøyst

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet til den greske helten Stentor ved Troja som var kjend for den kraftige røysta si

Tyding og bruk

svært kraftig røyst
Artikkelside

dritunge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ung person med lite erfaring
    Døme
    • han var berre ein dritunge sist eg såg han;
    • eg kjende meg som ein liten dritunge, då eg endeleg fekk treffe den store helten min
  2. person som oppfører seg barnsleg (1) eller umoge;
    unge eller ungdom som er dårleg oppdregen
    Døme
    • han er ein dritunge som berre er oppteken av seg sjølv;
    • salen var full av bortskjemde dritungar
Artikkelside

ariadnetråd

substantiv hankjønn

Uttale

ariadˋnetrå

Opphav

førsteleddet etter namnet til Ariadne, i gresk mytologi kongsdotter på Kreta som gav helten Teseus eit trådnyste så han kunne finne ut av labyrinten

Tyding og bruk

rettleiing i ei vanskeleg stode;
Artikkelside

mysterium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av gresk mystes ‘innvigd’, av myein ‘late att auge og munn’; i tydinga ‘skodespel’ av latin ministerium ‘gudsteneste’

Tyding og bruk

  1. uforklarleg fenomen;
    Døme
    • opphavet til livet er eit mysterium;
    • det er eit mysterium at ho greidde eksamen;
    • det er eitt av dei store mysteria i livet;
    • eg liker bøker der helten skal løyse ulike mysterium
  2. i gresk og romersk oldtid: kultus for innvigde
    Døme
    • dei orientalsk-hellenistiske mysteria
  3. skodespel med bibelsk emne i mellomalderen og renessansen;
Artikkelside