Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
39 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
gløgg
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
svensk
;
beslektet
med
gløde
Betydning og bruk
varm drikk av rødvin, brennevin eller vann tilsatt sukker, krydder, mandler og rosiner som drikkes i juletider
Artikkelside
gløgg
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gløggr
Betydning og bruk
som ser, tenker og forstår raskt
;
skarp, oppvakt, intelligent
Eksempel
en gløgg jente
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skarpr
Betydning og bruk
som skjærer godt
;
med kvass kant eller spiss
Eksempel
en
skarp
kniv
;
skarpe
klør
;
en
skarp
fjellrygg
spiss, brå
Eksempel
en
skarp
vinkel
;
skarpe
svinger
klar og tydelig
;
markert
Eksempel
skarpe
ansiktstrekk
;
et
skarpt
fotografi
;
trekke en
skarp
grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende
;
gjennomtrengende
;
blendende, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Eksempel
skarp
vårluft
;
en ost med
skarp
lukt
;
snakke med
skarp
stemme
;
skarpt
lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Eksempel
flate jorder med
skarp
jord
om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart
;
god
Eksempel
ha
skarpt
syn
;
ha et
skarpt
øre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Eksempel
hun var den skarpeste i klassen
hard, streng, nådeløs
;
kvass
(
2
II
, 5)
Eksempel
få skarp kritikk
;
gi en
skarp
irettesettelse
;
være under
skarp
bevoktning
;
det var
skarp
konkurranse mellom dem
brukt som
adverb
:
se
skarpt
på noen
som har prosjektil
Eksempel
skarpe
skudd
brukt
som substantiv
:
skyte med
skarpt
rask, hurtig
Eksempel
en
skarp
seilas
;
det gikk i
skarpt
trav
Faste uttrykk
en skarp en
dram med sterkt brennevin
ta seg en skarp en
gjøre det skarpt
prestere svært godt
hun gjorde det
skarpt
til eksamen
ikke den skarpeste kniven i skuffen
ikke blant de klokeste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
han er kjent for sin skarpe tunge
skarpt føre
skiføre med hard, grovkornet snø
Artikkelside
klartenkt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som tenker klart
;
gløgg
(
2
II)
Eksempel
en klartenkt medarbeider
;
klartenkt og presis framstilling
Artikkelside
gløgghet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
gløgg
(
2
II)
Eksempel
oppgaven krever både gløgghet og styrke
Artikkelside
kløktig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har eller viser
kløkt
;
gløgg
(
2
II)
,
lur
(
4
IV
, 1)
Eksempel
et
kløktig
hode
;
et
kløktig
råd
Artikkelside
oppvakt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
jamfør
vakt
(
2
II)
Betydning og bruk
våken
(2)
,
gløgg
(
2
II)
,
kvikk
(2)
Eksempel
et
oppvakt
barn
Artikkelside
gløgging
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gløgg
(
2
II)
person
;
smarting, skarping
Artikkelside
glup
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
nynorsk
glupe
‘snappe, sluke’, opprinnelig ‘glupsk’
Betydning og bruk
flink, smart, gløgg, intelligent
Eksempel
stille glupe spørsmål
;
hun er den glupeste i familien
Artikkelside
kvikk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kvikr
‘levende, kvikk’
Betydning og bruk
livlig, rask
Eksempel
en
kvikk
unge
;
spille en
kvikk
vals
brukt som adverb:
la det gå litt kvikt!
gløgg, snartenkt
Eksempel
et kvikt hode
;
være
kvikk
i replikken
bevegelig, flytende
;
jamfør
kvikkleire
og
kvikksand
Artikkelside
Nynorskordboka
26
oppslagsord
gløgg
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
;
samanheng
med
glø
Tyding og bruk
varm drikk av raudvin, brennevin eller vatn tilsett sukker, krydder, rosiner og mandlar som ein drikk i jula
Artikkelside
gløgg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gløggr
Tyding og bruk
skarp og snar til å tenkje og forstå
;
skarp, intelligent, lærenem
Døme
gløgge elevar
nøyen
,
grannsam
,
var
(
3
III)
Døme
ei gløgg vekt
kjenslevar
;
tilbakehalden
,
blyg
Døme
kom inn, ikkje ver gløgg!
