Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

harme 2

verb

Opphav

norrønt harma ‘gjøre sorgfull’

Betydning og bruk

gjøre arg, vred eller sint;
forbitre, opprøre, ergre
Eksempel
  • deres oppførsel harmet meg

Faste uttrykk

  • harme seg
    ergre seg;
    bli sint

harme 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sinne, vrede, indignasjon
Eksempel
  • føle harme;
  • vekke harme

harm 2

adjektiv

Betydning og bruk

sint, arg, vred
Eksempel
  • han var så harm at han skalv;
  • jeg var lenge harm på henne

utøse, utause

verb

Betydning og bruk

gi heftig uttrykk for
Eksempel
  • utøse sin harme over noe;
  • de utøste sin kjærlighet til hverandre

sinne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å være sint;
harme, ilske, vrede

Faste uttrykk

  • i fullt sinne
    rasende

harme seg

Betydning og bruk

ergre seg;
bli sint;
Se: harme

mot 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt moðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Betydning og bruk

  1. det å være modig og uredd;
    mental styrke til å våge noe;
    selvtillit
    Eksempel
    • ha mot til å gjøre noe;
    • fatte nytt mot;
    • holde motet oppe;
    • mist ikke motet!
    • ta mot til seg;
    • motet sviktet henne
  2. sinnsstemning, humør
    Eksempel
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noe
    ha lyst til noe (fordi en tror en mestrer det)
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot
  • til mote
    til sinns;
    i et bestemt humør
    • han var ille til mote;
    • hun følte seg bedre til mote
  • være ved godt mot
    ha godt håp;
    se lyst på situasjonen

anstøt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middeltysk

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • ta anstøt av
    irritere seg over;
    kjenne seg krenket av
    • mange tok anstøt av hvordan hun var kledd
  • vekke anstøt
    sjokkere;
    forarge
    • uttalelsen vakte anstøt i vide kretser

harmfylt

adjektiv

Betydning og bruk

fylt av harme (1
Eksempel
  • en harmfylt protest

harmdirrende

adjektiv

Betydning og bruk

skjelvende av harme;
fylt av harme
Eksempel
  • svare med harmdirrende stemme;
  • møte harmdirrende protester

Nynorskordboka 30 oppslagsord

harme 2

harma

verb

Opphav

norrønt harma

Tyding og bruk

  1. gjere arg, vreid eller sint;
    Døme
    • det harma han at han ikkje fekk viljen sin
  2. gjere sorgfull;
    krenkje
    Døme
    • harme nokon

Faste uttrykk

  • harme seg
    bli harm;
    ergre seg

harme 1, harm 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt harmr

Tyding og bruk

  1. sinne, vreide, indignasjon
    Døme
    • vekkje harme
  2. sørgjeleg omstende;
    Døme
    • det var da ein harme at det skulle gå såleis

harm 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. arg, sint, vreid
    Døme
    • vere harm på foreldra sine;
    • han var så harm at han skalv
  2. sorgfull, sturen
    Døme
    • vere lei og harm
  3. som tregar på noko;
    angerfull
    Døme
    • han luska bort, skamfull og harm

fyllast

verb

Opphav

av fylle (2

Tyding og bruk

bli fylt, bli full(are)
Døme
  • båten fyltest fort;
  • auga fyltest med tårer;
  • fyllast av harme

utagere

utagera

verb

Tyding og bruk

opptre utan hemningar, ofte ustyrleg og aggressivt;
utløyse indre harme, konflikt eller liknande
Døme
  • kvinna utagerte mot politiet;
  • ha behov for å utagere
  • brukt som adjektiv:
    • utagerande barn;
    • takle utagerande åtferd

mot 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt móðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Tyding og bruk

  1. det å vere modig og uredd;
    mental styrke til å våge noko;
    sjølvtillit
    Døme
    • ha mot til å gjere noko;
    • miste motet;
    • halde motet oppe;
    • setje mot i nokon;
    • få nytt mot;
    • ta mot til seg;
    • drikke seg til mot
  2. sinnsstemning, humør;
    huglag
    Døme
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noko
    ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
  • meiningars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
  • til mote
    til sinns;
    med eit visst humør
    • korleis er du til mote?
    • vere ille til mote
  • vere ved godt mot
    ha god von;
    sjå lyst på situasjonen

sint

adjektiv

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

som kjenner harme eller ilske (og syner det);
sinna, arg, harm
Døme
  • vere sint for noko;
  • vere sint på nokon;
  • ho var så sint at ho skalv

sinne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

det å vere sinna;
harme, ilske, vreide
Døme
  • gråte av sinne

Faste uttrykk

  • i fullt sinne
    rasande

blod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blóð

Tyding og bruk

  1. hos menneske og høgareståande dyr: raud kroppsvæske som hjartet pumpar gjennom blodårene, og som fører oksygen og andre næringsemne til kroppscellene og avfallsstoff bort frå dei
    Døme
    • gje blod;
    • skjere seg til blods;
    • blodet spruta da grisen vart stukken
  2. i overført tyding: livskraft (1), huglag, temperament
    Døme
    • heitt blod;
    • setje blodet i brann
  3. avstamming, skyldskap
    Døme
    • av same blod

Faste uttrykk

  • blod er tjukkare enn vatn
    slektskap betyr meir enn venskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • eige kjøt og blod
    eigne etterkomarar
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • gå nokon i blodet
    bli ein del av nokon
    • arbeidet har gått han i blodet
  • helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • setje vondt blod mellom
    skape uvilje eller harme mellom

anstøyt

substantiv hankjønn

Opphav

av bokmål anstøt

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • ta anstøyt av
    irritere seg over;
    kjenne seg krenkt av