Bokmålsordboka
mediere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mediere | medierer | medierte | har mediert | medier! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mediert + substantiv | mediert + substantiv | den/det medierte + substantiv | medierte + substantiv | medierende |
Opphav
fra latin ‘være i midten’Betydning og bruk
Eksempel
- mediere en livshistorie