Bokmålsordboka
stifinner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stifinner | stifinneren | stifinnere | stifinnerne |
Opphav
etter engelsk pathfinder, helten i J.F. Coopers fortelling av samme navn; av sti (2Betydning og bruk
- person som er flink til å finne fram i ukjent terreng
- speider, særlig pikespeider, i alderen ca. 11–13 år