Avansert søk

6805 treff

Bokmålsordboka 3260 oppslagsord

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Betydning og bruk

  1. eie, råde over, disponere
    Eksempel
    • ha både hus og bil;
    • ha mye penger;
    • miste alt en eier og har;
    • ha litt av hvert å by på;
    • ha noe å leve av;
    • ha noe å leve for;
    • ha makt;
    • ha mulighet til å ta utdanning;
    • ha sans for humor;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha hele dagen for seg;
    • ha tillit til noen;
    • ha hellet med seg;
    • ha grunn til bekymring;
    • hun var ung og hadde livet foran seg
  2. være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
    Eksempel
    • fjellet har bratte sider;
    • rommet har to dører;
    • løven har dusk på halen;
    • ha rødt hår;
    • ha gode evner;
    • ha respekt for noe;
    • ha for vane;
    • ha medynk med noen;
    • ha noe tidløst over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noe;
    • ha lett for å lære noe;
    • alt har sin verdi;
    • dette har betydning for saken
  3. være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
    Eksempel
    • ha kone og barn;
    • ha verken far eller mor;
    • ha venner
  4. lide av
    Eksempel
    • ha en alvorlig sykdom;
    • ha vondt i magen
  5. være utsatt for;
    oppleve, møte
    Eksempel
    • ha fint vær;
    • ha en urolig natt;
    • ha et uhell;
    • ha glede av noe;
    • ha medgang;
    • ha sorg;
    • ha hastverk;
    • ha en stor opplevelse;
    • hvordan har du det?
  6. bringe over til nytt sted eller ny tilstand;
    føre, flytte
    Eksempel
    • ha noe på plass;
    • ha opp døra;
    • ha mer salt i suppa
  7. være pålagt eller opptatt med;
    være nødt til eller pliktig til
    Eksempel
    • ha eksamen;
    • ha noe i lekse;
    • ha vakt;
    • ha mange plikter;
    • nå skal vi ha geografi;
    • ha selskap;
    • ha mye å tenke på
  8. holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling;
    ta vare på
    Eksempel
    • nå har vi deg;
    • nå har jeg det;
    • ha hendene i lomma;
    • ha noe i forvaring;
    • ha noe for seg selv;
    • ha noen kjær;
    • ha en mistenkt;
    • ha noe på samvittigheten;
    • ha døra lukket
  9. bære på seg
    Eksempel
    • ha sekk på ryggen;
    • ha klær på seg
  10. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Eksempel
    • du har å lystre!
  11. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Eksempel
    • jeg vil ha god betaling for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • du skulle hatt juling;
    • han vil ha hevn;
    • det er av sine egne en skal ha det;
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikke ha noe av;
    • det var et bra forsøk, det skal du ha
  12. med visse verb i presens partisipp
    Eksempel
    • ha liggende en godtepose;
    • planten kan du ha stående i vinduskarmen
  13. brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
    Eksempel
    • hun har solgt garden;
    • de hadde sovet lenge;
    • han hadde gått hele dagen;
    • han har blitt rik på handel;
    • har vi lovet det, så har vi

Faste uttrykk

  • ha det
    brukt når en tar avskjed med noen
    • ha det!, sa hun og gikk;
    • da får du ha det
  • ha det med å
    pleie å, bruke å
    • de har det med å klage
  • ha det til
    tolke på en bestemt måte
    • situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
  • ha for seg
    drive med, drøfte, behandle
    • så mye rart de kan ha for seg
  • ha noe etter noen
    arve, overta
    • gleden med å gå tur har jeg etter faren min
  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ha seg
    1. skaffe seg;
      sørge for å få
      • ha seg en hvil;
      • ha seg frabedt;
      • ha seg en blås;
      • hun skal ha seg bil
    2. henge sammen;
      forklares
      • hvordan kan dette ha seg?
    3. kose seg;
      ha seksuell omgang
      • de har seg på sofaen etter festen
  • kunne ha det så godt
    måtte lide for noe en har gjort
    • de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
  • vite hvor en har noen
    vite hva en kan vente av noen
    • de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør;
    • hun er en slik som en ikke vet hvor en har

ha 1

symbol

Betydning og bruk

symbol for hektar
Eksempel
  • jordstykket er på 100 ha

ha 3

interjeksjon

Opphav

jamfør norrønt há

Betydning og bruk

brukt i følelsesutbrudd
Eksempel
  • ha, hvilken dikter han er!

