Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

forlike

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gjøre lik’; av for- (2

Betydning og bruk

få til å bli enige;
Eksempel
  • forlike de stridende parter
  • brukt som adjektiv
    • bli forlikte om saken;
    • de var venner og vel forlikte

Faste uttrykk

  • forlike seg
    gjøre forlik;
    slutte fred;
    bli enig
    • partiene har vanskelig for å forlike seg;
    • jeg har forliket meg med situasjonen

samd

adjektiv

Opphav

av nynorsk semje ‘forlike’; jamfør semjast ‘bli enige’

Betydning og bruk

som har samme mening;
Eksempel
  • bli samde om noe

mediere

verb

Opphav

fra latin ‘være i midten’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kunsten kan mediere mellom vitenskap og religion
  2. Eksempel
    • mediere en livshistorie

forlike seg

Betydning og bruk

gjøre forlik;
slutte fred;
bli enig;
Eksempel
  • partiene har vanskelig for å forlike seg;
  • jeg har forliket meg med situasjonen

forsone

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og sone (2

Betydning og bruk

bli enige, komme overens;
Eksempel
  • ektefellene ble forsonet;
  • forsones med søsknene sine
  • brukt som adjektiv
    • holde et forsonende innlegg;
    • en forsonende samtale

Faste uttrykk

  • forsone seg med
    slå seg til ro med;
    avfinne seg med, akseptere
    • forsone seg med skjebnen sin

forlik

substantiv intetkjønn

Uttale

fårˋlik; fårliˊk

Opphav

fra lavtysk; av forlike

Betydning og bruk

Eksempel
  • slutte forlik;
  • inngå forlik;
  • møtet endte i forlik

forene

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og ene (3

Betydning og bruk

  1. slå sammen
    Eksempel
    • forene kreftene sine
    • brukt som adjektiv
      • med forente anstrengelser;
      • en forenende kraft
  2. Eksempel
    • forene det nyttige med det behagelige;
    • gudstro og ateisme lar seg ikke forene
  3. gjøre enig;
    forlike
    Eksempel
    • forene de stridende partene
    • brukt som adjektiv
      • De forente nasjoner (FN)

Nynorskordboka 8 oppslagsord

forlike

forlika

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere lik’; av for- (2

Tyding og bruk

få til å bli samde;
Døme
  • forlike partane
  • brukt som adjektiv
    • dei er vener og vel forlikte

Faste uttrykk

  • forlike seg
    gjere forlik;
    slutte fred;
    bli samd
    • han greier ikkje å forlike seg med familien;
    • etter årevis med konflikt har rivalane endeleg forlikt seg

mediere

mediera

verb

Opphav

frå latin ‘vere i midten’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • mediere motstridande meiningar
  2. Døme
    • mediere sanninga

forlike seg

Tyding og bruk

gjere forlik;
slutte fred;
bli samd;
Sjå: forlike
Døme
  • han greier ikkje å forlike seg med familien;
  • etter årevis med konflikt har rivalane endeleg forlikt seg

foreine

foreina

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og eine (3

Tyding og bruk

Døme
  • foreine partane

sone 2

sona

verb

Opphav

frå lågtysk av sone ‘vederlag’

Tyding og bruk

  1. gjere bot for, bøte for
    Døme
    • sone syndene sine
  2. Døme
    • sone (for) det andre har gjort;
    • sone ein dom på fem år

semje 2

semja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt semja

Tyding og bruk

  1. få til å samsvare;
    Døme
    • ho samde dei i hop att
  2. måte i hop, til

Faste uttrykk

  • semje seg
    venje seg til å leve saman

forsone

forsona

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og sone (2

Tyding og bruk

bli samde, kome overeins;
  • brukt som adjektiv
    • halde eit forsonande innlegg;
    • ei forsonande samtale

Faste uttrykk

  • forsone seg med
    slå seg til ro med;
    finne seg i, akseptere
    • forsone seg med lagnaden

forlik

substantiv inkjekjønn

Uttale

fårˋlik; fårliˊk

Opphav

frå lågtysk; av forlike

Tyding og bruk

Døme
  • gjere forlik;
  • eit forlik var å føretrekkje for begge partar