Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
40 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

guddom

substantiv hankjønn

Opphav

av gud og -dom

Betydning og bruk

  1. gud eller gudinne
    Eksempel
    • kristenhetens guddom;
    • norrøne guddommer;
    • en allvitende guddom;
    • bli ett med guddommen
  2. det å være gud;
    det som gjelder Gud og Guds vesen;
    guddommelig natur
    Eksempel
    • med guddoms makt;
    • Kristi guddom
Artikkelside

hellig

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opprinnelig av et germansk substantiv haila ‘lykke, lykkebringende’, jamfør norrønt heill; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig
Artikkelside

unitarisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kristen trosretning som framholder læren om Guds enhet, men forkaster dogmene om treenigheten og Kristi guddom
Artikkelside

soldyrking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å dyrke sola som guddom;
  2. det å være ivrig etter å sole seg;
Artikkelside

soltilbeder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som tilber sola som guddom;
  2. person som er glad i å sole seg;
    Eksempel
    • stranda var full av soltilbedere
Artikkelside

soldyrker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som dyrker sola som guddom
  2. person som er ivrig etter å sole seg
Artikkelside

soldyrkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å dyrke sola som guddom;
  2. det å være ivrig etter å sole seg;
Artikkelside

slaktoffer

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk Schlachtopfer

Betydning og bruk

  1. dyr eller menneske som blir slaktet som offer (1) til en guddom
  2. enkel oppgave;
    lett bytte
    Eksempel
    • laget framstår som et slaktoffer i serien
Artikkelside

sonoffer

substantiv intetkjønn

Opphav

av sone (2

Betydning og bruk

offer som skal gjenopprette et brutt forhold mellom en guddom og mennesker
Artikkelside

åpenbaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Offenbarung

Betydning og bruk

  1. religiøs opplevelse der en guddom åpenbarer seg;
    visdom som en guddom har åpenbart for menneskene
    Eksempel
    • få en åpenbaring fra Gud;
    • åpenbaringene i Koranen;
    • lese Johannes’ åpenbaring i Bibelen
  2. plutselig opplevelse av å forstå eller innse noe
    Eksempel
    • det har vært en liten åpenbaring å oppdage alle mulighetene i distriktet
  3. eksepsjonelt god eller fin
    Eksempel
    • sangstemmen hans er en ren åpenbaring
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

guddom

substantiv hankjønn

Opphav

av gud og -dom

Tyding og bruk

  1. gud eller gudinne
    Døme
    • ein allvitande guddom;
    • bli eitt med guddomen;
    • tru på guddomar som overstyrande makter
  2. det å vere gud;
    det som gjeld Gud og Guds vesen;
    guddomeleg natur
    Døme
    • guddoms kraft;
    • med guddoms velde;
    • Jesu guddom
Artikkelside

upersonleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er eller gjeld ein person
    Døme
    • ein upersonleg guddom;
    • aksjeselskap er upersonlege skatteytarar
  2. som er utan særpreg og personlegdom (3);
    nøytral, tam
    Døme
    • skrive i ein upersonleg stil;
    • alt er så upersonleg i kontorbygget
  3. om (del av) språkleg uttrykk: som ikkje er knytt til eit eigenleg subjekt, men kan vere eller ha eit formelt subjekt
    Døme
    • 'det snør' er eit upersonleg uttrykk
Artikkelside

unitarisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kristen trusretning som held fast ved trua på éin guddom, men vrakar dogma om treeininga og Kristi guddom
Artikkelside

soltilbedar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som tilber sola som guddom;
  2. person som er glad i å sole seg;
    Døme
    • norske soltilbedarar i Syden
Artikkelside

soldyrkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som dyrkar sola som guddom
  2. person som er ivrig etter å sole seg
Artikkelside

slaktoffer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Schlachtopfer

Tyding og bruk

  1. dyr eller menneske som blir slakta som offer (1) til ein guddom
  2. enkel oppgåve;
    lett bytte
    Døme
    • laget vart slaktoffer i serien
Artikkelside

offergåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gåve ein ofrar til ein guddom
Døme
  • bere fram offergåver til gudane;
  • offergåvene frå gudstenesta går til ungdomsarbeidet
Artikkelside

offer

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt offr; av ofre

Tyding og bruk

  1. gåve til ein guddom
    Døme
    • bere fram eit offer for Herren
  2. frivillig pengegåve frå kyrkjefolket til eit visst føremål;
    jamfør kollekt (1)
    Døme
    • offeret denne søndagen går til ungdomsarbeidet
  3. sjølvgløymande handling
    Døme
    • fedrelandet krev dette offeret av oss;
    • det var ikkje noko stort offer å slutte å røykje
  4. person som må bøte eller lide, ofte for handlingane til andre;
    Døme
    • han vart offer for eit mord;
    • ho var offer for intrigar på jobben;
    • læraren såg seg ut eit offer til leksehøyringa
Artikkelside

inkarnasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå seinlatin incarnatio, av latin incarnare; jamfør inkarnere

Tyding og bruk

  1. lekamleggjering, personifisering av ein idé eller eigenskap
    Døme
    • han var sjølve inkarnasjonen av hat og djevelskap
  2. det at ein guddom viser seg i form av eit menneske eller eit dyr
Artikkelside

inkarnere

inkarnera

verb

Opphav

frå latin incarnare, av in- og caro ‘kjøt’; jamfør in-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han inkarnerer amerikanske kjerneverdiar
    • brukt som adjektiv
      • ho er den ikarnerte vondskapen
  2. om guddom: framstå som menneske
    • brukt som adjektiv
      • den inkarnerte Kristus
Artikkelside
Side 1 av 3