Faste uttrykk

  • si ja og ha
    ikke (ville) gi noe tydelig svar;
    jamfør jaha

mang

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr, trolig fra østnordisk, og ubestemt artikkel

Betydning og bruk

  1. i entall: en av flere
    Eksempel
    • han har tatt mangt et tungt tak;
    • vi har hatt mang en trivelig stund;
    • mang en ung jente måtte ut i tjeneste;
    • mang en sommerdag drog han til fjells;
    • det hendte mang en gang
  2. i nøytrum: mye forskjellig
    Eksempel
    • de fortalte mangt og mye;
    • ha mangt å lære
  3. i flertall: atskillige, ikke så få
    Eksempel
    • mange andre;
    • vi måtte gå mange ganger

mengde

substantiv hankjønn

Opphav

av mang

Betydning og bruk

  1. stort kvantum, masse, overflod;
    stort antall
    Eksempel
    • kjøpe en mengde forskjellige ting;
    • plukke mengder av blomster;
    • ha store mengder mat;
    • det kom snø i store mengder
  2. så eller så mye;
    kvantum, masse (1;
    Eksempel
    • en passelig mengde fett i kosten
  3. i matematikk: samling av elementer
    Eksempel
    • endelig mengde;
    • uendelig mengde;
    • tom mengde
  4. i bestemt form entall: de fleste;
    Eksempel
    • skille seg ut fra mengden;
    • mengdens krav
  5. i bestemt form entall: samling av mennesker;
    Eksempel
    • oppdage en kjenning i mengden

slags

adjektiv

Opphav

opprinnelig genitiv av slag (2

Betydning og bruk

  1. som er av et visst slag (2
    Eksempel
    • du skal ha så mange slags takk;
    • hva er dette slags dyr?
    • det var fire slags kaker til kaffen
  2. som knapt eller med nød kan sies å være av gjeldende type
    Eksempel
    • en slags båt;
    • det kan vel kalles en slags hytte

Faste uttrykk

  • all slags
    av alle typer, av alle slag;
    allslags
    • all slags mat;
    • han var ute i alt slags vær;
    • hun var redd for alle slags fugler
  • den slags
    av et visst slag;
    slikt
    • den slags vær holder hun seg hjemme i;
    • den slags mennesker skal du holde deg unna
  • hva slags
    hvilken type
    • hva slags ost liker du best?
    • hva slags inngrep er det snakk om?
  • mange slags
    av eller med flere ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til salgs

militær 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; av miles, genitiv militis, ‘soldat’

Betydning og bruk

som gjelder eller tilhører et lands forsvar (2) i tilfelle krig;
til forskjell fra sivil (2, 1)
Eksempel
  • militære styrker;
  • militært område;
  • militær straffesak;
  • fraråde et militært angrep
  • brukt som substantiv:
    • ha erfaring fra det militære;
    • norske militære deltar i den internasjonale operasjonen;
    • en høytstående militær

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • jeg la nøklene på bordet;
    • hun legger hånden på skulderen hans;
    • hvor har du lagt avisen?
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Eksempel
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Eksempel
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Eksempel
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Eksempel
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Eksempel
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Eksempel
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    1. holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    2. kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    1. forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    2. gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    1. sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    2. bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdanning
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn
    1. sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    2. plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    3. gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    1. få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    2. gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    3. hermetisere
      • legge ned frukt
    4. framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    5. utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp
    1. særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    2. lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge sammen
  • legge seg
    1. innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    2. bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    3. stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • applausen har lagt seg
  • legge seg bort i/borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker;
    • hun la seg alltid bort i andres problem
  • legge seg etter
    1. prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    2. prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    1. bli liggende til sengs
    2. skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut
    1. starte en reise
      • legge ut på en ferd
    2. betale for
      • legge ut for maten
    3. sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    4. gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
  • legge vinn på
    bestrebe seg på;
    anstrenge seg for;
    gjøre seg umake med

