Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
307 treff

Bokmålsordboka 280 oppslagsord

ham 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamr

Betydning og bruk

  1. ytre kroppsdekke på enkelte dyr (hud, fjær- eller hårdrakt) som skifter til bestemte årstider
    Eksempel
    • kaste hammen
  2. i overført betydning om mennesker og intstitusjoner: ytre framtoning, form, vesen eller handlingsmåte
    Eksempel
    • under den profesjonelle hammen er han faktisk omtenksom;
    • restauranten åpner nyoppusset og i ny ham

Faste uttrykk

  • skifte ham
    • helt forandre utseende eller vesen
      • bevegelsen ha skiftet ham de siste årene
Artikkelside

han

pronomen

Opphav

norrønt nominativ og akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Betydning og bruk

  1. brukt om person av hankjønn:
    Eksempel
    • den hatten er hans;
    • han holder seg godt, far din;
    • han Per er gutten sin, det;
    • gutten er snill, han;
    • fanden har hestehov, og han halter;
    • jeg spurte han eller ham hva han egentlig mente;
    • faren min sa at han skulle gjøre det
    • brukt som påpekende pronomen:
      • han er det !
      • han med den blå genseren
  2. tidligere brukt i tiltale overfor en underordnet, nå spøkefullt:
    Eksempel
    • vil han øyeblikkelig gjøre som jeg sier
  3. i visse titler:
    Eksempel
    • Hans Kongelige Høyhet;
    • Hans Majestet
  4. i dialekt om vær- og vindforhold:
    Eksempel
    • han dreide vestlig;
    • han er kald i dag
Artikkelside

æressak

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

noe en føler seg æresforpliktet til
Eksempel
  • det var en æressak for ham å betale spillegjelden
Artikkelside

vinge, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. kroppsdel til å fly med hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene;
    • ørnens mektige vinger;
    • spurven foldet ut vingene;
    • kråka flakser med vingene;
    • sommerfugler har store, fargerike vinger
  2. noe som ligner en vinge (1)
    Eksempel
    • vingene på en propell;
    • vingene på et fly;
    • en mutter med vinger
  3. i botanikk: hinnelignende sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vingefrukt
  4. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • få utfolde seg fritt
      • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
  • gi noen vinger
    gi noen stor selvtillit
    • utmerkelsen gav meg vinger
  • komme på vingene
  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
  • ta under sine vinger
    ta seg av;
    beskytte
    • styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger
Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’

Betydning og bruk

  1. person som en har et nært forhold til, og som en pleier omgang med;
    Eksempel
    • en god venn av meg;
    • ha mange venner;
    • skal vi være venner?
    • jeg er ikke venn med deg lenger;
    • god dag, gamle venn!
    • ta opp kontakten med gamle venner;
    • han er en nær venn av familien
    • brukt som kjæleord:
      • hvordan går det, vennen?
      • kjære vennen min;
      • slo du deg, lille venn?
  2. person eller dyr som har et forsonlig eller gemyttlig forhold til noen eller noe
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • ta kontakt med våre venner i pressen;
    • hunder og katter kan være gode venner;
    • vi skiltes dessverre ikke som venner;
    • ikke skyt, vi kommer som venner!
  3. Eksempel
    • få seg en ny venn
  4. medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Smiths venner
  5. person som har en særlig interesse eller glede av noe
    Eksempel
    • en naturens venn;
    • en sann venn av gode historier
  6. Eksempel
    • starte kronerulling blant teaterets venner;
    • en mangeårig venn av forbundet
  7. person som har positiv omgang med noe
    Eksempel
    • i dag var ikke laget helt venn med ballen;
    • jeg har aldri vært spesielt god venn med kroppen min
  8. brukt i ubestemt form flertall om enkeltperson
    Eksempel
    • tross alle hans feil er jeg venner med ham;
    • hun prøvde å bli venner med sidemannen

Faste uttrykk

  • vår venn
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • på ettermiddagen fikk vi besøk av vår venn sola
Artikkelside

velle

verb

Opphav

norrønt vella

Betydning og bruk

  1. renne ut;
    Eksempel
    • vannet vellet fram;
    • tårene vellet fram under begravelsen;
    • blodet vellet ut av et stygt sår
  2. i overført betydning: gjøre seg gjeldende;
    dukke opp i
    Eksempel
    • sinnet vellet opp i henne;
    • han kjente følelsene velle fram i ham
Artikkelside

vingeskutt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er skutt i vingen
    Eksempel
    • en vingeskutt fugl
  2. som mangler mot og livslyst;
    Eksempel
    • den røffe perioden etterlot ham vingeskutt og nedtrykt
Artikkelside

velte 2

verb

Opphav

norrønt velta

Betydning og bruk

  1. falle eller rulle over ende;
    Eksempel
    • traktoren veltet i skråningen;
    • steinene veltet nedover fjellsiden;
    • bølgene kom veltende inn mot land
  2. komme fram i stor mengde;
    Eksempel
    • røyken veltet fram;
    • snøen bare veltet ned;
    • en vond følelse veltet over meg;
    • sorgen veltet opp i ham;
    • stanken veltet ut i rommet
  3. få til å rulle over ende;
    Eksempel
    • velte stein ut av åkeren;
    • grisen veltet seg i gjørma;
    • være nær ved å velte et glass;
    • stolen lå veltet;
    • han veltet seg over på siden
  4. skyve over på
    Eksempel
    • finne noen å velte skylden på;
    • velte ansvaret over på noen andre
  5. få til å mislykkes;
    Eksempel
    • velte en regjering;
    • det dårlige været veltet alle planene for morgendagen