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skarpr
Tyding og bruk
som skjer godt
;
med kvass kant eller spiss
Døme
ein skarp kniv
;
skarpe klør
spiss, brå
Døme
eit skarpt hjørne
;
ein skarp sving
klar og tydeleg
;
markert
Døme
skarpe andletsdrag
;
eit skarpt fotografi
;
dra ei skarp grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande
;
gjennomtrengjande
;
blendane, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Døme
skarp vårluft
;
ein ost med skarp lukt
;
ho hadde ei skarp røyst
;
ein morgon med skarpt lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Døme
ein furumo med skarp jord
om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart
;
god
Døme
ha skarpt syn
;
ha eit skarpt øyre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Døme
dei skarpaste forskarane
hard, streng, nådelaus
;
kvass
(
2
II
, 5)
Døme
få skarp kritikk
;
gje ei skarp irettesetjing
;
vere under skarpt oppsyn
;
det vart ei skarp tevling
brukt som
adverb
:
sjå skarpt på nokon
som har prosjektil
Døme
skarpe skot
brukt som
substantiv
:
skyte med skarpt
kvikk, rask
Døme
det gjekk i skarpt trav
Faste uttrykk
ein skarp ein
dram med sterkt brennevin
ta seg ein skarp ein
gjere det skarpt
prestere svært godt
han gjorde det skarpt til eksamen
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
skarpt føre
skiføre med hard, grovkorna snø
Artikkelside
åtgåar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som
åtgår
;
observatør
Døme
han var ein skarp åtgåar og gløgg granskar
Artikkelside
tøk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tǿkr
‘takande’
;
av
ta
Tyding og bruk
snar til å oppfatte
;
lærenæm
,
gløgg
(
2
II
, 1)
;
tiltaksam
,
dugande
(1)
Døme
ein tøk unge
;
vere tøk til å skjøne alt nytt
som etterledd i ord som
framtøk
tiltøk
Artikkelside
sløg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
slǿgr
Tyding og bruk
som er
gløgg
(
2
II
, 1)
og
listig
;
lur, slu
Døme
ein sløg kar som ikkje er lett å lure
dugande, klok
Artikkelside
lure
1
I
lura
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
luren
‘lure på, bedra’
Tyding og bruk
vente på eit høve
;
halde seg skjult og lytte
eller
sjå etter noko
Døme
katten ligg og lurer på fuglane
;
det lurer farar kvar ein går
spekulere eller gruble på noko
Døme
eg lurer på kor gammal ho er
tvile
(1)
Døme
no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
gå fram på ein listig
eller
gløgg måte
;
smette
(
2
II)
,
snike
(
1
I)
Døme
lure seg til å gjere noko
;
dei lurte seg unna dugnaden
;
vi lurte oss forbi vakta
narre
,
bedra
(1)
,
snyte
(
2
II
, 2)
Døme
der lurte du han godt!
eg vart lurt for vekslepengane
;
vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside
oppfinnsam
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
gløgg til å
finne på
;
iderik, rådsnar
Døme
vere oppfinnsam og snartenkt
Artikkelside
fremmeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
framarliga
;
samanheng
med
fremre
og
fram
Tyding og bruk
tidleg utvikla, mogen, gløgg
;
veslevaksen
Døme
fremmelege
barn
Artikkelside
oppvakt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
vakt
(
2
II)
Tyding og bruk
gløgg
(
2
II
, 1)
,
kvikk
(2)
,
vaken
(2)
Døme
ei oppvakt lita jente
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100