komme opp i

Betydning og bruk

Se: komme
  1. bli dratt inn i noe uten å ville det
    Eksempel
    • hun kommer stadig opp i problemer
  2. bli trukket ut til å ha eksamen i
    Eksempel
    • hele klassen kom opp i engelsk

komme 2

verb

Opphav

norrønt koma

Betydning og bruk

  1. nærme seg;
    bevege seg mot
    Eksempel
    • det kommer noen nedover veien;
    • der kommer bussen;
    • hunden kom settende;
    • de kom farende i full fart;
    • kom nå, da!
  2. nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling);
    ankomme, innfinne seg
    Eksempel
    • hun kommer nok snart;
    • det har kommet mange gjester;
    • det ble mørkt før de kom fram;
    • det begynte å komme varme i lufta;
    • hjemlengselen kom over henne;
    • han vred seg når smertene kom;
    • svaret kom omgående;
    • er posten kommet?
    • kom snart igjen!
  3. bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
    Eksempel
    • komme i brann;
    • han kom ikke til skade;
    • hun kom til bevissthet i går;
    • komme til krefter etter sykdommen;
    • komme til seg selv;
    • komme i tanker om noe;
    • komme i stemning
  4. bli synlig;
    dukke opp
    Eksempel
    • nå kommer sola;
    • komme fram bak en stein;
    • bilen kom rundt svingen;
    • komme i avisen;
    • boka kom ut i fjor;
    • det kom fram at konflikten hadde vart lenge
  5. utgå fra;
    stamme fra
    Eksempel
    • et sted må pengene komme fra;
    • de kommer fra en fornem familie;
    • hvor kommer du fra?
  6. Eksempel
    • uka som kommer;
    • det kommer under neste kapittel;
    • de kom like bak oss;
    • etter a kommer b
    • brukt som adjektiv:
      • kommende slekter
  7. nå (til et visst punkt, en viss tilstand eller lignende)
    Eksempel
    • båten kom vel i havn;
    • de kom velberget over fjellet;
    • komme til enighet om noe;
    • komme til side 72 i boka;
    • komme på fote igjen;
    • komme til makten;
    • vi kommer ingen vei uten hjelp;
    • dette problemet kommer vi ikke forbi
  8. være utstyrt (med)
    Eksempel
    • bilmodellen kommer også med en større motorvariant
  9. få orgasme

Faste uttrykk

  • ikke komme på tale
    være uaktuelt
    • det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
  • kom an!
    skynd deg!
    bli med!
  • komme an på
    avhenge av
    • det kommer an på om jeg får fri den dagen
  • komme av
    ha sitt opphav i;
    skyldes
    • forsinkelsen kom av mye trafikk
  • komme borti
    1. støte borti;
      berøre
      • jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
    2. ha å gjøre med;
      få kontakt med
      • bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
  • komme for en dag
    bli avslørt;
    bli oppdaget
    • sannheten kom for en dag mange år senere
  • komme fram med
    vise, røpe
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme i gang
    begynne
  • komme opp i
    1. bli dratt inn i noe uten å ville det
      • hun kommer stadig opp i problemer
    2. bli trukket ut til å ha eksamen i
      • hele klassen kom opp i engelsk
  • komme opp med
    finne fram til, foreslå
    • de kom opp med mange gode ideer
  • komme over
    1. støte på;
      finne tilfeldig
      • de kom over et godt tilbud
    2. legge motgang eller krise bak seg
      • hun kom aldri over konkursen
  • komme på
    få en idé eller tanke;
    huske
    • dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på;
    • jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
  • komme seg
    bli bedre
    • åker og eng kom seg fort etter at det kom regn;
    • hun har kommet seg etter influensaen;
    • han har kommet seg i matte det siste året
  • komme seg fra
    lure seg unna noe
  • komme til livs
    få gjort ende på (noe eller noen)
    • vi må komme mobbingen til livs
  • komme til verden
    bli født
    • hun kom til verden i mai
  • komme til å
    1. om framtid: skulle (1), ville (2, 4)
      • hun kommer til å greie oppgaven
    2. slumpe;
      få mulighet til
      • han kom til å tenke på noe
  • komme ut
    1. bli utgitt
      • romanen kommer ut til høsten
    2. bli kjent
      • dette er konfidensielt og må ikke komme ut
    3. stå fram;
      fortelle andre at en er skeiv
      • han kom ut som homofil for mange år siden
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • komme ut for
    bli utsatt for
    • jeg kom ut for et uhell i går