Faste uttrykk

  • velte seg i
    besitte eller benytte rikelig av
    • velte seg i penger og rikdom;
    • på cruiset kan en velte seg i luksus
Artikkelside

snorking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å snorke
Eksempel
  • snorking har lenge vært et problem for ham
Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • ete kakeboksen tom
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • jeg eter ikke fisk;
    • ja, hun eter kjøtt;
    • han eter bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • posten som eter siste del av budsjettet;
    • formueskatten åt verdiene i selskapet
  4. i overført betydning: plage (2, gnage (3), ergre
    Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    spise i seg
    • ete i seg nederlagene
  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    spise i seg ordene sine
  • ete noen ut av huset
    ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    spise noen ut av huset
  • ete om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    spise om seg
    • katastrofen eter om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
      • de åt opp all maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • økte priser eter opp hele lønnsøkningen
  • ete seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    spise seg
    • bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
    • ilden åt seg oppover terrenget;
    • kulden eter seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • bebyggelsen eter seg innpå naturen
  • ete seg opp
    legge på seg;
    spise seg opp
    • grisene eter seg opp til slaktevekt
  • ete som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • ete som en gris
    ete på en grådig måte;
    ete uten bordskikk
  • ete som en hest
    ete mye
  • være til å ete opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å spise opp
    • barna på dansegulvet er til å ete opp
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

ham

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamr

Tyding og bruk

  1. ytre kroppsdekke på somme dyr (hud, fjør- eller hårklednad) som skifter etter årstida
    Døme
    • kaste hamen
  2. i overført tyding om menneske og institusjonar: ytre framtoning, form, utsjånad eller handlingsmåte
    Døme
    • ho står fram i heilt ny ham;
    • partiet har kasta av seg den politisk korrekte hamen
  3. Døme
    • gå i same hamen både yrkt og heilagt;
    • no er han komen i rette hamen sin

Faste uttrykk

  • i ham og hått
    både i det ytre og i lynne
  • skifte ham
    • få ny ham (1)
    • heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
Artikkelside

hame

hama

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ham

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • hame seg
    pynte seg, få att den rette utsjånaden
Artikkelside

vårdrakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ham (1) som ein fugl eller eit dyr ber om våren
    Døme
    • fuglen har vårdrakta på
  2. vårgrøn utsjånad som vegetasjonen får om våren
    Døme
    • bjørka står i full vårdrakt
  3. drakt (2) til å bruke om våren
    Døme
    • ei elegant vårdrakt
Artikkelside

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

  1. ta i staden for noko anna;
    Døme
    • skifte bustad;
    • andletet skiftar farge;
    • han skifta skjorte
  2. kle seg om
    Døme
    • eg må heim og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
  4. gje kvarandre gjensidig;
    Døme
    • skifte vondord;
    • skifte augekast
  5. fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
    Døme
    • skifte eit bu
  6. endre seg, veksle
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • brukt som adjektiv:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
  • skifte ham
    • få ny ham (1)
    • heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte roret
    leggje roret over til den motsett side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • skifte ut
    byte ut, fornye
Artikkelside

ulveham

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i folketru: ulveaktig ham (1) som ein varulv bruker
Artikkelside

saueham

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ham (1) på sau

Faste uttrykk

  • ulv i saueham
    ureieleg person som prøver å spele harmlaus
Artikkelside

lekam

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lík(h)amr, líkami; av lik (1 og ham

Tyding og bruk

  1. menneske- eller dyrekropp;
    Døme
    • det skrøpelege lekamet
  2. avgrensa stoffmengd i fast form
    Døme
    • faste lekamar utvidar seg ved oppvarming

Faste uttrykk

  • ei sunn sjel i ein sunn lekam
    god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
Artikkelside

heme

hema

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ham

Tyding og bruk

  1. pynte, gjere reint, særleg i huset
  2. refleksivt:

Faste uttrykk

  • heme seg
    kome seg, få hold
Artikkelside

hams

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hams; samanheng med ham

Tyding og bruk

  1. hylster av samanvaksne blad kring nøttene hos bøk, hassel og eik;
    blad som sit kring ei frukt, til dømes jordbær og molte
    Døme
    • sleppe hamsen
  2. skolm og blomsterdelar kring frøa hos kløverplante
  3. ytre kroppsdekke;
    Døme
    • skifte hams;
    • han gjekk i same hamsen støtt

Faste uttrykk

  • lett i hamsen
    om dyr, ting eller menneske: skrinn, tynn
Artikkelside

vinterham

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ham (1) som somme dyr får om vinteren;
    Døme
    • haren og rypa får vinterham
  2. Døme
    • sjå landskapet i vinterham
Artikkelside