Nynorskordboka 3545 oppslagsord

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Tyding og bruk

  1. eige, rå over, disponere
    Døme
    • ha både bil og hytte;
    • ha mykje pengar;
    • miste alt ein eig og har;
    • ha noko å by på;
    • ha noko å leve av;
    • ha noko å leve for;
    • ha makt;
    • ha høve til å ta ein tur;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha heile dagen føre seg;
    • ha tillit til nokon;
    • ha lykka med seg;
    • han var ung og hadde livet framfor seg
  2. vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
    Døme
    • fjellet har rund topp;
    • rommet har to dører;
    • løva har dusk på halen;
    • ha raudt hår;
    • ha gode evner;
    • ha sans for humor;
    • ha vyrdnad for noko;
    • ha grunn til å smile;
    • ha for vane;
    • ha medynk med nokon;
    • ha noko framandt over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noko;
    • ha vondt for å innrømme feil;
    • det har sin verdi å kjenne historia
  3. vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
    Døme
    • ha mann og barn;
    • ha korkje mor eller far;
    • ha gode vener
  4. lide av
    Døme
    • ha feber og influensa;
    • ha vondt i magen
  5. vere utsett for;
    oppleve, møte
    Døme
    • ha fint vêr;
    • ha ei roleg natt;
    • ha ei oppleving;
    • ha glede av noko;
    • ha motgang;
    • ha sorg;
    • ha eit uhell;
    • ha hastverk;
    • ha behov for noko;
    • slik vil ho ha det;
    • korleis har du det?
  6. få over til ny stad eller tilstand;
    føre, flytte
    Døme
    • ha nokon av stad;
    • ha noko på plass;
    • ha opp døra;
    • ha inn sauene;
    • ha ut kyrne;
    • ha seg heim;
    • ha på måling;
    • ha mjølk i kaffien
  7. vere pålagd eller oppteken med;
    vere nøydd eller pliktig til
    Døme
    • ha eksamen;
    • ha lekse;
    • ha geografi;
    • ha time;
    • ha vakt;
    • ha plikter;
    • ha selskap;
    • ha andre ting å tenkje på;
    • ha mykje å gjere;
    • ha noko å seie;
    • ha noko å dragast med
  8. halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte eller i ei viss stilling;
    ta vare på
    Døme
    • no har vi han;
    • no har eg det!
    • ha hendene i lomma;
    • ha døra attlaten;
    • ha noko i forvaring;
    • ha noko i fred;
    • ha noko for seg sjølv;
    • ha nokon kjær;
    • ha nokon mistenkt;
    • ha noko i tankane;
    • ha noko på samvitet
  9. bære på seg
    Døme
    • ha klede på seg;
    • ha sekk på ryggen
  10. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Døme
    • skulle ha noko for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • det er av sine eigne ein skal ha det!
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikkje ha noko av!
    • han gjev ikkje opp, det skal han ha
  11. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Døme
    • du har å lystre;
    • han har å gjere det han er sett til
  12. med visse verb i presens partisipp
    Døme
    • ha landbruksbøker ståande i bokhylla;
    • dei hadde drops liggjande i lomma
  13. brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
    Døme
    • ho har selt garden;
    • han hadde sove lenge;
    • ho hadde reist da eg kom;
    • han har gått heile dagen

Faste uttrykk

  • ha det
    brukt når ein tek avskil med nokon
    • ha det!, seier han og stryk på dør;
    • da får du ha det
  • ha det med å
    ha for vane å, bruke å
    • ho har det med å lage lister
  • ha det til
    tolke på ein bestemd måte
    • dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
  • ha for seg
    drive med, ta opp, drøfte, behandle
    • kva galskap kan dei ha for seg?
  • ha noko etter nokon
    arve, overta
    • det gode humøret har eg etter mor mi
  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • ha seg
    1. skaffe seg;
      sørgje for å få
      • ha seg ein pause;
      • han ville ha seg ei hytte
    2. henge saman;
      forklarast
      • korleis kan det ha seg?
    3. kose seg;
      ha seksuell omgang
      • dei drakk vin og hadde seg
  • kunne ha det så godt
    lide for noko ein har gjort
    • når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
  • vite kor ein har nokon
    vite kva ein kan vente av nokon
    • det er vanskeleg å vite kor ein har dei

ha 1

symbol

Tyding og bruk

symbol for hektar
Døme
  • jordstykket er på 100 ha

ha 3

interjeksjon

Opphav

jamfør norrønt há

Tyding og bruk

i uttrykk for kjensleutbrot
Døme
  • ha! kor fin han er!

Faste uttrykk

  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha

mykje 1

adjektiv

Opphav

av mykjen; jamfør meir og mest

Tyding og bruk

  1. som finst i stor mengd eller i sterk grad
    Døme
    • mykje bær;
    • mykje snø;
    • mykje arbeid;
    • setje mykje pris på noko;
    • blir det mykje bry for deg?
    • det fekk du ikkje mykje glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengd, stor del (av);
    mange (ting)
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • dobbelt så mykje;
    • ho seier ikkje så mykje;
    • det fekk du ikkje mykje att for;
    • kor mykje kostar genseren?
    • kor mykje er klokka?
    • mykje av pengane var borte
  3. brukt som adverb: i høg grad;
    sterkt, ofte
    Døme
    • arbeide mykje;
    • ete for mykje;
    • det varierer mykje;
    • vi omgåst mykje;
    • takk så mykje!
    • han har vore her mykje i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb: i høg grad, svært
    Døme
    • mykje stor;
    • mykje meir;
    • eg vil mykje heller vere heime
  5. brukt i streng og irettesetjande tiltale
    Døme
    • no kjem du, så mykje du veit det!

Faste uttrykk

  • for mykje av det gode
    for stor mengd av noko ein i utgangspunktet har lyst på eller ynskjer seg
    • å ete ei heil konfekteske åleine er for mykje av det gode
  • for mykje og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
  • gjere mykje av seg
    gjere seg svært synleg
    • dei gjer mykje av seg i nabolaget;
    • han var stille og gjorde ikkje så mykje ut av seg
  • ha mykje å seie
    vere viktig eller ha stor innverknad;
    spele ei stor rolle
    • ho har mykje å seie i nabolaget;
    • arbeidet hennar har hatt mykje å seie for vitskapen;
    • det har mykje å seie at barna trivst i barnehagen
  • mangt og mykje
    mange ulike ting
    • dei prata om mangt og mykje
  • mykje godt
    om eldre forhold: nest beste skulekarakter;
    forkorta M
  • mykje skrik og lite ull
    1. mykje strev utan nyttig resultat
      • det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
    2. mykje oppstyr utan særleg grunnlag
      • oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
  • mykje til kar
    dugeleg (1);
    ein grepa kar
    • sjølv om han var kaptein, var han ikkje mykje til kar
  • mykje vil ha meir
    har ein mykje, vil ein ofte ha meir
    • han tente over ti millionar i året, men mykje vil ha meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
    • han arbeider ikkje lenger overtid, så mykje meir som han må ha tid til å vere med familien
  • så mykje som
    brukt saman med nekting: eingong (3)
    • ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han;
    • han gjekk utan så mykje som eit farvel

mang

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr og III ein

Tyding og bruk

  1. ei(n) eller eitt av fleire
    Døme
    • det hende mang ein gong;
    • mang ein dag;
    • vi har hatt mang ei triveleg stund;
    • han har teke mangt eit tungt tak
  2. i nøytrum: talrike ting, mykje (ulikt)
    Døme
    • mangt og mykje;
    • mangt anna;
    • ha mangt å lære
  3. i fleirtal: talrike, atskillege, ikkje så få
    Døme
    • mange gonger, år;
    • mange andre
    • mykje (1
      • mange pengar;
      • mange takk!
    • substantiv:
      • vi vart mange til bords

utskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1, 1)

Tyding og bruk

kopiert utdrag;
kopi, avskrift
Døme
  • be om utskrift av protokollen;
  • ha ei utskrift av artikkelen

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær;
    motsett liten (1);
    jamfør større, størst
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk;
    • ein stor familie;
    • eit stort smil
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • gjere nokon ei stor teneste;
    • ikkje ete stort
    • brukt som adverb
      • han gledde seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noko;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • selje og kjøpe i stort
  3. brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
    Døme
    • eit stort beløp;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Døme
    • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
    • det store spørsmålet er …;
    • dra opp dei store linjene;
    • i store drag;
    • ei stor glede
  5. Døme
    • ha store tankar om nokon eller noko
  6. Døme
    • bruke store ord
  7. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
  8. dugande, vidkjend
    Døme
    • ho har vorte ein stor forskar;
    • ein stor idrettsutøvar
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noko stort av henne
  9. ordentleg, retteleg
    Døme
    • du er ein stor tosk;
    • han var ein stor unge all sin dag
  10. fin, flott
    Døme
    • ikkje vere stort van;
    • halde ein stor middag
  11. full, heil;
    fullstendig
    Døme
    • den store kjærleiken;
    • det store tomrommet
  12. Døme
    • vere stor nok til å vedgå ein feil
  13. brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
    Døme
    • du store Gud!
    • du store verda!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • i det store og heile
    for det meste;
    til saman;
    alt i alt, stort sett
    • i det store og heile var festivalen ein suksess
  • ikkje stort anna
    ikke særlig mer;
    nesten berre
    • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
  • ikkje stort over
    ikkje særleg meir enn
    • ho kan ikkje vere stort over 20 år;
    • det kan ikkje vere stort over 20 grader
  • sjå stort på
    vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
    vere mild og overberande
    • sjå stort på det
  • store og små
    vaksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
  • stort sett
    vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
    vanlegvis
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
  • vere stor på det
    vere kry eller overlegen

lang 2

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Tyding og bruk

  1. som har ei viss lengd;
    som har etter måten stor lengd
    Døme
    • ha langt hår;
    • eit langt tau;
    • leggje ut på ei lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange steg
  2. om person: høg (1, 1)
    Døme
    • dei er begge lange og tynne;
    • han er lengre enn eg
  3. Døme
    • dei har lange bukser;
    • ho var kledd i ein lang, blå kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennest langvarig
    Døme
    • ei lang stund;
    • ein fire timar lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i andletet
    få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • dagen lang
    heile dagen
    • ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang ein er
    falle med kroppen rett ut
    • han fall så lang han var
  • få lang nase
    bli narra
  • ha lang lunte
    1. vere roleg og tolmodig
    2. vere sein til å oppfatte noko
  • ha lange fingrar
    vere tjuvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • ho har vore sjuk i lange tider
  • i lengre tid
    temmeleg lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • vere snill som dagen er lang
    vere veldig snill

høgtflygande

adjektiv

Opphav

av høg (2

Tyding og bruk

  1. som flyg høgt
    Døme
    • sende opp høgtflygande ballongar
  2. som er særs æregjerrig, ambisiøs;
    Døme
    • ha høgtflygande planar for framtida

høgreist

adjektiv

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. som er bygd høgt;
    som ragar høgt
    Døme
    • ei høgreist bygning;
    • eit høgreist grantre
  2. som er høg og rank
    Døme
    • ei høgreist kvinne;
    • ha ei høgreist framtoning